Lerstein er ofte i teglesteinsformer, jeg har det selv i noen innervegger. Det var på den tiden billigere enn tegl da de kunne lages på gården av lokal leire. Så lenge de ikke blir våte har de ganske bra egenskaper, blant annet en utrolig evne til å buffre fuktighet og holde luftfuktigheten jevn innendørs. Det finnes en del å lese om dem, se her for eksempel (pdf).
Men det er vel ikke umulig at det er tegl heller, kanskje murt med leirmørtel i så fall antar jeg? Man merker det rett raskt om man riper litt på steinen, eller pirker litt.
I konstruksjonen ovenfor så er bindingsverket bærende. Lersteinen er utfylling, og panelen beskytter de to fra regn og ruskevær.
Jeg vet ikke hva som er de beste strategiene for å renovere det, men jeg ville ikke utelukke å beholde lersteinen. Jeg kan kanskje henvise til denne oppgaven fra LTH: En 200 år gammel skånelengde oppnår 2000-tallets energikrav. Det er vel framfor alt våtrom som kan bli/være utfordrende, spesielt mot yttervegger.
Sørg for å få en som kan gamle skånelengder for å besiktige det hvis du skal kjøpe. Jeg kan kanskje hjelpe til med en kontakt fra da vi besiktiget vårt hus hvis det blir aktuelt, hør av deg i så fall.
Bor du selv i en skånelengde? *nysgjerrig*
Ble litt undrende når du sa sånn om lersteinen, at den også er i teglsteinsform.. vanskelig å vite hva som skjuler seg bak. I et uthus fant jeg flere hm "grådassige" steiner.. som jeg kanskje nå kan mistenke er nettopp lerstein?? Men på den andre siden fotograferte jeg et sted (for øvrig kan det være gjort i etterkant) slike her klassisk røde teglblokker med en høy fuge/fix på..
Neste gang jeg kikker skal jeg pirke på steinen også
Du nevnte at de hadde en bra evne til å holde jevn fuktighet.. og at bindingsverket var det bærende.. hvordan fungerer en slik konstruksjon generelt om man ser til isolering.. vindtetthet osv? Jeg vet jo hvordan en moderne yttervegg er bygget opp.. og forstår hvordan den isolerer og hindrer fuktvandring.. men en sånn vegg? hvordan fungerer de? :x
Hadde faktisk funnet den oppgaven og har lagret den hehe, interessant faktisk og de hadde jo til og med bilder Skal se litt mer nøye på det seinere også..
Hvorfor skulle våtrom bli utfordrende? av samme grunner som at de kan bli utfordrende i en kjeller? At man må bruke materialer som hindrer fukten fra å bevege seg som det er tenkt..? (gummiseg tror jeg er det offisielle navnet haha).
Takk, skal ha det i tankene hvis vi kommer så langt..! Angående kontakten for besiktigelse av lengdene..
Jeg tror du skal sjekke ut bygningsvernforumet her. Der finnes det nok noen som har peiling på gamle bindingsverkshus. Spesielt hvis du er interessert i å få råd om hvordan du kan ta vare på de eksisterende bygningene. Mange har ellers gjerne innstillingen "riv dritten og bygg nytt". Gjelder såvel byggere, meglere, forumbrukere som i omgangskretsen.
Alt går i prinsippet å få orden på. Det handler bare om interesse, tid og ressurser. Synes det er gøy at du funderer på om man kan redde bygningene. Tenk på at det finnes mange nye standardhus men stadig færre gamle hus som ikke er ødelagt av renovering. Et kataloghus er nok praktisk men kan aldri fortelle en historie som et gammelt hus. Men man må være klar over at det er et stort prosjekt å ta vare på et gammelt hus med forsømt vedlikehold. Det handler antagelig om mange års pusling, men det kan også gi mye tilbake, både underveis og når ting blir ferdige.
