Skal du ha isolasjon i taket? tenk da på at du bør utforme takstolen med tanke på dette.BME skrev:
Her kommer et par husfirmaers løsninger.
https://www.borohus.se/standard-tillval/ (klikk på leveransebeskrivelse)
http://www.faluhus.com/files/KL-2004.pdf
og her kan man se forskjellige takstolstassar Takstoler Takstol i Nässjö og Småland - Nässjö Takstolsfabrik AB - Takstolsfabrikk
Hei BME! Programmet anbefaler følgende dimensjon: 42x225, både for underarmen og overarmene, basert på de verdiene du har angitt pluss uinnredet loft. Takstolstypen er fagverkstol (gjelder opp til 27 grader) med støttebjelker i form av en W inni takstolen. Det som gjør at treverket er kraftig er den lange spennvidden og takbelegget.
Ok, takk for det.sommarbygge skrev:
finnes det noen indikasjon på hvordan W stagene skal monteres? altså hvor nær ytterkantene de ytre stagene skal sitte, jeg antar at midtstagene skal gå til midten, se bilde i mitt tidligere innlegg. Når jeg ser på bildet igjen nå, virker det som om de ytre beina skal gå til midten av overrammene, er det korrekt?
mvh Mattias
Hei BME! Programmet anbefaler dimensjonen 42x225 til takstolen (overarmene og underarmen). Anbefalingen bygger på hva du har angitt for verdier, pluss at vinden er uinnredet. Takstolen er av typen fagverkstakstol, med støttebjelker i form av en W INNE I takstolen og festes med spikerplate i takstolen eller spikres PÅ. Disse bjelkene pleier å være av dimensjonen 45x95. Du må selvfølgelig skaffe mer informasjon om HVORDAN selve takstolen skal settes sammen. Lykke til!
Det svaret du har fått av sommarbygge demonstrerer på en utmerket måte hvorfor man skal unngå å bruke ferdige beregningsprogrammer hvis man ikke vet hva man driver med. Den anbefalingen du har fått er i høyeste grad tvilsom og ikke uten spørsmålstegn. Bare en slik ting som at du ikke har fått svar på hvordan staver i W-et skal settes i forhold til spv.-en er et slikt. Det skal kunne leses av den tabell som er vedlagt med programmet.
Først og fremst skal man ikke bruke yttermål som mål for spv. uten målet mellom innside vegger + 50 mm på hver side. Lengden på takstolføttene spiller mer eller mindre ingen rolle i sammenhengen. Det lille motvirkende momentet som kan oppnås fra disse (og som påvirker positivt på dimensjonen i overrammen) er ubetydelig (og i så fall bare på den korte biten mellom takfot og trykt stav).
Videre skal man regne på standardmålet 1,2 m i cc, ikke noe annet, for alt trevirke og isolasjon ligger på dette målet, som er et multiplum av 3M-systemet (3M = 30 cm). Hvis dette målet ikke samsvarer med husets lengde, gjør man justering i gavlfagene.
For det andre skal du ikke måtte ha 42x220 i underrammen for belastningens skyld. Den er hovedsakelig utsatt for strekkraft. (Muligens har programkonstruktøren gjort et generelt påslag for å få plass med mineralullisolasjon.)
Hvis programmet sier at disse trevirkedimensjonene er like for takstoler fra 14 til 27 graders helling, påstår jeg uten å nøle at programkonstruktøren ikke vet noe som helst om statisk beregning. Jo høyere gradtallet, jo mindre dimensjon i overrammen er nødvendig. Det blir med andre ord overdimensjonering å bruke denne takstolen for et tak med 27 graders helling.
Så til ditt spørsmål om hvordan staver skal plasseres. Normalt går man i en W-fackverkare ut ifra at de skal lande i tredjedelene av underrammen. Den staven (trykt) som går opp mot overrammen skal derifra møte overrammen i rett vinkel. Den andre staven (trukket) skal gå fra dette punktet på underrammen og opp mot mønet.
Skal du spikre sammen selv med skjøt i underrammen (alternativt er å bruke limtrebjelker og gjøre takstolen om til en oppstolpet takstol (noe som blir enklere for deg og trolig ikke dyrere heller) dvs. det er limtrebjelken som tar hele lasten og overrammen blir støttet opp med vertikale staver fra denne og kan derfor gjøres ganske tynn i dimensjon), skal den legges midt mellom veggene. Overrammen skal på samme vis skjøtes mellom mønet og trykt stav (nærmere den trykte staven, hvor nær avhenger av hvor momentet skifter etter den trykte staven) hvis du ikke kan få tak i langt nok trevirke (men helst være hel siden den er utsatt for både trykkkrefter og bøyende moment).
Bruk heller ikke spikerplate over skjøtene, men lapp av 13 mm K-plywood p.b.s., spikret med vfz. firkantet båtspiker (orientert med motstående sider parallelt med fibrene i trevirket), dim 60x43, i 2-skjærs forbindelse (dvs. spikeren går gjennom fra den ene siden av plywooden til den andre siden av plywooden) i motsetning til spikerplate og rund ankerspiker som gir enskjærs forbindelse (dårligere) og knusing i trevirket ved belastning. Spikergruppene skal videre være samlet i begge ender sånn at størst motvirkende moment oppnås. (Gjelder spesielt skjøt i underramme.)
