Så vidt jeg kan se er det en vanlig fagverkstakstol (statisk bestemt) og ingen sakstakstol.
En sakstakstol har underrammen i slakere helling enn takhellingen og går opp mot motsatt sides overram på den andre siden av mønet. Da dannes det en ledd der den møter underrammen fra andre siden som selvfølgelig også går opp mot overrammen på den andre siden av mønet. Derav navnet sakstakstol.
Hvorfor dette firmaet har antatt betegnelsen sakstakstol på en fagverkstakstol, vet jeg ikke. Uansett har navngiveren tydeligvis dårlig kunnskap om typingen av takstolkonstruksjoner.
_________________
Byggaren
En sakstakstol har underrammen i slakere helling enn takhellingen og går opp mot motsatt sides overram på den andre siden av mønet. Da dannes det en ledd der den møter underrammen fra andre siden som selvfølgelig også går opp mot overrammen på den andre siden av mønet. Derav navnet sakstakstol.
Hvorfor dette firmaet har antatt betegnelsen sakstakstol på en fagverkstakstol, vet jeg ikke. Uansett har navngiveren tydeligvis dårlig kunnskap om typingen av takstolkonstruksjoner.
_________________
Byggaren
Ok, det virker imidlertid å være ganske akseptert å kalle dem så:
Takstolsfabriken, Gotland
Saxtakstol. AB VimmerbyHus
Offertförfrågan - Carlenskogs.se
Takstolsfabriken i Sjöbo - Takstolar - Saxtakstol
Jeg tror nok det er sikrest å kalle dem som takstolfabrikkene ser ut til å gjøre, det holder nok nede eventuelle misforståelser.
men da kanskje programmet klarer disse takstolene da?
Takstolsfabriken, Gotland
Saxtakstol. AB VimmerbyHus
Offertförfrågan - Carlenskogs.se
Takstolsfabriken i Sjöbo - Takstolar - Saxtakstol
Jeg tror nok det er sikrest å kalle dem som takstolfabrikkene ser ut til å gjøre, det holder nok nede eventuelle misforståelser.
men da kanskje programmet klarer disse takstolene da?
Ikke de som finnes i Takstolshandboken i.a.f.
________________________
Byggaren
________________________
Byggaren
Kan du ikke tegne en saxtakstol så alle forstår forskjellen da?imported_Byggaren skrev:
Okei. Skal gjøre et forsøk på å komme overens med tegneprogrammet i Word og dette forumet. Klage hvis det ikke vises noe 
Vis vedlegget Saxtakstol.doc
_______________________
Byggaren
Vis vedlegget Saxtakstol.doc
_______________________
Byggaren
Eller så er det takstolsprodusentene som må lære seg hva en saxtakstol er (se ovenfor) og kalle sine for saxtakstol med statisk bestemt fagverk for at det skal bli korrekt.Snailman skrev:
Selv om gotlendingene bør passe seg for det også. Den er ikke grei med tanke på kravet om at et statisk bestemt fagverk skal oppfylle regelen: 2k=3+s eller s=2k-3, der k er antallet knutepunkter og s antallet stenger i fagverket. De har et knutepunkt i underrammen midt under mønet som ikke faller under det kravet. Dermed ingen lukket trekant i topp, som det skal være for å få samvirke og stabilitet. Den leddet fungerer i stedet som et stort hengsel, og du kan selv regne ut hva som skjer om du med et pekefinger trykker på mønet og takføttene glir utover. (Leddet får et vridende moment som følge av at trekkreftene ikke virker i rette linje og ikke tas opp (motstås) av noen tilknyttede stenger.)
__________________
Byggeren
En liten refleksjon, delvis OT: interessant at takstolsleverandører har så gode muligheter for kundene til å få tilbud direkte via Internet. Hvorfor tilbyr ikke leverandører av vanlig byggemateriale disse mulighetene? En takstol er tross alt et mye mer komplisert produkt enn en haug med bjelker.
Tja, si det.
Jeg gjetter på at det kan ha å gjøre med at en trelastleverandør også vil ha betalt for sin innsats og da må jo takstolsfabrikanten gå ned i pris for at sluttprisen til kunden skal bli den samme. Som det nå er kan takstolsfabrikanten ta hele fortjenestemarginen selv om ikke trelasthandleren vil jobbe gratis dvs.
En annen forklaring kan være at siden det er relativt få er stykkbygg og alle med forskjellig spv. og utførelse på taket, så er det ikke lønnsomt for trelasthandleren å bruke tid på disse.
Men du får vel spørre dem?
Hvis jeg hadde vært trelasthandler ville jeg definitivt ha levert tjenesten, selv om jeg ikke tjente noe på avtalen (så lenge jeg ikke tapte noe på den heller), forutsatt at kunden via tilbud forpliktet seg til å ta alt sitt materiale for øvrig gjennom meg.
___________________
Byggaren
Jeg gjetter på at det kan ha å gjøre med at en trelastleverandør også vil ha betalt for sin innsats og da må jo takstolsfabrikanten gå ned i pris for at sluttprisen til kunden skal bli den samme. Som det nå er kan takstolsfabrikanten ta hele fortjenestemarginen selv om ikke trelasthandleren vil jobbe gratis dvs.
