Skal bytte fasade på en gammel hytte fra 1931. Veggene består av stående spontede planker, 70 mm tykke. Innveggen er dekket med noen type av papp, tretex og tapet. På utsiden sitter bare en vindsperre og så er ytterpanelet spikret rett i plankveggen som er frisk og fin.
Min første tanke er å gjøre det samme. Rive pappen, sette opp ny og så spikre panelet rett i plankene og la det gå ned et par centimeter på grunnmuren under svillen. Når jeg så har fundert en del så slår det meg at jeg kommer til å perforere pappen overalt. Dessuten blir jo ikke fasaden ventilert.
Hvordan ville dere gjort det? Kjørt på som tidligere "ettersom det har fungert i snart 100 år" eller lagt et spikerslag imellom? Den største ulempen som jeg ser er at takutstikket minker med 3 cm rundt hytta, og det er ikke stort som det er i dag...
Min første tanke er å gjøre det samme. Rive pappen, sette opp ny og så spikre panelet rett i plankene og la det gå ned et par centimeter på grunnmuren under svillen. Når jeg så har fundert en del så slår det meg at jeg kommer til å perforere pappen overalt. Dessuten blir jo ikke fasaden ventilert.
Hvordan ville dere gjort det? Kjørt på som tidligere "ettersom det har fungert i snart 100 år" eller lagt et spikerslag imellom? Den største ulempen som jeg ser er at takutstikket minker med 3 cm rundt hytta, og det er ikke stort som det er i dag...
Ikke gjør det mer komplisert enn nødvendig. Har det fungert snart i 100 år, så har det.
For å utvikle: Det er når man begynner å tilleggsisolere gamle hus at man må tenke en runde på denne typen spørsmål. Skal man bare erstatte med samme ting, og alt annet ser friskt ut, så synes i alle fall jeg at det er unødvendig å begynne å endre på selve "konstruksjonsfilosofien".
Eldre hus ble bygget for å "puste", mens dagens hus er bygget som plastposer men med tiltenkt ventilasjon og øvrig luftsirkulasjon. (Mellom disse to var det en periode da husene ble bygget som hermetisk forseglede hermetikkbokser, i overgangen 70-80-tallet.) Disse to byggemåtene skiller seg fundamentalt i underliggende filosofi, og begynner man å endre på den ene etter den andre filosofien eller vice versa, så mener jeg at man før eller senere møter på problemer.
Det er dog langt fra alle som er enige i dette; den som lever får se hvem som har rett.
For å utvikle: Det er når man begynner å tilleggsisolere gamle hus at man må tenke en runde på denne typen spørsmål. Skal man bare erstatte med samme ting, og alt annet ser friskt ut, så synes i alle fall jeg at det er unødvendig å begynne å endre på selve "konstruksjonsfilosofien".
Eldre hus ble bygget for å "puste", mens dagens hus er bygget som plastposer men med tiltenkt ventilasjon og øvrig luftsirkulasjon. (Mellom disse to var det en periode da husene ble bygget som hermetisk forseglede hermetikkbokser, i overgangen 70-80-tallet.) Disse to byggemåtene skiller seg fundamentalt i underliggende filosofi, og begynner man å endre på den ene etter den andre filosofien eller vice versa, så mener jeg at man før eller senere møter på problemer.
Det er dog langt fra alle som er enige i dette; den som lever får se hvem som har rett.
Fikk en forklaring en gang. Det avgjørende er hvor duggpunktet ligger, punktet der varme møter kulde og kondenseres. I gamle hus med tynne, lavt isolerte, massive vegger ligger duggpunktet utenfor fasaden. Gjør man veggen tykkere flytter man duggpunktet inn i veggen, da må man ha dampsperre på innsiden og luftspalte utvendig så panelet luftes. Gjør man luftspalte på eksisterende vegg, kan duggpunktet havne akkurat i spalten, får man kondens der råtner fasaden fra baksiden.
Helt riktig, det er neste nivå i kursetIsakare skrev:
Teorien bak en luftet fasade er å ventilere bort fukt som trenger gjennom ved slagregn. Det skader absolutt ikke å sette en ny vindsperre på plankveggen og deretter en horisontal spiklekt for å muliggjøre dette. Veggen blir også vindtettere på denne måten.
Den springende punkt for at en luftspalte er blitt tatt i bruk i moderne byggeri er moderne tette farger som stenger inne fukt i panelet da den ikke kan tørke ut raskt nok verken innover eller utover.
Bruk tradisjonelle farger som slamfarge, tjærefarge eller linoljefarge så fungerer det fint.
Deretter kan det også, som falkn påpeker, lette opptørkingen om fukt trenger inn, samt at det begrenser mulighetene for at inntrengende fukt også fukter opp veggen/isolasjonen. Moderne byggekunst er uendelig mye slankere og mer følsom enn gamle konstruksjoner. Tømmerhusenes vegger hadde ingen beskyttende fasader, men klarte regn i seg selv.
For øvrig kan duggpunktet aldri ligge utenfor veggen. Det ligger alltid inne i veggen. Hvor langt inn i veggen avhenger av forutsetningene.
Så, som ricebridge nevner først, endre ikke et vinnende konsept hvis det ikke er gode grunner.
Bruk tradisjonelle farger som slamfarge, tjærefarge eller linoljefarge så fungerer det fint.
Deretter kan det også, som falkn påpeker, lette opptørkingen om fukt trenger inn, samt at det begrenser mulighetene for at inntrengende fukt også fukter opp veggen/isolasjonen. Moderne byggekunst er uendelig mye slankere og mer følsom enn gamle konstruksjoner. Tømmerhusenes vegger hadde ingen beskyttende fasader, men klarte regn i seg selv.
For øvrig kan duggpunktet aldri ligge utenfor veggen. Det ligger alltid inne i veggen. Hvor langt inn i veggen avhenger av forutsetningene.
Så, som ricebridge nevner først, endre ikke et vinnende konsept hvis det ikke er gode grunner.