Bor i et trehus med kjeller fra 30-tallet.
I garasjen er det ganske store sprekker i taket. Over ligger kjøkkenet. Der har jeg kunnet løfte på en gulvplanke og sett at det er et trebjelkelag. Men under virker det altså som det er betong. Var det en vanlig måte å bygge på? Har betongen en bærende funksjon eller var det bare for å få et "pent" tak i kjelleren? Det jeg egentlig lurer på er om jeg bør utbedre taket? Jeg vil i hvert fall fikse det som har sprukket, men bør jeg også støtte opp med en bjelke eller lignende? Det henger ned en del rundt sprekkene.
Mvh
I garasjen er det ganske store sprekker i taket. Over ligger kjøkkenet. Der har jeg kunnet løfte på en gulvplanke og sett at det er et trebjelkelag. Men under virker det altså som det er betong. Var det en vanlig måte å bygge på? Har betongen en bærende funksjon eller var det bare for å få et "pent" tak i kjelleren? Det jeg egentlig lurer på er om jeg bør utbedre taket? Jeg vil i hvert fall fikse det som har sprukket, men bør jeg også støtte opp med en bjelke eller lignende? Det henger ned en del rundt sprekkene.
Mvh
Om du sier at du har trebjelkelag så er jeg ganske sikker på at det er puss du har i taket under.D djaccess skrev:Bor i et trehus med kjeller fra 30 tallet.
I garasjen så er det ganske store sprekker i taket. Ovenfor ligger kjøkkenet. Der har jeg kunnet løfte på en gulvplanke og sett at det er et trebjelkelag. Men under det virker det altså å være betong. Var det en vanlig måte å bygge på? Utgjør betongen noen bærende funksjon eller var det bare for å få et "pent" tak i kjelleren? Det jeg egentlig lurer på er om jeg bør utbedre taket? Jeg vil iallfall pynte opp det som har sprukket, men bør jeg også støtte opp med noen bjelke eller så? Det henger ned en del rundt sprekkene.
Mvh
Man støper ikke et betongdekke og monterer trebjelkelag oppå, uten det der er sikkert puss du har.
Er sprekkene større så kan du muligens fylle i med veldig fin puss uten alt for store sandkorn/grus. Ellers er det vel noen fugemasse som gjelder. Det hele kan være armert med type hønsenetting.
Du trenger ikke støtte med bjelke om det bare er puss, noe det sannsynligvis er, men du bør kanskje sørge for at det blir der, så ikke noen får det i hodet til slutt. Det vil sikkert løsne i store flak på grunn av antatt armering med hønsenetting, så du burde jo kunne punktfeste det med noen skruer hvis du kan treffe riktig i noe bra underlag. Deretter reparerer du sprekkene.
Ellers, om taket er alt for ille tilstanden, så bare ned med alt og spikre opp tretak, eller skru gips eller noe.
Stort takk for svar.
Det høres helt rimelig ut det du skriver.
Det ser ut til å være kanskje 5 cm tykk kake. Jeg tester nok å banke rent litt i en sprekk så man kan se opp hva som finnes der å eventuelt feste i da. Gipstak hørtes fristende ut men kjedelig jobb tror jeg.. tror dessuten det er fullt med spon og annet i bjelkelaget.
Det høres helt rimelig ut det du skriver.
Det ser ut til å være kanskje 5 cm tykk kake. Jeg tester nok å banke rent litt i en sprekk så man kan se opp hva som finnes der å eventuelt feste i da. Gipstak hørtes fristende ut men kjedelig jobb tror jeg.. tror dessuten det er fullt med spon og annet i bjelkelaget.
Om det der er et kjellerbjelkelag så gjetter jeg at det til og med kan være bygget med trossbunn. Så da har du dessuten sponen i bjelkelaget ikke bare i en "pappbalje" men også "pappbaljen" hvilende på trossbunnbord.D djaccess skrev:Stort takk for svar.
Det høres helt rimelig ut det du skriver.