Jeg funderte litt på hvor jeg skulle legge denne tråden, det var jo litt av et sjansespill. Men jeg skal definitivt ta en titt inne på bygningsvernforumet også. Kan jo legge ut noen andre tråder der om ikke annet Spørsmål er det nok av
Ja, det der med "riv dritten".. forstår jeg generelt (og til en viss grad om det objektet jeg har sett på også). MEN, det finnes jo en del sjarm i å i det minste kunne beholde en del av det gamle.. jeg mener selv om man må rive halvparten så kan kanskje halvparten bevares og det føles jo litt som en seier!
Samme gjelder for renoveringen.. selv om man må gjøre visse ting "moderne" så kanskje man ikke trenger å gjøre ALT moderne.. jeg er ikke så pirkete.. og det er ikke sånn at jeg må gjøre alt etter alle kunstens regler (noen ting kan jo trenge å endres).. men jeg liker fortsatt ting som har en historie bak seg..
Om vi skulle kjøpe objektet til slutt, så er det ikke for å flytte inn med en gang. Vi bor i et hus allerede og har tenkt å bli boende i minst noen år til.. men vi har sett litt etter sommerhus/tomt.. og der passet objektet inn. Det var utsikten rundt som jeg falt for.. (altså tomten generelt).. så jeg kunne også være fornøyd med å rive alt og sette opp en liten hytte der
Men samtidig så ser jeg ingen grunn til å bare rive ting for å rive dem.. jeg synes for eksempel at taket på de to store husene ser helt ok ut (bortsett fra i tilknytning til den sammenraste delen på "mellompartiet").. om man ser bort fra litt for mye mosepåvekst på en viss del av eternittaket... Men generelt er det en god start om taket holder mål jo.. så er jo neste problem grunnmuren.. både på uthusene og på bolighuset.. holder de mål liksom? om ikke, hva gjør man.. hva koster det.. hvor mye jobb er det..
Litt spørsmål som dukker opp
Men ja, det er et langsiktig prosjekt.. og vi ville renovere litt nå (så man ikke trenger å bekymre seg for at det blåser ned) og litt med tiden/underveis.. men eventuelle store investeringer blir nok den dagen vi bestemmer oss for å flytte dit permanent og vi selger huset vi bor i.
Men inntil da får det gjerne fungere som sommerbolig.. med arbeid
Nei, men i et gatehus i stein fra 1800-tallet. Finnes en del bilder, inkludert på jordstenen, på bloggen i signaturen!
Du nevnte at de hadde en god evne til å holde jevn fuktighet.. og at bindingsverket var det bærende.. hvordan fungerer en slik konstruksjon generelt når det gjelder isolasjon.. vindtetthet osv? Jeg vet jo hvordan en moderne yttervegg er bygget opp.. og forstår hvordan den isolerer og hindrer fuktvandring.. men en sånn vegg? hvordan fungerer de? :x
Nå er jeg virkelig ikke noen ekspert, så jeg kan ikke svare på så mye, og ta det jeg kan svare med en klype salt. Hadde vært gøy om noen mer kunnskapsrike kan komme med et innlegg! Men det er helt klart slik at en slik vegg ikke lever opp til moderne standard i komfort eller energikonsum. Å få den vindtett skal nok egentlig ikke være noe problem, leire kan være veldig tett, og blir dessuten enda tettere når den blir våt. Men det kan jo være vanskelig å komme til trekk rundt vinduer, gulv osv.
Akkurat jordstenen har som sagt veldig spesielle egenskaper når det gjelder fukt. Den må ikke bli for fuktig, da reduseres bæreevnen. I og med at det er treverket som er bærende er det vel ikke noe problem om den ikke blir direkte våt i dette tilfellet dog. Det positive med dette er som sagt at den buffer veldig mye fukt, og holder nærliggende tre trygt på samme måte som cellulosebasert isolasjon. Inneklimaet blir jo også bra. Men det gjør at den må kunne ventilere ut den fukt som kommer inn i den, alle former for tette skikt kan dermed være problematiske. En ren gjetning ville være at cellulosebasert isolasjon og vindtett duk er en god innsats, da de fungerer etter lignende prinsipper.
