Hei Byggahus,
Jeg har nylig fått meg et hus, en toetasjes bygget i -98. Nå i vinter var det kjølig i overetasjen. Nå har jeg bestemt meg for å rive opp gulvet (som uansett er slitt) og sponplatene for å legge sporede sponplater og vannbåren gulvvarme.
Mellomgulvet består i dag av lettbjelker med sponplater og deretter gulv oppå. På noen steder høres det hult ut (som en boks) når man går. Jeg ser på byggetegningene at det er noe bredere mellom bjelkene (600 mm) sammenlignet med resten, se bilde rundt trappen.
Det jeg lurer på fra forumet er, hva bør jeg passe på å forbedre når jeg uansett har mellomgulvet åpent? Hva finnes det av enkle forbedringer jeg bør se over? Isolering med tanke på lyd, og varmebarriere mellom etasjene? Lønner det seg å legge inn kortbjelker mellom bjelkene der det er ekstra bredt?
Takk for svar!
Jeg har nylig fått meg et hus, en toetasjes bygget i -98. Nå i vinter var det kjølig i overetasjen. Nå har jeg bestemt meg for å rive opp gulvet (som uansett er slitt) og sponplatene for å legge sporede sponplater og vannbåren gulvvarme.
Mellomgulvet består i dag av lettbjelker med sponplater og deretter gulv oppå. På noen steder høres det hult ut (som en boks) når man går. Jeg ser på byggetegningene at det er noe bredere mellom bjelkene (600 mm) sammenlignet med resten, se bilde rundt trappen.
Det jeg lurer på fra forumet er, hva bør jeg passe på å forbedre når jeg uansett har mellomgulvet åpent? Hva finnes det av enkle forbedringer jeg bør se over? Isolering med tanke på lyd, og varmebarriere mellom etasjene? Lønner det seg å legge inn kortbjelker mellom bjelkene der det er ekstra bredt?
Takk for svar!
Sist redigert:
Så vidt jeg kan se så finnes det bare ett sted hvor det er mer enn 600 mm, og det er som du sier ved trappehullet, og der er det 670 mm. Ellers er det 600 ned til 300 mm c/c mål på dine bjelker, så jeg ser ikke noe større behov for kortling om du ikke føler at det svikter. På den ene siden av mellomrommet ser det ut til å være forsterket med doble lettbjelker og en regel hele veien (se snitt E).
Svikter gulvet i faget der du har litt større mellomrom? Hvis ja, så kan det kanskje være på sin plass med en kompletterende regel der, men ikke ellers, det ser jo ikke så bredt ut huset, og det finnes en hjertvegg som holder opp bjelkelaget om jeg ikke feiltolker tegningen.
Når det gjelder isolering mellom overetasje og underetasje så finnes det vel ingen større grunn om ikke underetasjen er uoppvarmet, men for trinnlyd kan det være en fordel å legge inn løsull av noe tungt isolasjonsmateriale, for eksempel cellulosefiber. Det finnes jo også trinnlydplater å legge mellom spon og parkett, men jeg vet ikke hvordan de påvirker gulvvarme.
Svikter gulvet i faget der du har litt større mellomrom? Hvis ja, så kan det kanskje være på sin plass med en kompletterende regel der, men ikke ellers, det ser jo ikke så bredt ut huset, og det finnes en hjertvegg som holder opp bjelkelaget om jeg ikke feiltolker tegningen.
Når det gjelder isolering mellom overetasje og underetasje så finnes det vel ingen større grunn om ikke underetasjen er uoppvarmet, men for trinnlyd kan det være en fordel å legge inn løsull av noe tungt isolasjonsmateriale, for eksempel cellulosefiber. Det finnes jo også trinnlydplater å legge mellom spon og parkett, men jeg vet ikke hvordan de påvirker gulvvarme.
Takk for engasjementet.T Testarn skrev:Så vidt jeg kan se, er det bare ett sted hvor det er mer enn 600 mm, og det er som du sier ved trappehullet, og der er det 670 mm, ellers er det 600 ned til 300 mm c/c mål på bjelkene dine, så jeg ser ikke noe større behov for kortlinger med mindre du føler at det svikter. På den ene siden av det mellomrommet ser det ut til å være dobblet med doble lettbjelker og en stender hele veien (se snitt E).
Svikter gulvet i det rommet der du har litt større mellomrom? I så fall er kanskje en kompletterende stender på sin plass der, men ikke ellers. Det ser jo ikke så bredt ut huset, og det finnes en hjertevegg som holder opp bjelkelaget om jeg ikke feiltolker tegningen.
Når det gjelder isolering mellom overetasje og underetasje, er det vel ingen større grunn om ikke underetasjen er uoppvarmet, men for trinnlyd kan det ha en verdi å legge inn løsull av noe tungt isolasjonsmateriale, for eksempel cellulosefiber. Det finnes også trinnlydplater å legge mellom spon og parkett, men jeg vet ikke hvordan de påvirker gulvvarmen.
Nei, jeg opplever ingen svikt i gulvet. Derimot er det tydelig "kasselyd" når man går derover. Dette kan kanskje løses med en kompletterende stender som du sier, eller kortlinger(?).
Så man isolerer kun for lydreduksjon? Skal se nærmere på trinnlydplater.
Takk!
For lydisolering samt trinnlydisolering vil man ha høy vekt på bjelkelaget. Fullisoler med tung isolasjon (f.eks. steinull). Deretter vil du ha på så mye gulvspon og gulvgips du får plass til. Jo flere lag desto bedre.
En trinnlydsmatte hjelper dessverre nesten ikke på lette trebjelkelag. Disse er bare effektive fra 500 Hz og oppover. Problemene i lette trebjelkelag er i veldig lave frekvenser.
En trinnlydsmatte hjelper dessverre nesten ikke på lette trebjelkelag. Disse er bare effektive fra 500 Hz og oppover. Problemene i lette trebjelkelag er i veldig lave frekvenser.
Klikk her for å svare
