Går det an å renovere syllstock ved å hugge bort det råtne (ca 1-2 cm) og skru 195 lekter fra innsiden som støtte for nytt gulv. Eller finnes det risikoer med det, og derfor må hele syllen byttes ut?
For øvrig merkelig hvordan man har festet bjelkelagene i syllstocken?
Jeg har innsett at det ikke er noe poeng å lappe og reparere og derfor nødvendig å bytte svillen. Den var rett og slett mer råtten på visse steder enn jeg først trodde. Tanken er nå i stedet å bytte den "seksjonsvis" med start på kjøkkenet der bildene ovenfor er tatt.
Problemet er at det er veldig vanskelig å finne beskrivelser og informasjon om hvordan man går frem, i mitt tilfelle med krypkjeller og støpt grunnmur?
Snakket med en bekjent som mente at man i prinsippet bare sager ut hull for jekker, hever huset et par cm og setter inn en ny svillebit. Flytter jekkene til neste del som må byttes til hele seksjonen er ferdig. Kan det virkelig være så enkelt? Trenger man ikke å stive opp veggene med en eller annen form for støtte? Og hva bruker man for treslag til dette, kan man sage opp svillestokker fra egne trær, typ gran?
Har selvfølgelig i tankene å kontakte snekker men vil prøve å gjøre så mye jeg kan selv om mulig.
Vil man gjøre det ordentlig men samtidig enkelt så feller man noen passende graner eller furutrær og sager dem på tre sider. En sagside nedover mot den støpte steinfoten, en sagside utover og en innover. Rund side oppover mot draget i neste stokk. Jo lengre lengder man har på virket, desto raskere går arbeidet. Problemet er at mange blokkager ikke klarer så lange stokker. Mellom 7,5 og 9 meter pleier å være det lengste man kan sage, avhengig av sagmodell. Det tar utrolig mye tid helt unødvendig å holde på og pusle med stubber. Inn med nye stokker fra knute til knute. Man taper generelt 4-5 cm i høyden når man passer inn rundsiden på en stokk mot et gammelt drag. Man bare skjærer av med motorsag og barkekniv og øks til det passer i det gamle draget. Merk høyden på det gamle tømmeret i både toppende og rotende og sørg for at det nyklipte får omtrent samme høyde +4 eller 5 cm. Det går an å bruke ferskt nyhugget virke, men da må man gjøre reparasjonen for høy slik at høyden blir den rette når alt har tørket. Er virket riktig fersk legger man til 5 cm ekstra høyde per høydemeter. Altså omtrent en centimeter på en syll. Når man skal løfte, kan man enten bolte fast stående stolper, for eksempel 6x6 tommer, å løfte under, eller så finner man på noe hjemmesveist løftebeslag. Eller så er man brutal og skjærer hull og stikker gjennom en passende jernstykke, for eksempel en stubbe av en ås fra en vanlig toskjærs Kverneland eller Fiskars plog. Dørhull som når ned til tømmer som skal byttes, må man binde sammen. For eksempel med en fastspikret 2x4 tommers planke på tvers, så dørhullet beholder riktig bredde nederst. Det blir syllbytte-kurs i Bjurholm i Nordre Ångermanland i sommer hvis alt går bra. En bekjent skal være lærer. Bare et tips.
Vil man gjøre det ordentlig men samtidig enkelt så feller man noen passende graner eller furuer og sager dem på tre sider. En saget side ned mot den støpte steinfoten og en saget side utover og en innover. Rund side opp mot draget i neste stokk.
Jo lengre lengder man har på virket desto fortere går arbeidet. Problemet er at mange blokksager ikke klarer så lange stokker. Mellom 7,5 og 9 meter pleier å være det lengste man kan sage avhengig av sagmodell.
Det tar utrolig mye tid helt unødvendig å holde på og pusle med stumper. Inn med nye stokker fra knute til knute.
Man taper vanligvis 4-5 cm i høydelengde når man tilpasser rundsiden på en stokk mot et gammelt drag. Man bare skaver av med motorsag og barkekniv og øks til det passer i det gamle draget. Mer høyden på det gamle tømmeret i både toppende og roten og sørg for at det nysagde får omtrent samme høyde +4eller5 cm.
Det går an å bruke ferskt nyhugget virke, men da må man gjøre reparasjonen for høy slik at høyden blir riktig når alt har tørket. Er virket riktig ferskt legger man til 5 cm ekstra høyde per høydemeter. Altså omkring en centimeter på en syll.