Ellers er det jo tradisjonelt leire- eller kalkpuss som brukes for å vind- og vanntette. Eller panel da så klart, som i ditt tilfelle.
Hvorfor ville våtrom bli vanskelige? Av samme grunn som at de kan bli vanskelige i en kjeller? At man må bruke materialer som hindrer fukten fra å bevege seg som det er tenkt..? (gummigelegg tror jeg er det offisielle navnet haha).
Det er jo tette skikt som er problematiske siden jordstenen trenger å kunne "puste" begge veier. For det meste anbefales det å ikke legge våtrom i slike hus, men å gjøre en tilbygg eller uthus med moderne standard.
Nest beste alternativet er å unngå yttervegger.
Til slutt så skal man nok være forsiktig med moderne standarder hvis man velger å lage våtrom mot en jordstensvegg. Et kompromiss som nok kan fungere er å kun bruke tette skikt i dusjen og på gulvet, og å sikre at det finnes en virkelig god fuktstyrt vifte. Men man skal vel ha i tankene at man må være forsiktig og ikke kan regne med forsikringen hvis man får en vannskade.
Vi valgte tadelakt i vårt baderom delvis for å komme rundt denne problematikken. Så viste det seg at det ikke var jordsten i våre yttervegger til slutt og alt ble litt enklere. Men det tror jeg kan være en veldig god løsning for våtrom ved jordstensvegger, hvis det kombineres med tette skikt der det utsettes for direkte og regelmessig vannutsprutning.
En sak jeg kom til å tenke på... Når det er eternit så blir jo eventuell renovering/riving av det sammenraste taket litt mer komplisert
Jo det er jo litt mer kronglete på den fronten, men selve delen som i dag allerede har rast.. er i alle fall tegl. Man kan si at halve midtbygget har tegltak og halve eternit (og 1/4 av eternitdelen består bare av noe slags takpapp).
De andre takene (de to lengene som helt har eternittak) synes jeg ser helt ok ut, bolighusets lengde har på et par steder litt vel mye mosevekst.. og noen hjørner på en eller to eternittplater er ødelagte.. men i det store og hele ok.
Man kanskje får benytte anledningen til å få litt hjelp med å ta dem ned og så kjøre dem (innpakket) til dynga selv (pleier å være bedre å levere dem på dynga som privatperson..) tegl, tre og betong (som resten ser ut til å være) er vel bare å sende ned i en eller annen container..
Hei Snigla,
vet ikke om mine erfaringer kan være til hjelp. Jeg er ikke på noen måte kyndig i faget, men har bare sporadiske erfaringer fra renoveringen av vår skånelänga. Bygningen var opprinnelig, som i dette tilfellet er sent 1700-tall eller tidlig 1800-tall, en låve eller løe. Vi tror at den ble konvertert til bolig en gang på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av alle disse årene har materialer og teknikk blitt endret, lagt til, byttet ut, bygd på osv. Sånn tror jeg det er med ganske mange enklere skånegårder at det ikke er noe enhetlig, men en blanding av alt mulig. Grunnmuren i vårt hus er naturstein, dvs. store kampesteiner som har blitt slept hit og som ligger dypt ned i jorden og har ligget der noen hundre år, ganske stabilt altså. Over grunnmuren er ytterveggene sannsynligvis opprinnelig oppført med leirstein blandet med naturstein. Ingen bindingsverk altså. Enkelte vegger eller deler av vegger har deretter blitt revet eller rast og murt opp igjen med vanlig teglstein. For ca. 25 år siden ble hele fasaden pusset opp, og da ble ytterveggene forsterket på ulike måter med armering og betong. I forbindelse med drenering rundt huset ble det støpt en ny støttegrunn med betong "utenpå" de gamle steinblokkene. Da vi flyttet inn for knapt 15 år siden, lå det plastmatter på alle tregulv innendørs, og yttertaket var eternitt. Det vi