Håper det ikke finnes noen tråd i dette emnet – har ikke klart å gjøre et søk som har ledet til noe i alle fall...
Har en idé om en konstruksjon der jeg vil/trenger å redusere vekten på en bjelkelignende innretning. (Forstår at det høres mystisk ut, men akkurat nå vil jeg ikke si mer enn nødvendig.) Det gjelder et hjemmebygg i tre, og jeg vil sammenligne det med en trebjelke der jeg vil få ned vekten ved å bruke en hullsag for å redusere mengden materiale i bjelken, uten at bæreevnen nevneverdig påvirkes.
Går det, og finnes det noen formel når det gjelder hullstørrelse og "plassering" å bruke som kan brukes generelt?
Stort takk for all input!
//Ronnie
Har en idé om en konstruksjon der jeg vil/trenger å redusere vekten på en bjelkelignende innretning. (Forstår at det høres mystisk ut, men akkurat nå vil jeg ikke si mer enn nødvendig.) Det gjelder et hjemmebygg i tre, og jeg vil sammenligne det med en trebjelke der jeg vil få ned vekten ved å bruke en hullsag for å redusere mengden materiale i bjelken, uten at bæreevnen nevneverdig påvirkes.
Går det, og finnes det noen formel når det gjelder hullstørrelse og "plassering" å bruke som kan brukes generelt?
Stort takk for all input!
//Ronnie
Verktøyentusiast
· Stockholm
· 1 399 innlegg
Kerto-balk er jo ellers et bra alternativ når det gjelder vekt vs styrke.
Hehe, høres ut som et "evighetsmaskinspørsmål" 
det korte svaret blir selvsagt at du påvirker bæringen med et hull. Ofte vil et hull påvirke spenningsfeltet med en faktor på 2-3, dvs. spenningene rundt hullet blir 3 ganger så høye hvis du har en stor homogen overflate. Dette gjelder stål. For tre vil det bli dårligere fordi du klipper av en masse fibre når du lager hullet. Hvis du kan lage en skisse med antatte laster og støttesteder for bjelken, kan det være man kan finne ut noe. Men med de magre opplysningene du har gitt oss, blir det vanskelig.
Kjør en stålbjelke...
det korte svaret blir selvsagt at du påvirker bæringen med et hull. Ofte vil et hull påvirke spenningsfeltet med en faktor på 2-3, dvs. spenningene rundt hullet blir 3 ganger så høye hvis du har en stor homogen overflate. Dette gjelder stål. For tre vil det bli dårligere fordi du klipper av en masse fibre når du lager hullet. Hvis du kan lage en skisse med antatte laster og støttesteder for bjelken, kan det være man kan finne ut noe. Men med de magre opplysningene du har gitt oss, blir det vanskelig. Kjør en stålbjelke...
Om Kerto ikke passer finnes det flere alternativer.
HB-bjelke er en ekte klassiker fra den tiden da alt kunne bygges med enkle midler. I prinsippet en I-bjelke av tre. I prinsippet burde det være mulig å bygge en moderne HB-bjelke med liv av kryssfinér (plywood på utenlandsk).
Nå finnes det også ulike typer lettbjelker med liv av masonitt og flenser av massivtre. De gir sannsynligvis mest bøyningsstivhet i forhold til vekten.
Så finnes det limte fagverksbjelker som normalt brukes som bukkrygger for hvelvformer. De er ikke godkjente for permanente byggverk, men om du trenger en portabel ekstremt lett konstruksjon kan det være et alternativ.
Det finnes beregningsmodeller for styrken i trebjelker med hull i midten. Det store problemet er at hullene reduserer bjelkens skjærstyrke. Om vi tenker oss en to-støttebjelke med noenlunde jevnt fordelt last blir størst bøyespenning i midten og størst skjærkraft nær endene. Det er altså bare på en del av lengden at det er passende å lage hull. Når en bjelke får skjærbrudd begynner den å fungere som en bladfjærpakke eller en bunt bord og får altså dårlig bæreevne.
HB-bjelke er en ekte klassiker fra den tiden da alt kunne bygges med enkle midler. I prinsippet en I-bjelke av tre. I prinsippet burde det være mulig å bygge en moderne HB-bjelke med liv av kryssfinér (plywood på utenlandsk).
