Hus med teglade fasader løper stor risiko for å rase hvis de er bygget mellom 1940- og 70-tallet. Svensk Byggtjänst har foreløpig bare notert et antall ras, men advarer om at problemet kan eskalere og at villa- og eiendomseiere står overfor omfattende renoveringskostnader.
Svensk Byggtjänst anslår at det finnes 80 millioner kvadratmeter tegelfasader som er bygget i perioden 1940-1975. En stor del av disse kan være i risikosonen fordi de inneholder armering og fester som ruster.
Teglade husfasader har lenge blitt betraktet som relativt vedlikeholdsfrie. Men nye oppdagelser som Svensk Byggtjänst har gjort viser at det finnes betydelige problemer med fasader av tegl. De risikerer å rase eller sprenges i stykker på grunn av at armeringen i veggene eller de fester, såkalte kramler som holder veggen på plass, ruster i stykker. Dette gjelder primært eiendommer med fasader murt av halvsteins tegl, 120 millimeters bredde, som har blitt vanlig å bygge med siden 1930-tallet. De murte veggene er forankret mot husets stamme av lettbetong, betong eller tre ved hjelp av stålkramler.
- Det som nå har skjedd er at flere mangelfullt forankrede forblendinger delvis har rast i forbindelse med kraftig vind. Kramlene som skal sikre muren har ofte rustet av eller vært mangelfullt innfestet, skriver Bosse Samuelsson, i Svensk Byggtjänst i en advarende artikkel om problemene med tegelfasader.
En forklaring på at dette skjer først nå er at man på 50- og 60-tallet ikke brukte rustfrie kramler, som nå begynner å ruste i stykker. Noen går helt av, andre blir skadet slik at styrken reduseres. Bosse Samuelsson skriver også at vegger risikerer å rase på grunn av dårlig innfesting, noe som kan være forårsaket av at teglskiftene ikke havnet på nivå med bjelkelagskanter og kramlen blitt for kort og bøyd ned i luftspalten.
- Tegelfasader som er mellom 30 og 65 år gamle har sannsynligvis problemer med rustende armering eller kramling. Fasadene bør undersøkes med tanke på sprekker i fugene, mørtel som har løsnet eller der hele teglskift har endret posisjon. Det er tegn på at fugearmeringen har rustet, skriver Bosse Samuelsson.
Problemene med de nedfallende veggene er ikke bare økonomiske. Kostnadene for å reparere disse kan bli høye. Det er stor risiko for personskader å oppholde seg eller utføre arbeid i nærheten av en slik fasade. Området rundt veggen bør sperres av og stillas må forankres i en vegg bak. Man bør engasjere en konstruktør og en entreprenør som har erfaring fra lignende arbeider.
Ifølge Svensk Byggtjänst blir all armering før eller senere rammet av korrosjon når sementmørtelens pH-verdi synker fra 12 til 9 gjennom karbonatisering, noe som skjer når mørtelens kalsiumhydroksid omdannes til kalsiumkarbonat gjennom oksygenet i luften eller oppløst i vann. Når sprekker har oppstått i fugene kan vann trenge inn til armeringen og framskynde korrosjonen. Vanninntrenging kan også føre til frostsprengning av teglet.
http://www.e24.se/branscher/fastighetbygg/artikel_439071.e24
Svensk Byggtjänst anslår at det finnes 80 millioner kvadratmeter tegelfasader som er bygget i perioden 1940-1975. En stor del av disse kan være i risikosonen fordi de inneholder armering og fester som ruster.
Teglade husfasader har lenge blitt betraktet som relativt vedlikeholdsfrie. Men nye oppdagelser som Svensk Byggtjänst har gjort viser at det finnes betydelige problemer med fasader av tegl. De risikerer å rase eller sprenges i stykker på grunn av at armeringen i veggene eller de fester, såkalte kramler som holder veggen på plass, ruster i stykker. Dette gjelder primært eiendommer med fasader murt av halvsteins tegl, 120 millimeters bredde, som har blitt vanlig å bygge med siden 1930-tallet. De murte veggene er forankret mot husets stamme av lettbetong, betong eller tre ved hjelp av stålkramler.
- Det som nå har skjedd er at flere mangelfullt forankrede forblendinger delvis har rast i forbindelse med kraftig vind. Kramlene som skal sikre muren har ofte rustet av eller vært mangelfullt innfestet, skriver Bosse Samuelsson, i Svensk Byggtjänst i en advarende artikkel om problemene med tegelfasader.
En forklaring på at dette skjer først nå er at man på 50- og 60-tallet ikke brukte rustfrie kramler, som nå begynner å ruste i stykker. Noen går helt av, andre blir skadet slik at styrken reduseres. Bosse Samuelsson skriver også at vegger risikerer å rase på grunn av dårlig innfesting, noe som kan være forårsaket av at teglskiftene ikke havnet på nivå med bjelkelagskanter og kramlen blitt for kort og bøyd ned i luftspalten.
- Tegelfasader som er mellom 30 og 65 år gamle har sannsynligvis problemer med rustende armering eller kramling. Fasadene bør undersøkes med tanke på sprekker i fugene, mørtel som har løsnet eller der hele teglskift har endret posisjon. Det er tegn på at fugearmeringen har rustet, skriver Bosse Samuelsson.
Problemene med de nedfallende veggene er ikke bare økonomiske. Kostnadene for å reparere disse kan bli høye. Det er stor risiko for personskader å oppholde seg eller utføre arbeid i nærheten av en slik fasade. Området rundt veggen bør sperres av og stillas må forankres i en vegg bak. Man bør engasjere en konstruktør og en entreprenør som har erfaring fra lignende arbeider.
Ifølge Svensk Byggtjänst blir all armering før eller senere rammet av korrosjon når sementmørtelens pH-verdi synker fra 12 til 9 gjennom karbonatisering, noe som skjer når mørtelens kalsiumhydroksid omdannes til kalsiumkarbonat gjennom oksygenet i luften eller oppløst i vann. Når sprekker har oppstått i fugene kan vann trenge inn til armeringen og framskynde korrosjonen. Vanninntrenging kan også føre til frostsprengning av teglet.
http://www.e24.se/branscher/fastighetbygg/artikel_439071.e24
For noen år siden (3, 5, 7? husker ikke.) raste en stor del av gavelfasaden på en tre etasjes høy videregående skolebyggning i Falköping. Dette skjedde ifølge en kilde på grunn av ødelagte kramler og sterk vind. Poenget mitt med å fortelle dette er følgende: Innen en periode på noen få år før hadde fasaden fått en vurdering av et murfirma hvis uttalelse var i stil med "dette må gjøres noe med, ellers kan det rase". Ingen tiltak ble bestilt og alt er fred og fryd, inntil... ja, dere vet hva. Heldigvis gikk ikke en syvendeklasse det vanlige tråkket på plenen rett under fasaden da den falt ned (så vidt meg bekjent).
Hadde denne rapporten fra Svensk Byggtjänst eksistert da, ville tiltak trolig blitt utført. Bra at det kommer ut mer om dette problemet slik at alvoret i det lettere kan forstås.
Mvh MaxPax
Hadde denne rapporten fra Svensk Byggtjänst eksistert da, ville tiltak trolig blitt utført. Bra at det kommer ut mer om dette problemet slik at alvoret i det lettere kan forstås.
Mvh MaxPax
Klikk her for å svare