Det ser ut til å være kanskje 5cm tykk kake. Jeg tester nok å banke rent litt i en sprekk så man kan se opp hva som finnes der å ev. feste i da. Gipsplater i taket hørtes fristende ut men kjedelig jobb tror jeg.. tror dessuten det er fullt med spon og annet i bjelkelaget.
Om ikke annet så bør sponen ligge i en "pappbalje". Jeg skriver "pappbalje", fordi man spikret type vindsperre i disse rom, særlig mot kaldere rom, og deretter fylte på med sagflis.
Om ikke annet bør det i det minste være ubehandlet vanlig tykk papp.
Fast jo det gjør man iblant. Jeg har støpte hvelv x 3 og på boarealet er det gjort akkurat slik. Først 10-12 cm betong, deretter gulvbjelker og undergulv av rupanel. Har tatt opp et gulv i huset og kunne merke et interessant ”juks”. Gulvbjelkene var kun av dimensjon 50x75(45x70 men ikke høvlet). Istedenfor hadde man klosset opp alt med trebiter, masonittbiter og hva man nå hadde funnet. Nivellgulv anno 1951. Sannsynligvis fordi betonghvelvet var ujevnt. For øvrig et lettbetonghus så det forklarer kanskje løsningen.
/LOB
/LOB
Ok.. føles som de gjorde litt som de følte for før
Jeg må nok forsøke å se et sted hvor tykt det er da.
Om det nå viser seg å være 10cm tykt. Da er det altså betong.. og da har det en bærende funksjon? Eller kan man regne med at gulvbjelkene ligger ut over kjellerveggene også og bærer opp?
Spørsmålet egentlig er om jeg trenger å støtte opp eller bare pirke i sprekkene. Det henger ned sikkert 5cm
Jeg må nok forsøke å se et sted hvor tykt det er da.
Om det nå viser seg å være 10cm tykt. Da er det altså betong.. og da har det en bærende funksjon? Eller kan man regne med at gulvbjelkene ligger ut over kjellerveggene også og bærer opp?
Spørsmålet egentlig er om jeg trenger å støtte opp eller bare pirke i sprekkene. Det henger ned sikkert 5cm
Det er forskjell på å legge opp et gulv på eksisterende bjelkelag og å ha to stykker bjelkelag. I ditt eksempel er det ganske åpenbart at hensikten var å lette gulvlegging, men er altfor svake til å kunne ha en bærende funksjon.L lob skrev:Men jo det gjør man noen ganger. Jeg har støpte hvelv x 3 og på boflaten er det gjort akkurat slik. Først 10-12 cm betong deretter gulvåser og undergulv av rupanel. Har hatt opp et gulv i huset og kunne notere en interessant "juks". Gulvåsene var bare av dimensjon 50x75(45x70 men ikke høvlet). I stedet hadde man klosset opp alt med trebiter, masonittbiter og hva man nå hadde funnet. Nivellgulv anno 1951. Sannsynligvis fordi betonghvelvet var ujevnt.
For øvrig et lettbetonghus så det forklarer kanskje løsningen.
/LOB
Til TS da – du kan sikker få litt bedre hjelp om bilder legges opp. Har du fortsatt mulighet til å komme til ovenfra og vurdere eller til og med måle gulvbjelkenes dimensjon?
Et bilde nedenfra kan være nok til å vurdere om det er betong, lettbetong eller puss.
Men da har du vel ingen bjelkelag oppå det støpte hvelvet, ikke sant? Snarere et oppforet gulv, det er ikke det samme som et bjelkelag. Det finnes så å si ingen grunn til å støpe hvelv på 10-12 cm og deretter også montere et bjelkelag oppå.L lob skrev:
Ja, og her har du også svaret. Det var rett og slett oppforet oppå betonghvelvet. Det er betonghvelvet som bærer alt, ikke "gulvbjelkene" som du nevner det, med dimensjonen 50x75. De fyrstikkene bærer ingentingL lob skrev:
Det der ser åpenbart ut som en ordentlig trebjelkelag.D djaccess skrev:
Derimot taket i øverste bildet er litt mistenkelig. Ser ganske tykt ut for å bare være litt puss. Kan du ikke ta et bilde nærmere det større hullet, rett inn i sprekken, muligens med et målebånd eller tommestokk rett inn så man ser dybden på noe vis?
