OM man nå skulle få for seg å støpe egne betongrør... hvordan gjør man da?
Hva bruker man som stamme, som så kan fjernes fra hulrommet?
Jeg vet, det finnes ferdige betongrør osv osv, men jeg blir nysgjerrig likevel.
Hva bruker man som stamme, som så kan fjernes fra hulrommet?
Jeg vet, det finnes ferdige betongrør osv osv, men jeg blir nysgjerrig likevel.
Hva har du for krav til sluttresultatet og hvilke dimensjoner ser du for deg? Lettest er selvfølgelig å ta et annet rør som støpeform, plast, eller papp rør kanskje er lettest? Ellers går det jo alltid an å bygge form med formbord som festes på en reisverk som er rund.
Hva skal du bruke dem til? Og det er rør du skal lage og ikke betongringer/brønnringer? Betongrør ble laget "stående" bl.a. i maskiner med en løs metallfot i bunnen av formene hvor betongen vibreres så hardt at kjernen, oljes før hver støping, kan tas bort direkte etter at de er vibrert, kjernen trekkes rett ned i et rom under maskinen. Etter at de har herdet over natten bankes metallfoten bort. Betongringer/brønnringer ble laget på lignende måte. Men det var en beskrivelse av hvordan de masseproduseres, det fantes sikkert en mer manuell produksjon før maskintiden.
Man kaster inn og fordeler deretter med en jernstang/rør samtidig som det roterer.
Det jeg beskrev var metoden på 70-tallet i Sverige, deretter ble betongrørene erstattet av "plast" i forskjellige former.
Det jeg beskrev var metoden på 70-tallet i Sverige, deretter ble betongrørene erstattet av "plast" i forskjellige former.
Produseres fortsatt mengder med betongrør og brønner selv om plasten har større markedsandel nå enn på 70-tallet.A AndersS skrev:
Trodde faktisk at alle rør i Sverige var erstattet av "plast" har ikke sett noen de siste 20 årene, men det finnes kanskje i de groveste dimensjonene. Fortell gjerne mer da jeg laget brønnbunner og trekammarbrønner mellom militærtjenesten og videre skole en gang i tiden.
I prinsippet er alle stammer for overvann og avløp i betong samt tilhørende brønner. Det blir billigst sånn da man kan gjenfylle med hva som helst. Plast krever finere materiale og er mer sensitiv for dårlig pakking under.A AndersS skrev:
Med betongen så vet man også omtrent hvor lang levetid den har i store nettverk, plasten er ikke like godt utprøvd ennå. Samt at det er lettere å reparere betongledninger uten spesialutstyr.
Vet ikke riktig om jeg er enig i det med hva som er vanligst. Det varierer stort med tanke på hvem ledningseieren er. Jeg vet at trafikverket oftest legger betong men på mitt jobb (Karlskrona kommune) legger vi nesten utelukkende plastrør.P Prodigys skrev:I prinsippet er alle stammer for overvann og avløp i betong samt tilhørende brønner. Blir billigst slik da man kan etterfylle med hva skit som helst. Plasten krever finere materiale og er mer følsom for dårlig pakking under.
Med betongen så vet man også omtrent hvor lang levetid det har i store nett, plasten er ikke like godt prøvd enda. Samt at det er lettere å reparere betongledninger uten spesialgreier.
Jeg kan være enig med deg om at betongen er bedre der det er høyere belastning på rørene, betongens store ulempe er følsomheten for svoveldioksid som dannes i spillvannsnett.
Kanskje det stemmer, jeg gikk bare på hva jeg har sett. I de kommuner hvor jeg har vært i kontakt med rør og brønner har alt i gater som er 400ø eller større vært betong.N NoOne2k skrev:
Klikk her for å svare