Hvis du spikrer selv, bør du lage en mal av den første takstolen på et plant underlag (dvs. du lager en takstol med overramme, underramme, trykt og trukket stav og "stabler" så takstolene oppå hverandre etter denne malen under sammenmontasjen, før monteringen snur du så en takstol av gangen og spikrer fra andre siden før oppsettingen). Og da skal du tegne ut alle sentrumslinjer i trevirkedelene slik at de sammenfaller i møtepunktene. Stavene skal du så spikre inn mellom under- og overramme, sånn at sentrumslinjene i disse trevirkedelene sammenfaller med dem du har tegnet ut på den første takstolen, og da kan du gjøre det man gjorde før, en trykt stav er enkel (45x95), trukket stav er dobbel (2x28x120) og spikret utenpå både overramme og underramme og over den trykte i møtet på underrammen.
______________________
Byggaren
Først og fremst skal man ikke bruke yttermål som mål for spv. uten målet mellom innside vegger + 50 mm på hver side. Lengden på takstolføttene spiller mer eller mindre ingen rolle i sammenhengen. Det lille motvirkende momentet som kan oppnås fra disse (og som påvirker positivt på dimensjonen i overrammen) er ubetydelig (og i så fall bare på den korte biten mellom takfot og trykt stav).
Videre skal man regne på standardmålet 1,2 m i cc, ikke noe annet, for alt trevirke og isolasjon ligger på dette målet, som er et multiplum av 3M-systemet (3M = 30 cm). Hvis dette målet ikke samsvarer med husets lengde, gjør man justering i gavlfagene.
For det andre skal du ikke måtte ha 42x220 i underrammen for belastningens skyld. Den er hovedsakelig utsatt for strekkraft. (Muligens har programkonstruktøren gjort et generelt påslag for å få plass med mineralullisolasjon.)
Hvis programmet sier at disse trevirkedimensjonene er like for takstoler fra 14 til 27 graders helling, påstår jeg uten å nøle at programkonstruktøren ikke vet noe som helst om statisk beregning. Jo høyere gradtallet, jo mindre dimensjon i overrammen er nødvendig. Det blir med andre ord overdimensjonering å bruke denne takstolen for et tak med 27 graders helling.
Så til ditt spørsmål om hvordan staver skal plasseres. Normalt går man i en W-fackverkare ut ifra at de skal lande i tredjedelene av underrammen. Den staven (trykt) som går opp mot overrammen skal derifra møte overrammen i rett vinkel. Den andre staven (trukket) skal gå fra dette punktet på underrammen og opp mot mønet.
Skal du spikre sammen selv med skjøt i underrammen (alternativt er å bruke limtrebjelker og gjøre takstolen om til en oppstolpet takstol (noe som blir enklere for deg og trolig ikke dyrere heller) dvs. det er limtrebjelken som tar hele lasten og overrammen blir støttet opp med vertikale staver fra denne og kan derfor gjøres ganske tynn i dimensjon), skal den legges midt mellom veggene. Overrammen skal på samme vis skjøtes mellom mønet og trykt stav (nærmere den trykte staven, hvor nær avhenger av hvor momentet skifter etter den trykte staven) hvis du ikke kan få tak i langt nok trevirke (men helst være hel siden den er utsatt for både trykkkrefter og bøyende moment).
Bruk heller ikke spikerplate over skjøtene, men lapp av 13 mm K-plywood p.b.s., spikret med vfz. firkantet båtspiker (orientert med motstående sider parallelt med fibrene i trevirket), dim 60x43, i 2-skjærs forbindelse (dvs. spikeren går gjennom fra den ene siden av plywooden til den andre siden av plywooden) i motsetning til spikerplate og rund ankerspiker som gir enskjærs forbindelse (dårligere) og knusing i trevirket ved belastning. Spikergruppene skal videre være samlet i begge ender sånn at størst motvirkende moment oppnås. (Gjelder spesielt skjøt i underramme.)
Hvis du spikrer selv, bør du lage en mal av den første takstolen på et plant underlag (dvs. du lager en takstol med overramme, underramme, trykt og trukket stav og "stabler" så takstolene oppå hverandre etter denne malen under sammenmontasjen, før monteringen snur du så en takstol av gangen og spikrer fra andre siden før oppsettingen). Og da skal du tegne ut alle sentrumslinjer i trevirkedelene slik at de sammenfaller i møtepunktene. Stavene skal du så spikre inn mellom under- og overramme, sånn at sentrumslinjene i disse trevirkedelene sammenfaller med dem du har tegnet ut på den første takstolen, og da kan du gjøre det man gjorde før, en trykt stav er enkel (45x95), trukket stav er dobbel (2x28x120) og spikret utenpå både overramme og underramme og over den trykte i møtet på underrammen.
______________________
Byggaren
Slik ville jeg ha gjort (har gjort det en gang til en garasje), jeg ville gå til biblioteket og låne takstolsboken, se i den om de har en takstol som passer i tabellene, så ville jeg sjekke hvilken snølastsone jeg hadde, ikke i boken, (da den kan være litt gammel) men i de seneste (De har nylig blitt endret) for eksempel her: http://www.takstolsfabriken.se/doc/snozon.pdf
I takstolsboken står det eksakt hvordan spikerplater/ankerspiker skal se ut for hvert forband.
Deretter ville jeg fulgt anvisningene eksakt.
I takstolsboken står det eksakt hvordan spikerplater/ankerspiker skal se ut for hvert forband.
Deretter ville jeg fulgt anvisningene eksakt.