Sidekrefter og løftekrefter?

[Mikael_L]

Er det noen som vet hvordan man beregner hvilke sidekrefter og løftekrefter som syll kan tenkes å utsettes for.
Om jeg f.eks. har fått vite at referansevindhastigheten for stedet er 24.

Det er kanskje ikke så enkelt... Takets form, bygningens høyde osv. påvirker kanskje også ...

 

[Mikael_L]

Hvorfor jeg lurer er fordi når jeg skal feste syll i lettklinker så er det vanskelig å finne festeelement som gir bedre styrke enn 0,2 - 0,3 kN trekklast og 0,15-0,25 kN tverrlast.
Altså mye mindre enn ekspanderbolt for betong. Så da lurer jeg på om jeg må feste mye tettere isteden.

 

[Ingenjören]

Svaret finnes i boken "Snø og vindlast" fra Boverket og som du gjetter beror lastene på husets høyde, takvinkel, vindeksponering og avstanden mellom vindstabiliserende vegger.

http://www.boverket.se/shopping/ShowItem.aspx?id=1141&epslanguage=SV

Har den på jobben men dessverre ikke hjemme.....

Innfesting av syll i LECA kan være vanskelig om man har store løftekrefter - er det et skift LECA på en betongplate kan man jo feste inn gjennom LECA:n og ned i betongen.

/Ingeniøren

 

[Mikael_L]

Ja det virker som at ingenting får være virkelig enkelt noen gang ...

Under lettklinker-skiftet har jeg, ja riktig nok mer lettklinker, så å komme til betong med hjelp av lange innfestninger går dessverre ikke. Derimot kunne jeg kanskje sette noe på innsiden av denne LECA-runden, som da kan festes i betongplaten, kanskje ville det være best å støpe inn noe stag i så fall.

Bygningen er en garasje med byggehøyde 2,9 meter og 3,9 meter i mønet, omtrent. 4x10 meter.

Jeg sjekket litt på en konstruksjonstegning her.
Det er et tilbygg som er omtrent like bredt og høyt som min garasje (dog er det festet til et annet hus ved den ene gavlen). Men der har konstruktøren foreskrevet Hilti spikerplugg på C-C60 med en strekkfasthet på 0,7 kN i betong. (Sjekket på Hiltis egen side)
Hvis jeg da bruker ESSVEs turbo plugg TM8 som har 0,63 kN så virker det jo som jeg er i mål. Så kan jeg trekke dem inn i C-C 30 også.

Men jeg har ingen anelse om hvilke vindforhold som råder på stedet for den konstruksjonstegningen jeg så på, så å stole på dette føles ikke OK.

Så egentlig hadde jeg håpet at en konstruktør kunne fortelle meg at grunnen til at man setter c-c 60 i syllinnfesting er for å holde tett mellom syll og plate, ikke for strekkfasthetens skyld. At det i prinsippet skulle holde med kun to betongankere for hele huset når det gjelder strekkfasthet.
DVS at hovedbryet mitt egentlig er et ikke-problem.
Om dere forstår hva jeg mener ...

 

[anaitis]

Dessverre er det slik at det kan bli betydelig løftekraft på en så lett bygning som ditt garage. Det er ikke bare tak som kan blåse av, hele bygninger kan faktisk flytte på seg.

 

[Jan-L]

Kemankare kanskje.........?

 

[Mikael_L]

Joda, kjemanker har jeg tenkt på. Kan jeg slippe, så gjerne. Det er nok ganske så kronglete å bruke en rekke med kjemanker for å feste svillen.

Men om ingeniøren eller kanskje I.byggaren som jeg også mistenker kan dette ganske bra kunne gi meg et hint om hvordan man regner ut side- og dralast for veggfeste, ville jeg vært meget takknemlig. Om det nå ikke er altfor komplisert.
Men etter å ha gjennomgått både 4-årig teknisk linje og senere sivilingeniørutdanning, burde ikke så veldig mange formler for lasttilfeller avskrekke meg.

Men jeg forstår at komplisertheten kanskje består i å overføre denne kunnskapen til en forumtråd, det baserer seg kanskje på en masse tabeller f.eks.