deretter har gjort er å grave ut gulvet innvendig og isolere dette med markisolasjon, samt støpt en tynnere plate med vannbåren gulvvarme i. Vi har dessuten byttet ut eternittaket med takstein. Akkurat den delen bør du definitivt la en fagmann gjøre, da vi alle vet hva det innebærer å håndtere asbest. Da vi byttet taksteinene og skulle innrede loftet, viste det seg at takstolene, eller rettere sagt takfoten, hadde vært "innmurt" ved hammerbåndet og derfor delvis hadde råtnet. Så hele takkonstruksjonen er helt ny, liksom kjøkken, bad, el, oppvarming, mm. Huset er nå tip-top, men det har tatt sin tid og kostet en del. Min mening er at hvis man skal gjøre noe lignende, må objektet man kjøper være et kupp prismessig og ha riktig potensial, for når du begynner å rote i gamle hus, vil du på en eller annen måte støte på overraskelser, både morsomme og mindre morsomme, og alle er ikke helt enkle eller billige å utbedre. Forresten, sjekk vinduene også. Er de tidsriktige men trenger renovering, er det en slitsom affære både tidsmessig, kostnadsmessig og generelt plundrete. Nye plane vinduer i PVC-rammer er kanskje ikke det man vil ha i en gammel skånelänga.
Tok en stund før jeg fant nettsiden (såg/ser ingen signatur, men fant den inne i din profil). Steinene der så kjente ut..(de som stod i hjørnet der du holdt på å legge gulvvarme og avrette) så ut som en kul blogg.. skal titte mer nøye i kveld! Alltid morsomt med oppussingsblogger.. synes jeg!
Angående våtrom.. så finnes det jo en liten mulighet for å eventuelt ha et bad i den nye delen (om man forutsetter at man river den ene lengden.. der taket allerede har rast inn og gulvet sprukket.. og alt annet er generelt råttent).. i den nye seksjonen kan man jo bygge opp alt etter mer moderne prinsipper (uten å forstyrre det gamle.. som kanskje faktisk går an å spare)..og legge rør og slikt direkte når man gjør alt (dvs man trenger ikke trekke inn avløp og slikt i den gamle grunnen, men kjører et helt nytt løp i ny del)..
Nå vet jeg som sagt ikke hvor ille stilt det er med gulv og vegger i boligen, men det er klart den har sine skavanker.. spørsmålet er vel hvor mye.. (men man kan jo kaste litt idéer/tanker likevel..)
Tenker på om dette er en "snabblagning"?.. eller hva de egentlig har gjort.. er bak en "planke" på den ene gavlen (bildet jeg publiserte før, var den andre gavlen.. så derfor var jeg usikker på hvilket materiale som er brukt og hvordan det skal være)
Skånelengder kan variere ganske mye i konstruksjon, først og fremst avhengig av hvor i Skåne de ligger. Dessuten, som nevnt tidligere, er det ikke mange uforstyrrede hus igjen, de fleste er nok ombygget, renovert, tilbygget, lappet og reparert med varierende materialer og metoder. Generelt mener jeg at hvis man skal bevare det gamle, bør man bruke gamle metoder og materialer. Dels fungerer de etter de samme prinsippene, og dels bevares den gamle stilen mye bedre. BBR kan man kaste i søppeldunken. Den er for nye hus, og ikke kompatibel med gamle hus. Man bør være nevenyttig og gjøre det meste selv. Arbeidstid (håndverkeres) er dyrt, og når alt er skjevt og skakt, og skal/bør gjøres på gammeldags måte, blir det dyrt med håndverkere. Om man overhodet lykkes i å finne håndverkere fra den gamle skolen som er kompetente, og villige til å jobbe med gammel teknikk (og materialer). På den annen side er gamle hus ofte enkelt og rettfram konstruert i robuste enkle og billige materialer, hvilket gjør at om f.eks. en vannskade oppstår, kan man selv nokså enkelt og billig utbedre den. Om man dessuten har det som sommerbolig, klarer man seg utmerket med det gamle og enkle.
