Det hele avhenger vel av hva bjelkelaget har for funksjon?!
Om bjelkelaget bare er et bjelkelag kan man dele opp det i to deler der hver del har tilstrekkelig bøyningsstivhet uavhengig av hverandre, med for eksempel en stålbjelke i midten som bjelkene stikkes inn i fra hver side.
Om bjelkelaget også er en del av takstolkonstruksjonen (som for gabbe1, #4) virker det upassende at bjelkelaget er to separate deler som ikke samarbeider. Da er jeg enig i at skjøten ikke bør gjøres på midten, men i stedet følge TS sitt forslag.
Stemmer mine teorier?
Ikke i praksis, i mitt tilfelle.
Takstolene ble levert med delte underrammer og mellombjelker for fem meters bredde.
Underrammens funksjon, bortsett fra å tjene som underlag for loftets gulv, er jo bare å ta opp dragkrefter, så ikke ytterveggene presses utover av takets tyngde.
Skjøter man PÅ midtunderlaget blir skjøten momentfri. Ville aldri gjort som på første bildet. Kommer ikke til å fungere.
Hvis du må skjøte, skjøt nær et underlag og legg bjelkene om lott, ikke ende mot ende.
Skjøte med 50cm lapper av bjelkematerialet fungerer nok like bra som spikerplaten. Men, hvis du kan legge om lott så blir det sterkere. Det gjør vel ingenting å forskyve bjelkelaget 5cm på den ene halvdelen?
Å ha bjelken under bjelkene kan være en fordel hvis du vil ha plass til f.eks. ventilasjon og avløp.
Søk på spikingsplate som er den korrekte betegnelsen. Her http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=824 har du litt info om hvordan man skal spikre, prinsippet er å spikre så mye som mulig. Spikingsplate brukes for å ta opp strekkkrefter i første rekke, og du får betydelig stivere bjelke ved å skru/ lime et regel ved siden av som flere har tipset om.
Jeg ville kjørt på kertobjelker, de er helt suverene i denne typen problem.
Hmm.. ok.
JO dette er jo ikke helt perfekt valg av løsningen på problemet men det handler litt om hvilke forutsetninger som finnes akkurat nå. Bjelkene finnes allerede og da er det jo bra om det går å bruke dem.
I din skisse har du tegnet at bjelkene er lengre enn halve bjelkelagets bredde, derfor har du lagt skjøtene forskjøvet, og i motsatte retninger for hvert annet sjikt.
Men, har du nok lekter slik at du kan legge to lekter ved siden av hverandre og skjøte dem overlappende?
Mikael_L, en skrueforbindelse som du har tegnet blir jo virkelig sterk og vil holde i alle tilfeller. Men hvis jeg ikke husker feil fra skoletiden, så blir likevel strekkreftene størst akkurat over stålbjelken, og derfor bør skjøtene være et stykke unna (1/4-1/3 av lengden). I hvert fall hvis jeg får lov å diskutere teorien
I eksempelet ovenfor har du en "brytende" kraft over stålbjelken, men en vertikal kraft hvis skjøten ligger fritt. Den brytende kraften vil bli betydelig større og er vanskeligere å sikre, selv med skrueforbindelser. Det er sannsynligvis derfor boken "Husets ABC" også anbefaler det andre alternativet (se mitt innlegg #18 http://www.byggahus.se/forum/byggma...alklag-50x200-med-spikplatar.html#post1799002)
Jeg ville aldri bruke plåt, jeg ville aldri riskere å få knirk eller annen lyd fra en plåt som ligger og gnir mot tre for det går ikke å få plåt mot tre helt stumt. Tre beveger seg.
Det er liming som gjelder for meg.
Så lurer jeg på hva slags bygg dette er, bjelkene er 50 x 200, ikke 45x195 og alt trevirke er grått. Langtidsprosjekt?
Protte
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
