Jeg planlegger en garasje og vurderer å støpe et mellometasje for andre etasje. Spennvidden vil bli ca. 6,1m frittbærende og ca. 20cm tykk. (dette skal en konstruktør regne på)
Som et alternativ til Plannjas combideck vurderer jeg å forme med celleplast med hullingar som da støpes fast.

Spørsmålet er da hvordan man gjør med porten som skal henges opp i taket. Kan man feste lekter under celleplasten med lange skruer som da støpes inn i betongen for å feste porten i? Denne løsningen bør fungere for lektpanel som jeg deretter setter gips på. Men spørsmålet er om det holder for porten?
 
Det ble litt tullete tidligere det skal selvfølgelig være ca 30cm tykt hvelv.

Men etter litt mer googling så fant jeg noe som ble kalt "TW-hvelvet" som jeg ikke hadde hørt om tidligere, men det virker lovende. Noen som har hørt om dette? (kan jo hete noe annet kommersielt.)
http://biphome.spray.se/thomas.wellander/

Det er egentlig ikke merkeligere enn at man i mitt tilfelle skulle forme med cellplast og utgravinger med C/C 60 cm for dragerne. Lignende er gjort på huset over en liten kjellerdel fast med fire dragere C/C ca 2m og tykkere plate ca 15cm. Fordelen ville jo være at egenvekten holdes nede samt at mengden betong reduseres betydelig, dog blir det vel mer armering og cellplast som kreves.
 
  • Liker
robert_m
  • Laddar…
Jeg har oppdaget at Träullit eller tilsvarende er ganske praktisk. Platene kan legges ut og utgjør deretter innertak i garasjen, på med armering og til slutt tar man dit betongbil og fyller oppå. Som bonus blir det akustikkdempende i garasjen.
 
Det høres jo smidig ut!
Har du egen erfaring med dette og i så fall hvor kjøpte du det?
Jeg har ikke hørt om det tidligere.
 
Jeg sjekket litt på produsentens nettside og det ser jo utvilsomt ut til å være en passende løsning, i alle fall for overflaten i taket. Men jeg tror ikke at man kan feste en port i det, så den delen av problemstillingen gjenstår.

Er det noen som har erfaring med mitt forslag om å bruke lange skruer gjennom celleplast/treullit og opp i betonghvelvet?
Eller noen andre som for den saks skyld har synspunkter på forslaget. Tanken er at den lange skruen støpes fast, og da burde vel den sitte skikkelig godt?
 
  • Liker
robert_m
  • Laddar…
Jeg laget en rask skisse over forslaget på bjelkelaget med en ramme rundt. Det kan kanskje bli litt lettere å forstå hvordan jeg mener.

3D-skisse av et bærende gulvlag: grå veggstruktur, blå cellplast, og grønt støpt dekke med bjelker. Viser byggkomponenters plassering og samspill. 3D-skisse av bjälkelag med grønn, blå og grå fargekode. Grå: lettklinkervegg, blå: cellplast/treullit, grønn: støpt bjelkelag.

Grått er lettklinkerveggen med utsparing for mellombjelkelagets "kantbjelke".
Blått er celleplast (eventuelt treullit underst) som blir den kvarsittende formen.
Grønt er det støpte hvelvet inkl. "bjelker".
 
Det går jo med ganske lange skruer i så fall, pluss lang borr for å få hull. Skulle nok i så fall satse på å bore rett gjennom, dra gjengestang med (evt. forsenket) mutter på oversiden.

Hvis man begynner med et innertak av treullit, kan man i så fall henge opp skinnen til skyveporten uten selve porten (for vektens skyld) med gjennomgående bolt som najas fast i armeringsjernene?

Alternativ tre: Lage hull i formen og slippe ned noen klosser av betong ned til innertaket for å bolte porten i. Det er nok mest framtidssikkert også om man vil bytte port til en med litt annen dimensjon på feste.
 
Søk etter filigranbjælkelag så finner du løsningen :)
 
Takk for svarene!

Jeg ser på flere alternativer for etasjeskillere, bl.a. filigran, hulldekke, lettklinker etc.

Felles for disse er at det kreves kran for å få dem på plass, og det er litt trangt å komme inn på tomten. Av denne grunn ville en permanent forskaling vært enklere å få til. (Fra akkurat den synspunktet, ellers blir det ganske mye mer arbeid.)

Når det gjelder skruelengden, avhenger det litt av hvor tykk den nederste celleplasten er, hvis man fester i bjelkene.
Naja fast gjengestang som man slipper ned gjennom celleplasten er jo en idé som kan funke.

Hvis man velger løsningen med celleplastforskaling, må man ha en slags "forskaling" under som kan understøttes. Denne kan bestå av lekter, eventuelt lystpanel, som da også blir en del av den permanente forskalingen og kan fylle en annen funksjon når det er ferdigstøpt.

Jeg vet at jeg kanskje er ute og sykler i blå pyjamas, men det er gøy å utforske litt egne tanker om løsninger! Det er jo halve moroa med å bygge! :)
 
Kan du ikke bare lage en vanlig bue og lage en trekonstruksjon som du river og bygger huset med senere...sånn gjorde jeg med mitt forrige hus og fikk veldig lite spill....
 
Enk Projektet skrev:
Kan du ikke bare lage en vanlig bue og lage en treform som du river og bygger huset med siden...så gjorde jeg med mitt forrige hus og fikk veldig lite spill....
Ja, tanken er jo å redusere spillet for på den måten å holde totalkostnaden nede. Siden jeg kommer til å gjøre det meste arbeidet selv (og jeg har visstnok lav timepris ifølge min kone... :) ) så gjør det ikke like mye om det resulterer i litt merarbeid.

Hvordan laget du formen? Råspont som deretter ble brukt til taket? Hadde du i så fall plast imellom eller hvordan løste du kontaktflaten mot betongen?

Hvis mitt forslag viser seg å holde, så reduseres betongmengden fra 16,5m3 til 9,6m3, hvilket handler om omtrent 10kkr. Så kommer selvfølgelig armering i begge tilfeller (selv om mengde og type vil variere) samt celleplast/form. Så det er jo ikke gitt hva som blir billigere.

Foreløpig er jeg i prosjekteringsfasen av garasjebyggingen, se http://www.byggahus.se/forum/smahus...231268-garage-i-sluttning-med-ovanvaning.html
Hittil har jeg kun hentet inn pris på lettklinkerbue og det havnet på drøyt 50kkr inkl. transport og montering. Min forhåpning er å kunne komme under dette, helst ned mot 30-35kkr.
 
Jeg brukte OSB som jeg plastet og gjenbrukte...45x95 eller 45x120 som lekter og støtte...
Cellplast med 30 cm mellomrom som ble armert med 12 mm jern tror jeg...platen ble 8-9 cm pluss cellplastens tykkelse...sjekk med en konstruktør angående målene....
 
Så om jeg forstår deg rett så har du gjort det jeg funderer på!?

Hvor lang spenning klarte du med den løsningen?
 
Mitt var 5m spennvidde men har du en konstruktør som er vant med betongløsninger så fikser han det lett...
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.