For å oppsummere mine tanker for å unngå misforståelser (fra min side i starten);
Linjelast langs med langsiden, punktlaster i tverrretningen på ståldraget.
Linjelast langs med langsiden, punktlaster i tverrretningen på ståldraget.
Mats-S
Bygningsveteran
· Sollentuna
· 3 327 innlegg
Mats-S
Bygningsveteran
- Sollentuna
- 3.327 innlegg
Hei!
Jeg løftet/korrigerte vårt sommerhus for noen år siden. Tok det stegvis, satte nye stående plankebjelker under huset (de gamle var utslitte/dårlige). Gjorde løftet stegvis med provisoriske støtter under plankene. Løftet var fra noen cm til ca 6 cm på det verste stedet.
Det du skal tenke på (avhenger litt av hvor mye du skal løfte):
- Før du begynner, åpne dørene, eventuelt utsatte vinduer. Huset beveger seg, dørene risikerer å sette seg fast hvis de ikke er åpne. Ruter risikerer å sprekke hvis de er i utsatt posisjon.
- Løft stegvis over alle punkter, metoden avhenger av hvor mange jekker du har.
- Tenk på sikkerheten når du ligger under huset ... sikre bjelkene så du aldri risikerer å få huset over deg ...
Lykke til med løftet
Jeg løftet/korrigerte vårt sommerhus for noen år siden. Tok det stegvis, satte nye stående plankebjelker under huset (de gamle var utslitte/dårlige). Gjorde løftet stegvis med provisoriske støtter under plankene. Løftet var fra noen cm til ca 6 cm på det verste stedet.
Det du skal tenke på (avhenger litt av hvor mye du skal løfte):
- Før du begynner, åpne dørene, eventuelt utsatte vinduer. Huset beveger seg, dørene risikerer å sette seg fast hvis de ikke er åpne. Ruter risikerer å sprekke hvis de er i utsatt posisjon.
- Løft stegvis over alle punkter, metoden avhenger av hvor mange jekker du har.
- Tenk på sikkerheten når du ligger under huset ... sikre bjelkene så du aldri risikerer å få huset over deg ...
Lykke til med løftet
Akkurat, da er vi enige.
For å påbegynne en eller annen form for beregning tenker jeg følgende smått gale resonnement:
Takets overflate per side er ca. 32 kvm (10,5x3), med lett tak (0,3) og snølastsone 4,5. Den totale lasten bør følgelig bli 4,8x31,5=151,2 kN. Går ut ifra at mønet tar halve lasten, noe som ville innebære at 75,6 kN bæres av ytterveggen. Linjelasten blir således 75,6/10,5=7,2 kN/m - rimelig?
Det ville i sin tur innebære at hver enkelt søyle (muren langs den ene kortsiden inkludert) under yttervegg ville bære 1/4 av lasten, dvs. 18,9 kN. Har dog ikke tatt med veggens egenvekt i dette, kanskje er ubetydelig i sammenhengen?
Nå har jeg dessverre ingen anelse om hvordan punktlasten over det midtre bjelkelaget kan beregnes, hvilket kommer tilbake til det opprinnelige spørsmålet om jeg i stedet kan bruke den utrettede linjelasten og i tillegg legge til estimert vekt på selve hytta?
Jeg er antakelig helt på jordet nå, men prøver meg på et resonnement
Anta en egenvekt på 8000 kg fordelt på 50 kvm, dvs. 160 kg/kvm ~ 2 kN/kvm. 2 kN x 50 kvm =100 kN, si at bjelkens lengde er 5 meter, så blir linjelasten (om en bjelke er brukt) 100/5=20 kN/m, men ettersom det totalt er fire bjelker (den støpte inkludert) blir linjelasten per bjelke 5 kN/m.
Nå må jo også snølasten tas med og siden jeg heller ikke her har en anelse om hvordan linjelasten langs tverrretningen beregnes, kan jeg kanskje summere lastene, 151,2+100=251,2 kN og dele det med bjelkens lengde og antall (251,2/5)/4=12,56 kN/m.
