12.063 lest ·
39 svar
12k lest
39 svar
Stolper terrasse - har jeg dummet meg ut fullstendig?
Både AB og B er over bakken, så ingen forskjell. B brukes vanligvis for ferdige snekkerier av furu, mens AB er for panel, bord, lekter, terrassebord mm. A hadde vært å foretrekke da den er vanligst for stolper, men siden du skal ha det over bakken er det litt overkill uansett.A Amrich skrev:
Ser ut som du har nedsenket bjelkelag? Siden ingen festelekter hviler på bjelkelaget på tidligere bilde.
Overordnet så er knapt akrylatmaling, som ofte brukes til hus, å foretrekke på stolper der man maler alle fire sider. Og skal man likevel male en stolpe på alle fire sider med akrylatmaling, bør snekkermaling velges.Johan Gunverth skrev:
Jeg har grunnet med indstriprimer, typ Caparols Unigrund eller Biltemas snickerigrund. Denne biter seg fast i virket ordentlig. Det har holdt i 25 år på de eldste trykte snekkeringene jeg har malt. Sikkert sterkere impregnering på den tiden, men prinsippet er det samme. Hva du maler på grunnlaget spiller mindre rolle. Velg samme fargetype som til huset.
De trykte laminatpostene er allerede uttørkede og burde kunne males direkte. Tørk av dem med noe løsemiddel, typ white spirit eller T-sprit først. Det kan finnes "fete" rester på dem.
Ja det stemmer, gulvreglene er på samme nivå som fremre bjelkelaget. Bygget av tidligere eier og ser ok ut.K kniv skrev:Både AB og B er over bakken, så ingen forskjell. B brukes vanligvis for ferdige snekring av furu mens AB er for panel, bord, lekter, terrassebord mm. A hadde vært å foretrekke da den er vanligst for stolper, men da du skal ha det over bakken er det litt overkill uansett.
Ser ut som du har nedsenket bjelkelag? Ettersom ingen skruereglar hviler på bjelkelaget på tidligere bilde.
Spiller det virkelig ingen rolle om jeg tar B eller AB? Bildet nedenfor er fra treguiden som gjorde meg litt usikker. Er det bare overflaten på NTR B som er impregnert? I mitt tilfelle er det endetreet nederst på stolpen som blir mest utsatt.
Rart at det finnes limtrestolper i A og AB men ikke i A da det anbefales for stolper?
Det kan variere stort, foreldrene har en terrasse som er over 30 år, ikke trykket og den sitter lavt nede. Men har eget tak. Ingenting der har råtnet.S Stefan1972 skrev:
Jeg ville personlig ikke begynne å gjøre om på dette stadiet... Jeg ville ha kjørt på og tatt smellen senere, som jo kan være tiår frem i tid... Jeg ville prøvd å få linolje der i bunn så den kan suge inn i endestykket. Jeg ville kanskje prøvd å få dit tjære også.
Kanskje ville det vært lettere å gjøre noe med takutstikket, f.eks. om det ikke allerede har, installere renne og rør som gjør takutstikket større og leder bort vannet mer effektivt.
Kanskje ville det vært lettere å gjøre noe med takutstikket, f.eks. om det ikke allerede har, installere renne og rør som gjør takutstikket større og leder bort vannet mer effektivt.
Takk
Jeg er beredt til å gjøre om bare jeg vet hva som blir "beste" løsningen. Jeg trodde jeg var i havn når jeg fant trykte limtresøyler men når de nå viste seg å være kun NTR B så ble jeg usikker på hvor mye bedre det ville bli egentlig sammenlignet med det jeg har nå.
Takutspringet er ganske godt tilpasset akkurat nå men altanens framende ligger mot den retning hvorfra det ofte blåser så det bør vått ca 50 cm inn på altanen ved hver skur akkurat nå uten at det blåser spesielt mye.
Takk for rådene!DennisCA skrev:
Jeg ville personlig ikke ønsket å begynne å gjøre om i dette stadiet.... Jeg ville kjørt på og tatt smellen senere, som jo kan være tiår inn i fremtiden... Jeg ville prøvd å få linolje der i bunnen så det kan suge inn den i endetreet. Jeg ville kanskje prøvd å få dit tjære også.
Kanskje ville det vært lettere å gjøre noe med takutspringet, f.eks. om det ikke allerede har så installere renne og rør som gjør takutspringet større og leder bort vann mer effektivt.
Jeg er beredt til å gjøre om bare jeg vet hva som blir "beste" løsningen. Jeg trodde jeg var i havn når jeg fant trykte limtresøyler men når de nå viste seg å være kun NTR B så ble jeg usikker på hvor mye bedre det ville bli egentlig sammenlignet med det jeg har nå.
Takutspringet er ganske godt tilpasset akkurat nå men altanens framende ligger mot den retning hvorfra det ofte blåser så det bør vått ca 50 cm inn på altanen ved hver skur akkurat nå uten at det blåser spesielt mye.
Jeg tenkte å gi en oppdatering på hvordan denne historien endte.
Jeg fant en løsning som med tanke på økonomi, arbeidsinnsats og resultat ble akseptabel:
Jeg løsnet skruene til stolpene nede og heiste dem opp med en jekk og la pallingskiver under stolpen både mot pilaren og bjelken. Dette burde sørge for at endetreverket ikke blir stående i vann og at det tørker opp raskere.
Skivene hadde jeg fra før, så kostnaden ble 0 kr, og det var veldig raskt å utføre. Forhåpentligvis har jeg forlenget levetiden noe på stolpene mine med denne løsningen.
Takk for alle råd i tråden, selv om jeg til slutt valgte en egen løsning.
Jeg fant en løsning som med tanke på økonomi, arbeidsinnsats og resultat ble akseptabel:
Jeg løsnet skruene til stolpene nede og heiste dem opp med en jekk og la pallingskiver under stolpen både mot pilaren og bjelken. Dette burde sørge for at endetreverket ikke blir stående i vann og at det tørker opp raskere.
Skivene hadde jeg fra før, så kostnaden ble 0 kr, og det var veldig raskt å utføre. Forhåpentligvis har jeg forlenget levetiden noe på stolpene mine med denne løsningen.
Takk for alle råd i tråden, selv om jeg til slutt valgte en egen løsning.
Sist redigert:
Perfekt! Det var hva jeg skrev i innlegg #6
Hele min veranda- og vinterhagebygging står på 10mm plast brickor.
Hele min veranda- og vinterhagebygging står på 10mm plast brickor.
Jeg deler ikke den oppfatningen, jeg tror at rene (eller linoljede) treoverflater holder bedre enn stolper rundt om malt med Beckers vindusmaling.S sblixten skrev:
Vannfortynnbar alkyd som det vel er snakk om i dette tilfellet er neppe det beste om man skal male en stolpe på alle sider.K kniv skrev:
Medlem
· Stockholm
· 4 636 innlegg
Bra jobbet!
/W
/W
Nei!S sblixten skrev:
De som har tilgang til trykkluft, prøv og blås i den ene enden av nysaget vedtre når det er ferskt og vått, da bobler det i den andre enden.
På sagbruket tørker man det nysagde virket ved å koke virket i hetdamp opp til 120° temp, og vannet i virket spruter ut av endretreet, det kommer mange kubikkmeter væske fra en virketørke!


