Jeg har nylig fått mulighet til å sage trelast og holder nå på å sage ask for fullt. Men jeg er litt usikker på hvilke dimensjoner jeg bør sage for kommende prosjekter. Det er på hobbybasis, men en mindre andel kan jeg tenke meg å selge. Jeg har tenkt å prøve å lage gulv, plankebord, kjøkkenstammer og kjøkkenfronter.
En hel del planker har allerede blitt saget, ganske mye 2", 1,75", 1,5" og 1", men er det noen dimensjon jeg ikke har tenkt på, eller som kanskje er brukbar andre steder? Jeg har kun tenkt på kommende prosjekter og vil ikke låse meg helt til en viss dimensjon, men jeg vil heller ikke ha altfor mye av en dimensjon som ikke går med. Tar man et overskap i et kjøkken på 60x80x38cm som eksempel gir det et forbruk på litt over 1m2 limtre. Men når man sager bordene til dette, hva kan en tenkbar andel svinn bli?
Når det gjelder 18mm limtre som ser ut til å være det mest brukbare til kjøkkenstammer, pleier dette å være 1" før tørking eller høvling, eller kan dette gjøres tynnere? Det samme gjelder plankebord og annet, såklart en viss usikkerhet rundt hvor mye som forsvinner av tykkelsen etter tørking og høvling. Alt vil bli tørket ned til møbeltørt, dvs rundt 8-10%.
Hvordan ville dere tenke rundt saging til fremtidige prosjekter med hensyn til tykkelser og andre dimensjoner?
Også for å unngå sprekker under tørkeprosessen, jeg kommer til å pensle endene med trelim, men bør jeg også sette inn en form for S-jern eller "split stopper" i endene på bordene for å redusere risikoen for sprekker? Eller bør man la være og bruke sprukne bord for å lage limtre? Kanskje det er en lav andel planker som sprekker hvis de tørker relativt sakte uten direkte sollys?
Mener du at flisen ikke er en kilde til mugg som på furu, gran og bjørk?
Jeg ville heller dekke vedstablens gavl med en kryssfinérplate for å redusere risikoen for sprekker.
Ja, det var jo osp som ble saget, man bruker flis fra saga altså ospflis, de er ikke det samme som for eksempel furu som er ekstremt følsom
Hvis man dekker med kryssfinér, skal den være noe spesiell, de fleste er jo av gran, furu eller bjørk.
Japp, de var jo asp som ble saget man bruker spon fra saga altså aspspon, de er ikke i det hele tatt det samme som f.eks. furu som er ekstremt følsom.
Om man dekker med plywood, skal det være noen spesiell, de fleste er jo av gran, furu eller bjørk.
Nei tråden handler om ask.
Jeg har hengt vanlig forpakningsmtrl på solutsatt stabbende når jeg har saget snekkervirke, tror det var poppel plyfa.
Jeg har hengt vanlig forpakningsmateriale på solsatt stubbende når jeg har sagd snekkeriverk, tror det var poppel plyfa
Ok, men Ask er heller ikke et følsomt treslag, et hardt og seigt treslag.
De bruker det til hjul, eiker, meier, ski, geværkolber mm.
Det som spiller en rolle for muggangrep, er når på året man feller trærne.
De trærne som man feller om sommeren har mye sevje i yteveden som inneholder mye sukker. Og sukker er riktig dundernæring for mugg.
Og det visste man før, for da hogg man bare tømmer i skogen om vinteren.
Tykke planker som deretter sages til riktig dimensjon når de har fått tørke ytterligere og du vet hva du vil ha/trenger.
Men i tilfelle med tykke dimensjoner kan det alltid bli litt rart da det er vanskelig/umulig å kløyve for eksempel en 2" planke til to på 1", da sagbladets tykkelse forsvinner m.m.
Men jeg har hovedsakelig kjørt med gjennomsaging, dvs. skivet stokkene for å kunne kante og sage frem riktige dimensjoner senere. Enklest i liten sagbruk men går også med senk eller sirkelsag med skinne.
Jeg saget opp en del ask for noen år siden. Det sprakk en del at male endetre kan minske risikoen noe.
Tørket du dine helt uten lim? Jeg har tenkt å lime men eventuelt også slå inn en "split stopper" i enden for at sprekken ikke skal forplante seg i særlig 1.5-2" planker. Men kanskje overkill?
Alle svar du noen gang kan trenge finnes her:
[lenke]
Der er jeg med! Men man kan generelt si at alle tipser om alt, anchorseal, trelim, saltlake, s-jern, splitstopper, bare tørke sakte ingenting annet trengs, dampkammer osv.
Ganske vanskelig å vite hva som er best, selv om det finnes mange alternativer. Riktignok ikke spurt om de mest relevante dimensjonene, det kan være en god idé å gjøre.
Det finnes mange måter å sage på, ulike metoder gir ulike egenskaper på bordet.
Her kan du lese mer: [lenke]
[bilde]
Har saget en hel del, stor forskjell på gjennomskjæring og kvarTERSskjæring. Både i resultat og i hvor lang tid selve sagingen tar.
Hittil har jeg hovedsakelig kjørt med gjennomskjæring, hvor jeg på et senere tidspunkt har tenkt å kappe til riktige dimensjoner men også til en viss grad blokkSAGING. Hva ville du si er den største fordelen med kvarTERSskjæring? Hvordan tørker du dine plank for å unngå sprekker?
Mener du at flisen ikke er en kilde til mugg som på furu, gran og bjørk?
Jeg ville heller dekket gavlen på virkesstabelen med en kryssfinérplate for å redusere risikoen for sprekker.
Bra tips å dekke gavlen med kryssfinér! Jeg skal nok fundere på noe lignende, da det er endeflaten som er den mest følsomme. Men kanskje holder det med bare hvitlim også?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.