En annen forklaring kan være at siden det er relativt få er stykkbygg og alle med forskjellig spv. og utførelse på taket, så er det ikke lønnsomt for trelasthandleren å bruke tid på disse.
Men du får vel spørre dem?
Hvis jeg hadde vært trelasthandler ville jeg definitivt ha levert tjenesten, selv om jeg ikke tjente noe på avtalen (så lenge jeg ikke tapte noe på den heller), forutsatt at kunden via tilbud forpliktet seg til å ta alt sitt materiale for øvrig gjennom meg.
___________________
Byggaren
Jeg mener ikke at trelasthandlerne skal gi pris på takstoler, men på det de selger: lekter, gipspaneler, isolasjon etc. De fleste forhandlere har ikke engang en prisliste tilgjengelig. Og vi har konstatert at det er ganske vanskelig å få et tilbud i det hele tatt.
Aha! Det var en annen 5-er. Jeg misforsto deg.
Ja, si det. Igjen en fundering/gjetning.
Før fantes det noe som het Trevaruhandlarnas riktprislista. Ved forespørsel fikk man ofte svar, der det ble referert til denne prislisten minus X% rabatt. Den finnes ikke lenger, så vidt jeg vet. Dessuten er prisene presset gjennom stor konkurranse fra byggevarehus, og man vil kanskje ikke avsløre sin prissetting gjennom tilbud når man ikke vet om forespørselen kommer fra en privatperson eller noen som jobber der. Skulle tro at et byggefirma med navn kan få det. Jeg får det i hvert fall alltid når jeg ber om det.
En trevarehandler selger ikke bare trevarer, men alt byggemateriale, selv om det er 'stein'. Dvs. Leca og lettbtg. Der kan leverandøren ta inn fra andre kilder enn de som finnes i Sv. (Det kan de med trevirke også, hvilket skjer, men våre kvalitetskrav på konstruksjonsvirke og gaffelstemplingen kan de ikke ta etter og derfor lett å se om det er import eller stemplet virke fra svensk sagbruk.) Også der er prisene presset, og samme gjetning gjelder der. ____________ Byggeren
Ja, si det. Igjen en fundering/gjetning.
Før fantes det noe som het Trevaruhandlarnas riktprislista. Ved forespørsel fikk man ofte svar, der det ble referert til denne prislisten minus X% rabatt. Den finnes ikke lenger, så vidt jeg vet. Dessuten er prisene presset gjennom stor konkurranse fra byggevarehus, og man vil kanskje ikke avsløre sin prissetting gjennom tilbud når man ikke vet om forespørselen kommer fra en privatperson eller noen som jobber der. Skulle tro at et byggefirma med navn kan få det. Jeg får det i hvert fall alltid når jeg ber om det.
En trevarehandler selger ikke bare trevarer, men alt byggemateriale, selv om det er 'stein'. Dvs. Leca og lettbtg. Der kan leverandøren ta inn fra andre kilder enn de som finnes i Sv. (Det kan de med trevirke også, hvilket skjer, men våre kvalitetskrav på konstruksjonsvirke og gaffelstemplingen kan de ikke ta etter og derfor lett å se om det er import eller stemplet virke fra svensk sagbruk.) Også der er prisene presset, og samme gjetning gjelder der. ____________ Byggeren
Skriv følgende verdier: By(snøson), type tak, spennvidde, husets lengde, ccavstånd og takvinkel, så kjører jeg disse i et program som jeg har.
Glemte en verdi til: takfotlengde.
Dette har jeg lett etter. Kan du hjelpe meg å regne ut mine?sommarbygge skrev:
By: Karlskrona (blekinge)
Taktype: Betongpanner på svall 22mm
Spennvidde: 707cm mellom ytterkant vegger
Husets lengde: 770cm
cc-avstand 120 cm
Takvinkel: 14 grader
Takfotslengde: 40cm
Jeg prøver å legge ved en skisse som jeg har laget i det fine tegneprogrammet excel.
Tusen takk på forhånd
Hei BME,Tok den høyeste vindlastverdien (800), men må likevel ha litt mer info. Du må velge en av disse takstoltypene: Svensk, fagverk type W eller WW, oppstolpet type 2 eller 3-fag. Det finnes en fjerde type: Rammeverk, men den har 38 eller 45 grader, og du har jo valgt 14 grader. Til slutt finnes det 4 kvalitetssorter på treverket til takstoler, hvorav k12 er den svakeste, men du må velge, for dimensjonen har også med treverkets kvalitet å gjøre. Gå inn på Skogsindustrienes nettside og sjekk treverkets kvaliteter.
Hei Takk for din hjelp hittil. Jeg vet ikke hva de forskjellige typene du nevner står for, men etter litt surfing så virker det som om fagverk får bli mitt svar. Kanskje W men jeg vet ikke hva det innebærer riktig. Regn med K12 Hvis du mener at det burde være på en annen måte så foreslå gjerne det. Mitt mål er som for alle en lettbygd, billig og sikker takstol.
mvh Mattias
mvh Mattias