Men om jeg kan få et hint om omtrent hvilken last det gjelder å ta opp, kan jeg jo ordne fram sterkere forbindelser og/eller sette dem tettere.

 

[Jan-L]

Jeg har bare gått en toårig mekanikerutdanning og er elendig på matte..............men min bondevett sier meg at hvis du fester bunnsvillen med fasadeskruer, lange rakker, kanskje cc 40, så skal det mye til for å få huset blåst bort.
Du har jo tydeligvis sokkelen helt oppmurt av leca og den støpte platen inni, så konstruksjonen kan jo ikke bli sterkere enn det sokkelen er.

 

[saturnus]

Jeg har bare gått en toårig mekanikerutdanning og er elendig på matte..............men min bondeforstand sier meg at om du strammer fast bjelkelaget med fasadeskruv, lange rakker, kanskje cc 40 så skal det mye til for å få huset bortblåst. Du har jo tydeligvis sokkelen helt oppmurt av leca og den støpte plata inni, så konstruksjonen kan jo ikke bli sterkere enn det sokkelen er.

Den der Leca raden kan man sparke bort med sandaler på føttene, med mindre de også er skrudd fast med 300mm skruv. Selv bruker jeg helgjenget stang, 12mm med en bøyning i enden som trykkes ned i platas betong. Det er som anaitis nevner, enorme krefter som visse bygninger må tåle, og det pleier man ikke vite før etter stormen.

 

[mycke_nu]

Joda, kjemianker har jeg tenkt på.
. Om det nå ikke er altfor kronglete.
Men etter å både ha gjennomgått 4-årig teknisk linje og senere sivilingeniørutdanning så burde ikke så veldig mange formler for lastfall avskrekke meg.

Men jeg forstår at kronglet kanskje består i å overføre denne kunnskapen til en forumtråd, det kanskje baserer seg på en masse tabeller f.eks.

Men om jeg kan få en vink om omtrent hvilken last det gjelder å ta opp, så kan jeg jo ordne fram sterkere forband og/eller sette dem tettere.

Bygger (bl.a.) et verksted om 6x10m, 3m høyt LECA murverk og høyt tak med 45 graders takvinkel i verste tenkelige vindbeliggenhet på Gotland.

Utstyrt med gymnasie- & sivilingeniørutdanning (el/tele/teknisk fysikk) har jeg forsøkt å regne på ulike lastfall vha det jeg googlet fram på internett. Ikke akkurat lett når mange termer og symboler ikke er definert, man kanskje skulle gått Bygg i stedet...

Anyway, jeg kom fram til følgende forhåpentligvis betryggende resultater og tiltak:

1. Murverket veier ca 20 tonn, og kommer ikke til å gli av platen til tross for at det står helt "løst" på pappen. Ingen forankringer i platen altså.

2. Takstolenes underrammer sitter fastspent med dragbånd (25x1mm) skrått nedover fem skift, festet med spikerplugg i hvert skift. Tyngden hos de fem skiftene pluss at det er murt opp i mønene på gavlene er mer enn tilstrekkelig for å holde taket på plass. De ytre takstolene er dessuten boltet til murverket i gavlene.

3. Problemet er ganske lange vegger med skikkelige vinduer og delvis uten støttende innvendige vegger. Spesielt på en gavl blir trykket adskillige tonn og knekkreftene betydelige. Jeg har derfor lagt maksimalt med armering (bistål) i hvert skift og lagt doble kransarmeringer med dobbel kamjernarmering. Den kritiske gavlen der det heller ikke finnes noe støttende mellombjelkelag har dessuten fått en horisontal 240 mm I-bjelke som ekstra støtte. Eventuelt kommer jeg også til å frese inn vertikalarmering.

Fasiten etter vinterens stormer da huset har stått delvis uten vinduer, men med tak, er at alt har holdt, kan ikke se noen sprekker eller annen påvirkning. Kreftene kommer dog til å øke betydelig når alle vinduer kommer på plass.

Ok, kanskje ikke svar på dine spørsmål, men i alle fall. Er det noen som synes at mine resultater er helt på villspor så hadde det vært gøy å få vite det!