Når man skal løfte kan man enten bolte fast stående stolper for eksempel 6x6 tommer å løfte under, eller så finner man på noe hjemmesveiset løftebeslag. Eller så er man brutal og sager hull og stikker gjennom et passende jern for eksempel en stump av en ås fra en vanlig toskjærs Kverneland eller Fiskars plog.
Dørhull som når ned til tømmer som skal byttes må man binde sammen. For eksempel med en fastspikret 2x4 tommers planke på tvers så dørhullet beholder riktig bredde nede.
Det blir syllbytte kurs i Bjurholm i Nordland i sommer om alt går vel. En bekjent skal være lærer. Bare et tips.
Takk for et utførlig og beskrivende svar.
Huset i spørsmål har liggende tømmer hvor syllen ser ut til å være saget på under- og oversiden, noe som burde lette bytte da man slipper å ta ut for "draget" som du har beskrevet ovenfor. Å bytte syllen på hele huset kommer ikke til å bli aktuelt i år da jeg kun planlegger å bytte delen av syllen som er i kjøkkenet, i lengder på maks 4,5 m.
Jeg har tilgang til minisagbruk (for motorsag) samt furuer fra i vinter.
Angående løftet, ville det fungere om man sagde ut hull i syllen for to jekk på hver sin side av det stykket man vil bytte. Som man deretter tar bort og kiler inn to biter i syllen som avslutning/tetning?
Takk for tipset. Det blir litt for langt unna for min del dessverre.
Huset det er snakk om har liggende tømmer der svillen ser ut til å være saget på under- og oversiden, noe som burde gjøre det enklere å bytte siden man slipper å ta ut for "draget" som du beskrev ovenfor. Å bytte svillen på hele huset kommer ikke til å bli aktuelt i år siden jeg kun planlegger å bytte delen av svillen som er på kjøkkenet, i lengder på maks 4,5 m.
Jeg har tilgang til minisagbruk (for motorsag) samt furutrær fra i vinter.
Når det gjelder løftet: Ville det fungere om man sagde ut hull i svillen for to jekk på hver side av stykket man vil bytte. Som man deretter fjerner og kiler inn to biter i svillen som avslutning/tetting?
Takk for tipset. Det blir litt for langt unna for min del dessverre.
I Österbotten kaller vi det for "ondislaag". Et firkantet stokkvarv under selve tømmeret. For at det skal være enkelt å bytte.
Jeg ville anbefale at du lasker sammen det nye tømmeret med det gamle så "ondislaaji" danner en sammenhengende ramme under huset. På den tiden fantes det ingen armering i betongen, og trehuset står løst på grunnmuren og må holde formen av seg selv. Derfor er det ingen god idé å sage hull for jekk. Bedre å bolte fast noe å løfte i. Eller sage et lite hull og tre igjennom en bit av en ås fra en utrangert plog og løfte med en jekk under hver ende av den.
I Österbotten kaller vi det for "ondislaag". Et firkantet stokkvarv under selve tømringen. For at det skal være enkelt å bytte.
Jeg ville anbefale at du lasker
sammen det nye tømmeret med det gamle så "ondislaaji" danner en sammenhengende ramme under huset. På den tiden var det ingen armering i betongen og trehuset står løst på grunnmuren og må holde formen på seg selv. Derfor er det ingen god idé å sage hull for jekker. Bedre å bolte fast noe å løfte i. Eller sage et lite hull og tre igjennom en stump av en ås fra en utrangert plog og løfte med en jekk under hver ende av den.
Interessant dette, takk for infoen!
Ah, jeg forstår, definitivt en sikrere fremgangsmåte. Unnskyld min uvitenhet nå, men med ås mener du i prinsippet en kraftig stålregel?
Ah, jag förstår, definitivt ett säkrare tillvägagångssätt. Förlåt min okunnighet nu men, med ås menar du i princip en kraftig stålregel?
Ja precis. De brukar vara omkring 40x80 mm och av ett litet hårdare och segare stål som inte kroknar så lätt. Jag har inte träffat på det materialet i de dimensionerna någon annanstans än som åsar det vill säga de krökta balkarna som vändskivorna sätter fast på i äldre traktordragna plogar.
Ja, nettopp. De pleier å være omkring 40x80 mm og av et litt hardere og seigere stål som ikke bøyer seg så lett. Jeg har ikke kommet over det materialet i de dimensjonene noen andre steder enn som åser, det vil si de bøyde bjelkene som svingskivene festes på i eldre traktordrevne ploger.
Ah, takk så mye for tipset. Kan bli vanskelig å få tak i, men nå vet jeg hva jeg i hvert fall skal se etter. Det ville unektelig være mest praktisk om man slipper å gjøre inngrep i veggen.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