Det var en merkelig historie for å være innendørs. Ganske store steiner...
Noen gammel støping er det jo. Puss er det ikke tvers igjennom, såpass er jo klart.
Hva i huleste er det som holder oppe dette laget egentlig? Ser ingen armering i form av hønsenetting eller lignende.
Da må det nesten være en tykkere plate betong så det er selvbærende? Med armeringsjern?
Kan du måle tykkelsen på bjelkelaget tror du? Lurt er det ved trappen ned til kjelleren, for der bør du kunne avgjøre avstand mellom kjellertak og bv-gulv.
Noen gammel støping er det jo. Puss er det ikke tvers igjennom, såpass er jo klart.
Hva i huleste er det som holder oppe dette laget egentlig? Ser ingen armering i form av hønsenetting eller lignende.
Da må det nesten være en tykkere plate betong så det er selvbærende? Med armeringsjern?
Kan du måle tykkelsen på bjelkelaget tror du? Lurt er det ved trappen ned til kjelleren, for der bør du kunne avgjøre avstand mellom kjellertak og bv-gulv.
Men for å gå tilbake til opprinnelig spørsmål. Hvis taket er stabilt og ikke beveger seg når du trykker, og du opplever at det er vel festet/forankret så det ikke er en fare at det blir sittende, så er det jo best å bare pusse igjen sprekkene og hullene.
For overflaten er jo pusset allerede, så det blir ingen større forskjell på overflaten senere, om du gjør det pent.
Hvis taket derimot sitter løst, og du føler at hele beveger seg som en stor kake, da kan du glemme å reparere det. Da er det bare å fjerne det, men først etter man har sjekket hva som holder opp bjelkelaget.
Slik som dette ser ut på nærbildene, kan for eksempel gamle støpte entrétrapper se ut under, som holder på å smuldre opp. Men da er det altså en støpt konstruksjon.
Har ikke sett din plantegning, men det kan veldig godt være at denne delen tilhører en gammel utendørsdel, dvs. at garasjetaket har vært en terrasse. Og da er det altså et gammelt støpt hvelv, som de senere har valgt å plassere en tilbygging på og derfor kanskje valgt å bygge et bjelkelag oppå fordi de merket at det støpte hvelvet holdt på å gi etter. Eller noe sånt.
Veldig merkelig ellers å ha både støpt hvelv og trebjelkelag.
Og i det tilfellet må du være forsiktig, for du vil ikke få et støpt hvelv i hodet. For da er det adjø. Lær veie flere tonn hele det taket i så fall.
For overflaten er jo pusset allerede, så det blir ingen større forskjell på overflaten senere, om du gjør det pent.
Hvis taket derimot sitter løst, og du føler at hele beveger seg som en stor kake, da kan du glemme å reparere det. Da er det bare å fjerne det, men først etter man har sjekket hva som holder opp bjelkelaget.
Slik som dette ser ut på nærbildene, kan for eksempel gamle støpte entrétrapper se ut under, som holder på å smuldre opp. Men da er det altså en støpt konstruksjon.
Har ikke sett din plantegning, men det kan veldig godt være at denne delen tilhører en gammel utendørsdel, dvs. at garasjetaket har vært en terrasse. Og da er det altså et gammelt støpt hvelv, som de senere har valgt å plassere en tilbygging på og derfor kanskje valgt å bygge et bjelkelag oppå fordi de merket at det støpte hvelvet holdt på å gi etter. Eller noe sånt.
Veldig merkelig ellers å ha både støpt hvelv og trebjelkelag.
Og i det tilfellet må du være forsiktig, for du vil ikke få et støpt hvelv i hodet. For da er det adjø. Lær veie flere tonn hele det taket i så fall.
Klikk her for å svare




