Har faktisk selv nesten samme konstruksjon i mitt hus:
Bredde innside av yttervegger 7700 mm.
Takstolenes underramme og mellometasje 45x220 cc 600.
I stort sett midt på en stålbjelke, der alt trevirke i etasjeskillet er kuttet og skjøtt.
Dvs at stålbjelken ligger oppe i etasjeskillet og synes ikke i rommet under.
Mye mer elegant løsning!
Teknisk sett finnes det kanskje grunner til å ikke skjøte ved opplaget, men et stykke unna,
men jeg vet ikke om man tenker så i husbygging.
Kanskje i brobygging dog?
Jeg valgte også å "felle inn" stålbjelken i etasjeskillet, gulvbjelkene hviler på bjelkens nedre flens og er deretter forbundet med en 45x70 (limt og skruet) som går over bjelken.
Anaitis har rett.
Balkens/bjelkens bøyningsmoment er størst akkurat over midtstøtten. Blir ikke en skjøt der like stiv som det uskjøtte materialet, vil både nedbøying og svikt i feltene øke.
OM man kjører med limtre i hele lengder så blir bjelkelaget stivere med mindre svikt da det blir SK fast inspenning på midten, andre halvdel av bjelkelaget holder igjen. Limtre er dessuten sterkere enn heltre.
Det er riktig at en skjøt midt over stålbjelken gir økt svikt på trelektene (for stålbjelkens del spiller det ingen rolle).
I mitt tilfelle på bildet over så blir gulvlektene på hver side av stålbjelken et eget belastningstilfelle, jeg kan ikke tilgodorregne meg noen styrkemessig fordel som jeg kunne ha gjort om jeg hadde gått med gulvlektene uskjøtede (eller med en ordentlig utført skjøt). Men i mitt tilfelle så var en synlig bjelke, eller gipset boks i taket ingen alternativ.
For å svare på TS sitt spørsmål så ville jeg ha foretrukket å limeskruve enmetersbiter av samme dimensjon som gulvlektene over hver skjøt i stedet for spikerplater. Personlig føles en slik skjøt bedre og det burde aldri kunne gi opphav til noe knirkende i fremtiden.
For å svare på TS sitt spørsmål så hadde jeg foretrukket å limskruve enmetersbiter av samme dimensjon som gulvbjelkene over hver skjøt i stedet for spikerplater. Personlig føles en slik skjøt bedre, og det burde aldri kunne gi opphav til noe knirkende i fremtiden.
Jeg liker også den metoden, det føles så veldig ordentlig sammenlignet med spikerplater. Framfor alt at skjøtelengden blir lengre.
Et alt er å limskruve K-plyfa, 22mm, og 1,2m langt. på begge sider.
Anaitis har rett.
Balkens/bjelkens bøyningsmoment er størst rett over midtstøtten. Blir ikke en skjøt der like stiv som det uskjøtte materialet, vil både nedbøyning og svikt i feltene øke.
...å øke sammenlignet med hele lengder ja. Men det ser ikke ut til å være et alternativ. Vi snakker om spennvidder under 4 m her hvis man skjøter på midtstøtten.
Også jeg valgte å "felle inn" stålbjelken i etasjeskillet, gulvbjelkene hviler på bjelkens nedre flens og er deretter forbundet med en 45x70 (limt og skrudd) som går over bjelken.
Jeg har samme konstruksjon for å skjøte sammen halvdelene.
Takstolsfabrikken, som leverte de delte takstolene, sendte med en masse hullbånd for å holde sammen skjøten, men snekkeren brukte dem ikke. Brukte i stedet, som du skriver, en 45x70 oppå underrammer og gulvbjelker, så bjelkelaget er 290 mm tykt (+takpanel, glespanel og gulvplanker). Føles veldig stabilt å gå på!
Det hele avhenger vel av hva bjelkelaget har for funksjon?!
Om bjelkelaget bare er et bjelkelag kan man dele det opp i to deler der hver del har tilstrekkelig bøyestivhet uavhengig av hverandre, med for eksempel en stålbjelke i midten som bjelker stikkes inn i fra hver side.
Om bjelkelaget også er en del av takstolskonstruksjonen (som for gabbe1, #4) virker det lite egnet at bjelkelaget er to separate deler som ikke samvirker. Da er jeg enig i at skjøt ikke bør gjøres på midten, men i stedet følge TS sitt forslag.
Jeg tør ikke uttale meg om hvor godt teoriene dine stemmer, men derimot vet jeg helt sikkert at bjelkelaget mitt ikke har noe samrøre med takstolene.
Mine saxtakstoler er helt fribærende.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