Mye arbeid vil det bli. Er det i altfor dårlig stand, tror jeg det er bedre å spare det som er ok, og forsøke å gjenbruke det som pittoreske/charmiga detaljer i et nybygg. Men undersøk alt nøye. Mye pleier å se verre ut enn det er. Man brukte kvalitetsmessig helt overlegne materialer før, og i rikelig tiltagne dimensjoner. Jeg har f.eks. en gammel låve som ser slitt og forfallen ut, men hvilket treverk! Det slår dagens balsatre med overveldende margin. Den låven, så slitt, skjev og markspist som den er, er garantert mye mer stabil og slitesterk enn det nybygde garasjen.
De er vanlige murstein som ligger der, selv om de er gamle og uregelmessige. Leirstein ser du her for eksempel.
ahh..de var ganske like hverandre allikevel mine (bilden her ovenfor) er jo helt klart oransje.. og da var forskjellen tydelig.. dine var mer diskrete (de vanlige)..
Skånelengder kan variere ganske mye i konstruksjon, spesielt avhengig av hvor i Skåne de ligger. Dessuten, som tidligere nevnt, er det ikke mange urørte hus igjen, de fleste er nok ombygd, renovert, påbygd, lappet og reparert med varierende materialer og metoder. Generelt mener jeg at hvis man skal bevare det gamle, så skal man bruke gamle metoder og materialer. Dels fungerer de etter samme prinsipper, og dels bevares den gamle stilen mye bedre. BBR kan man kaste i søppelbøtta. Den er for nye hus, og ikke kompatibel med gamle hus. Man bør være nevenyttig og gjøre det meste selv. Arbeidstid (håndverkeres) er dyrt, og da alt er skjevt og skakt, og skal/bør gjøres på gamlemåten så blir det dyrt med håndverkere. Om man overhodet lykkes med å finne håndverkere av den gamle skolen som er kompetente, og villige til å jobbe med gammel teknikk (og materialer). På den annen side er gamle hus oftest enkelt og rett fram konstruert i robuste enkle og billige materialer, hvilket gjør at om f.eks. en vannskade oppstår så kan man selv temmelig enkelt og billig utbedre den. Om man dessuten har det som sommerbolig, så klarer man seg utmerket med det gamle og enkle.
Mye arbeid blir det nok. Er det i alt for dårlig stand, så tror jeg det er bedre å bevare det som er ok, og forsøke å gjenbruke det som pittoreske/sjarmerende detaljer i et nybygg. Men undersøk alt nøye. Mye pleier å se verre ut enn det er. Man brukte kvalitetsmessig helt overlegne materialer før, og i skikkelige dimensjoner. Jeg har f.eks. en gammel låve som ser sliten og dårlig ut, men for et treverk! Det slår dagens balsa med hestelengder. Den låven, så slitt, skeiv og markspist den er, er garantert mye mer stabil og holdbar enn den nybygde garasjen.
Derfor må man se litt på hvordan det faktisk fungerer, hvordan de gjorde visse ting "på den tiden" som gulvkonstruksjonen er veldig interessant (har en åpen tråd også på bygningsvern nå: Link dit der jeg akkurat spurte om gulvkonstruksjonen).. for om man nå er tvunget til å rive opp gulvet (råtne bjelker, fukt eller hva det nå kan bero på) så må man jo på et vis få det dit igjen.. med et fungerende konsept hehe..
Jeg har sett noen som har støpt en plate.. og selvfølgelig er jeg nysgjerrig på hvordan det også gjøres, men jeg er også nysgjerrig på hvordan de ville ha gjort det "på gamlemåten" (men med moderne materialer antar jeg..).
Vi hadde vel tenkt å "pusle litt selv" med det vi kan.. men det er jo ikke slik at jeg (eller mannen) har hatt en skånegård før.. et nyere hus kunne vi ha bygget om både kryss og tvers rett.. men ikke helt det samme med gammelt..
Planen er å ha det som sommerbolig mens vi renoverer, og at vi deretter flytter dit permanent..
