Hei,
Jeg har et stort hodebry som holder meg våken om natten, og som jeg gjerne vil høre deres resonneringer om.
Jeg har fått hjelp av håndverkere som har tatt ned en bærende tømmervegg i vårt "skjærgårdshus". I stedet for tømmerveggen har håndverkere nå satt opp en stålbjelke av typen IPE140. Spennet er 3830 mm. Se bilder av bjelken og dens opplegg nedenfor.
Da jeg kom ut i huset etter at arbeidet var gjort, syntes jeg med en gang at bjelken ikke var helt rett. Vannpasset ble brukt, og ganske riktig ser jeg noen millimeter glippe (ca. 5 mm) i hver ende av det 180 cm lange passet.
Ifølge håndverkeren kan nedbøyningen ha kommet fra at bjelken ble presset opp med stor kraft. Men det bør sies at vi fremover vil gjøre i stand de baderom som er i den ene halvdelen av etasjen ovenfor og legge inn fliser på gulv, vannbåren gulvvarme, ny innredning og ev. badekar. Det er altså viktig at gulvet blir stumt.
Etter å ha rådført meg med både håndverkere og leverandører har jeg fått flere som har nevnt at bjelken føles unødvendig tynn og stilt spørsmål ved hvorfor man ikke har valgt en kraftigere bjelke. Og fått høre at Lengde/360 eller Lengde/300 er grenseverdier som brukes for å beregne grensen for akseptabel nedbøyning. Som er omtrent der vi ligger i dag, uten at huset er fylt med møbler, nytt baderom, folk osv.
Hvordan føler dere som har erfaring med disse typene inngrep, hvordan ville dere ha gjort? Er det ikke underlig at håndverkere ikke har valgt en kraftigere bjelke med samme høyde? Hvis jeg har forstått riktig, er en HEB140 nesten tre ganger så sterk og HEM120 (140 høy) nesten fire ganger så sterk som den IPE som nå er valgt (bøyemotstand = 77,3 vs. 216 vs. 288)?
Takknemlig for både hjelp og oppmuntring!
Jeg har et stort hodebry som holder meg våken om natten, og som jeg gjerne vil høre deres resonneringer om.
Jeg har fått hjelp av håndverkere som har tatt ned en bærende tømmervegg i vårt "skjærgårdshus". I stedet for tømmerveggen har håndverkere nå satt opp en stålbjelke av typen IPE140. Spennet er 3830 mm. Se bilder av bjelken og dens opplegg nedenfor.
Da jeg kom ut i huset etter at arbeidet var gjort, syntes jeg med en gang at bjelken ikke var helt rett. Vannpasset ble brukt, og ganske riktig ser jeg noen millimeter glippe (ca. 5 mm) i hver ende av det 180 cm lange passet.
Ifølge håndverkeren kan nedbøyningen ha kommet fra at bjelken ble presset opp med stor kraft. Men det bør sies at vi fremover vil gjøre i stand de baderom som er i den ene halvdelen av etasjen ovenfor og legge inn fliser på gulv, vannbåren gulvvarme, ny innredning og ev. badekar. Det er altså viktig at gulvet blir stumt.
Etter å ha rådført meg med både håndverkere og leverandører har jeg fått flere som har nevnt at bjelken føles unødvendig tynn og stilt spørsmål ved hvorfor man ikke har valgt en kraftigere bjelke. Og fått høre at Lengde/360 eller Lengde/300 er grenseverdier som brukes for å beregne grensen for akseptabel nedbøyning. Som er omtrent der vi ligger i dag, uten at huset er fylt med møbler, nytt baderom, folk osv.
Hvordan føler dere som har erfaring med disse typene inngrep, hvordan ville dere ha gjort? Er det ikke underlig at håndverkere ikke har valgt en kraftigere bjelke med samme høyde? Hvis jeg har forstått riktig, er en HEB140 nesten tre ganger så sterk og HEM120 (140 høy) nesten fire ganger så sterk som den IPE som nå er valgt (bøyemotstand = 77,3 vs. 216 vs. 288)?
Takknemlig for både hjelp og oppmuntring!
Sist redigert av en moderator:
Merkelig spørsmål kanskje, men pleier man å skru fast svärden når man gjør slike inngrep i tømmervegger?
Har fått for meg at de må kunne bevege seg.
@heimlaga
Har fått for meg at de må kunne bevege seg.
@heimlaga
Har ingen mening om balkens dimensjonering men opplegget over din mursteinsvegg ser ikke passende ut synes jeg. De to bjelkene kan riktignok ha nok areal selv om jeg synes de er på grensen men at de skal fordele kraften nedover på i prinsippet enden på en murstein føles ikke optimalt. Mulig at de ikke er ferdige der og nå er det for sent å la nederste tømmer være intakt ytterligere noen desimeter.
For at en bjelke skal bære last, trengs det en deformasjon. Deformasjonen kommer dels av egenvekt som er permanent og last av mennesker som er variabel. Det går an å beregne deformasjonen for respektive last, og for deformasjon av permanent last kan kiler slås for at det øvre bjelkelaget skal forbli horisontalt. Men bjelken vil bøye seg.
Opplagene er som sagt mangelfulle.
For å vite noe om dimensjonen på selve bjelken trenger du å ta med en tegning, plan og seksjon så det går an å se hvor stor last den skal bære opp.
For å vite noe om dimensjonen på selve bjelken trenger du å ta med en tegning, plan og seksjon så det går an å se hvor stor last den skal bære opp.
Takk for all engasjementet og gode synspunkter. Det ser ut som de fleste av dere først og fremst har synspunkter på ståldragerens opplegg. Dette har jeg sett som et mindre problem siden teglsteinen er en del av murpipe som går hele veien ned i kjelleren og fordi reglen på den andre siden er såpass godt forankret i ytterveggen. Men naturligvis skal jeg sørge for at dette blir gjort bedre.
Er det noen her på forumet som har forslag til hvordan dette skal gjøres bedre, for at vi skal kunne føle oss virkelig trygge? Kontakter eller kilder til hvor man kan få svar på hvordan det bør gjøres ville også vært verdsatt!
/Marcus
Er det noen her på forumet som har forslag til hvordan dette skal gjøres bedre, for at vi skal kunne føle oss virkelig trygge? Kontakter eller kilder til hvor man kan få svar på hvordan det bør gjøres ville også vært verdsatt!
/Marcus
Den reglen kommer neppe til å hindre noe fra å bevege seg. Altså den kommer verken til å fungere som sverd eller på noen annen måte stabilisere tømmerveggen.Skogspromenix skrev:
Best er det å tømre dit en ny tømmervegg men det kan muligens gå å sette dit en limtrebjelke som er innfelt i ytterveggen og bæres av en stolpe som står fritt inntil muren. Ytterveggen må i så fall stives opp med følge, det vil si 6x6 eller 5x5 tommers battinger stående en på innsiden og en på utsiden sammenholdt med grove bolter som går tvers igjennom og løper i avlange hull i følgene så tømringen kan sette seg og ikke henger opp.