Sett fra det perspektivet, finnes det i det hele tatt noen rimelighet i å beregne linjelasten på denne måten? Vil dog på ingen måte forkaste ditt forslag om punktlaster scorp1on, mangler bare kunnskap/fantasi om hvordan jeg skal gå frem
Ble en skikkelig vegg av tekst, men er en bra huskelapp for fremtiden, om hvordan eller ikke hvordan.
For å påbegynne en eller annen form for beregning tenker jeg følgende smått gale resonnement:
Takets overflate per side er ca. 32 kvm (10,5x3), med lett tak (0,3) og snølastsone 4,5. Den totale lasten bør følgelig bli 4,8x31,5=151,2 kN. Går ut ifra at mønet tar halve lasten, noe som ville innebære at 75,6 kN bæres av ytterveggen. Linjelasten blir således 75,6/10,5=7,2 kN/m - rimelig?
Det ville i sin tur innebære at hver enkelt søyle (muren langs den ene kortsiden inkludert) under yttervegg ville bære 1/4 av lasten, dvs. 18,9 kN. Har dog ikke tatt med veggens egenvekt i dette, kanskje er ubetydelig i sammenhengen?
Nå har jeg dessverre ingen anelse om hvordan punktlasten over det midtre bjelkelaget kan beregnes, hvilket kommer tilbake til det opprinnelige spørsmålet om jeg i stedet kan bruke den utrettede linjelasten og i tillegg legge til estimert vekt på selve hytta?
Jeg er antakelig helt på jordet nå, men prøver meg på et resonnement
Anta en egenvekt på 8000 kg fordelt på 50 kvm, dvs. 160 kg/kvm ~ 2 kN/kvm. 2 kN x 50 kvm =100 kN, si at bjelkens lengde er 5 meter, så blir linjelasten (om en bjelke er brukt) 100/5=20 kN/m, men ettersom det totalt er fire bjelker (den støpte inkludert) blir linjelasten per bjelke 5 kN/m.
Nå må jo også snølasten tas med og siden jeg heller ikke her har en anelse om hvordan linjelasten langs tverrretningen beregnes, kan jeg kanskje summere lastene, 151,2+100=251,2 kN og dele det med bjelkens lengde og antall (251,2/5)/4=12,56 kN/m.
Sett fra det perspektivet, finnes det i det hele tatt noen rimelighet i å beregne linjelasten på denne måten? Vil dog på ingen måte forkaste ditt forslag om punktlaster scorp1on, mangler bare kunnskap/fantasi om hvordan jeg skal gå frem
Ble en skikkelig vegg av tekst, men er en bra huskelapp for fremtiden, om hvordan eller ikke hvordan.
Ditt resonnement rundt lasten per støtte er ikke helt feil, men det er ikke korrekt å summere variable laster (snø, nyttig last) og permanente laster ifølge allmenne regler. Man beregner dimensjonerende last ved å bruke partialkoeffisienter, for eksempel: 1.35*egenvekt + 1.5*snølast i tillegg kommer også andre faktorer.
Lasten på stålbjelkene vil utsettes for punktkrefter forårsaket av bærende bjelker som hviler på dem;
Lasten på de ytre bærebjelkene belastes av en linjelast. Reaksjonskrefter, dvs. krefter i støttene blir de punktkrefter som belaster stålbjelkene. Likeledes for den bærende bjelken i midten.
PM meg hvis du vil ha hjelp, det blir en så omfattende tråd ellers.
Lasten på stålbjelkene vil utsettes for punktkrefter forårsaket av bærende bjelker som hviler på dem;
Lasten på de ytre bærebjelkene belastes av en linjelast. Reaksjonskrefter, dvs. krefter i støttene blir de punktkrefter som belaster stålbjelkene. Likeledes for den bærende bjelken i midten.
PM meg hvis du vil ha hjelp, det blir en så omfattende tråd ellers.
Høres ut som et godt forslag, takker!