Nå finnes det også ulike typer lettbjelker med liv av masonitt og flenser av massivtre. De gir sannsynligvis mest bøyningsstivhet i forhold til vekten.
Så finnes det limte fagverksbjelker som normalt brukes som bukkrygger for hvelvformer. De er ikke godkjente for permanente byggverk, men om du trenger en portabel ekstremt lett konstruksjon kan det være et alternativ.
Det finnes beregningsmodeller for styrken i trebjelker med hull i midten. Det store problemet er at hullene reduserer bjelkens skjærstyrke. Om vi tenker oss en to-støttebjelke med noenlunde jevnt fordelt last blir størst bøyespenning i midten og størst skjærkraft nær endene. Det er altså bare på en del av lengden at det er passende å lage hull. Når en bjelke får skjærbrudd begynner den å fungere som en bladfjærpakke eller en bunt bord og får altså dårlig bæreevne.
K
Kallebo
Gjør-det-selv-bygger
· Skåne
· 3 052 innlegg
Kallebo
Gjør-det-selv-bygger
- Skåne
- 3.052 innlegg
Jeg tenker at det kanskje går an å løse med et fagverk av noe slag. Det vil imidlertid kreve stor presisjon hvis det er knapphet på plass det er snakk om.
Tusen takk for input!
Innså at det kanskje er mer problematisk enn jeg trodde.
Det handler ikke om en bjelke/drager som ligger med støtte i hver ende. Av den årsaken går Kertobjelker, I-bjelker og lignende bort.
Alle har vi vært hos tannlegen som har en stor lampe på en leddet bom/arm/hva som helst opphengt i taket. Odsuger er en lignende konstruksjon. Festools innretning for å holde opp slangen er en primitiv sammenligning.
Jeg vil oppnå noe lignende i tre og holde vekten nede. Når jeg er ferdig vil jeg poste resultatet på Byggahus.
Spørsmålet er, kan jeg redusere materialet uten å miste masse i bæreevne? Grovt forenklet — hvor mye. Kan jeg bore ut en planke som står på høykant uten at den mister sin hovedsakelige bæreevne? Finnes det en formel å bruke?
Takk for svar så lenge!
//Ronnie
Innså at det kanskje er mer problematisk enn jeg trodde.
Det handler ikke om en bjelke/drager som ligger med støtte i hver ende. Av den årsaken går Kertobjelker, I-bjelker og lignende bort.
Alle har vi vært hos tannlegen som har en stor lampe på en leddet bom/arm/hva som helst opphengt i taket. Odsuger er en lignende konstruksjon. Festools innretning for å holde opp slangen er en primitiv sammenligning.
Jeg vil oppnå noe lignende i tre og holde vekten nede. Når jeg er ferdig vil jeg poste resultatet på Byggahus.
Spørsmålet er, kan jeg redusere materialet uten å miste masse i bæreevne? Grovt forenklet — hvor mye. Kan jeg bore ut en planke som står på høykant uten at den mister sin hovedsakelige bæreevne? Finnes det en formel å bruke?
Takk for svar så lenge!
//Ronnie
Verktøyentusiast
· Stockholm
· 1 399 innlegg
Hvis du vil at konstruksjonen skal være i tre kan du bygge i f.eks. bjørkplyfa, en bokset konstruksjon som du deretter kan hullperforere.
Ja, det er det som er min tanke. Har en fundering på en sandwichkonstruksjon med ply/eps/ply/eps/ply. En enkel prototyp tyder på en vridstyvhet som er helt ok. Nå vil jeg ta ned vekten på det hele og lurer på hvor mye jeg kan ta bort av plywooden ved å fjerne materiale med hullsag.
Finnes det en tommelfingerregel/formel?
//Ronnie
Finnes det en tommelfingerregel/formel?
//Ronnie
Helt uvitenskapelig ville jeg foreslå avlange hull, likt disse. Ifølge min magefølelse.
https://www.google.se/search?q=vatt...UIBygB&biw=1280&bih=800#imgrc=e3StSKpA35Gi7M:
https://www.google.se/search?q=vatt...UIBygB&biw=1280&bih=800#imgrc=e3StSKpA35Gi7M:
Sist redigert: