:SSkal sette inn og belaste en stålbjelke som er 6m lang og fritt opplagt i begge ender med to statiske laster 2m fra den ene opplaget og 2m fra det andre opplaget, altså symmetrisk i forhold til opplagene. Belastningen er alternativ 1: ca 22 kN i hvert belastningspunkt, alternativ 2: ca 15 kN i hvert belastningspunkt. Jeg kan akseptere en nedbøyning på ca 30mm. Hvilken dimensjon av stålbjelke skal jeg velge, og jeg er også takknemlig om noen kan gi meg en formel for hvordan man enkelt beregner nedbøyning uten hensyn til vipping og skjæring, bare lengde, statisk last og lagerbjelker av stål. Limtrebjelke er ikke aktuelt. ljungdahl@comhem.se
Ta en titt på denne siden så kanskje den kan hjelpe deg.
http://www.aps.anl.gov/APS_Engineering_Support_Division/Mechanical_Operations_and_Maintenance/Calculators/ElasticBeam2.html
http://www.aps.anl.gov/APS_Engineering_Support_Division/Mechanical_Operations_and_Maintenance/Calculators/ElasticBeam2.html
Hei,
Ok, da er det bare den høyere belastningen som er aktuell. Siden jeg har angitt maks akseptabel nedbøyning, anser jeg at jeg har en sikkerhetsfaktor i dette, jeg tror aldri at det kan bli aktuelt med høyere belastning.
Ok, da er det bare den høyere belastningen som er aktuell. Siden jeg har angitt maks akseptabel nedbøyning, anser jeg at jeg har en sikkerhetsfaktor i dette, jeg tror aldri at det kan bli aktuelt med høyere belastning.
Det avhenger jo av hvilken belastning (spenning) det medfører for denne nedbøyningen. Om du er nær flytegrense for denne belastningen så har du ingen sikkerhetsfaktor i det hele tatt.
Ifølge normer for kraner så gjelder at maks nedbøyning skal være mindre enn 1/1000 av spennvidden for en rett traversbjelke til en kran. I ditt tilfelle blir det 6 mm så ut fra den aspekten så har du 5 ganger mer nedbøyning enn tillatt for en kran. Hvis du har overhøyde på bjelken gjelder maks 1/500 av spennvidden. For etasjeskiller med større spennvidde (>4m) så angis 1/600 hvilket i ditt tilfelle gir 10 mm.
For en oversikt over dimensjonering i henhold til Eurocode kan du se på følgende side:
http://www.kstr.lth.se/fileadmin/kstr/pdf_files/externkursEK/Eurocode-kurs-2010-10-04__Kompatibilitetslaege__01.pdf
Ifølge normer for kraner så gjelder at maks nedbøyning skal være mindre enn 1/1000 av spennvidden for en rett traversbjelke til en kran. I ditt tilfelle blir det 6 mm så ut fra den aspekten så har du 5 ganger mer nedbøyning enn tillatt for en kran. Hvis du har overhøyde på bjelken gjelder maks 1/500 av spennvidden. For etasjeskiller med større spennvidde (>4m) så angis 1/600 hvilket i ditt tilfelle gir 10 mm.
For en oversikt over dimensjonering i henhold til Eurocode kan du se på følgende side:
http://www.kstr.lth.se/fileadmin/kstr/pdf_files/externkursEK/Eurocode-kurs-2010-10-04__Kompatibilitetslaege__01.pdf
Sikkerhetsfaktor regnes mot bruddgrensen, ikke mot flytegrensen...hecke skrev:
De forutsetninger som du har angitt medfører at bjelken skal ha et tverrsnittsareals inertimoment på minst 26772487 mm^4. Den bjelken som ligger nærmest over er en HE200A. Med denne får du en deformasjon på 25,4 mm samt en spenning på 113 MPa. Vekten på din bjelke blir 262 kg. Da ligger bjelken på en 100 mm støtte i hver ende og fri lengde er 6000 mm. Lasten ligger på en sentrert strekning av 200 mm med en cc på 2000 til ytre frie enden.
Det finnes mange forskjellige definisjoner av en sikkerhetsfaktor, men for enkle lineære elastiske beregninger er det ikke uvanlig å bruke flytegrense som tillatt belastning og at sikkerhetsfaktoren baseres på denne. Se definisjon av ns nedenfor i bildet. Årsaken er at varig deformasjon ofte ikke er en tillatt tilstand for en konstruksjon.
I andre sammenhenger der man av ulike årsaker må utnytte materialet til det ytterste i sin konstruksjon, kan man f.eks. gjøre en probabilistisk risikovurdering mot i første hånd sprekkinitiering pga. LCF eller TMF for et antall lastsykluser, og også beregning av sprekkpropagering med lineær bruddmekanikk til kritisk sprekkelengde oppstår. Da angir man i stedet sannsynligheten for brudd etter et antall sykluser i stedet for en enkel sikkerhetsfaktor. Dette er dog litt avansert i denne sammenhengen og krever et annet kunnskapsnivå enn det som kan formidles i et forum som dette. Når man ikke har full kontroll verken på sine beregninger, laster eller materialdata, anbefaler jeg at man dimensjonerer med en viss sikkerhetsfaktor mot flytegrense i stedet for mot brudd.
I andre sammenhenger der man av ulike årsaker må utnytte materialet til det ytterste i sin konstruksjon, kan man f.eks. gjøre en probabilistisk risikovurdering mot i første hånd sprekkinitiering pga. LCF eller TMF for et antall lastsykluser, og også beregning av sprekkpropagering med lineær bruddmekanikk til kritisk sprekkelengde oppstår. Da angir man i stedet sannsynligheten for brudd etter et antall sykluser i stedet for en enkel sikkerhetsfaktor. Dette er dog litt avansert i denne sammenhengen og krever et annet kunnskapsnivå enn det som kan formidles i et forum som dette. Når man ikke har full kontroll verken på sine beregninger, laster eller materialdata, anbefaler jeg at man dimensjonerer med en viss sikkerhetsfaktor mot flytegrense i stedet for mot brudd.
