D
Jeg tror gulvreglene hviler på en klack og at svillen bare er 15 cm.

Jeg tenkte å gjøre slik:

Ovenfra:

- Vurderer om jeg virkelig trenger tre armeringsjern i en plint som er 15x15 cm? Skal jeg gjøre plinten større eller blir 15x15 bra? Pilaren er jo 9x9 cm.

En diagrammatisk fremstilling av en bygningsdetalj med dimensjoner for grunnmur, søyle og armeringsjern, viser størrelser og innfesting.

Fra siden:

- er det bra å bøye inn armeringsjernet (tror klacken 5 cm er for lite for å feste en armeringsjern). Jeg vil jo at plinten skal være sikret mot å "falle ut/borte fra grunnen.

Skjematisk tegning av fundament, med 15x15 cm søyle, golvregel og armeringsjern, vist fra siden. Søylehøyde er 40-80 cm over berggrunn.

Detalj innfesting:

- jeg tenker at jeg legger en form for papp mellom innfestingsjernet og pilaren. Pilarens underside havner i nivå med overkanten på gulvreglene. Jeg må så sage ut gulvspånet rundt pilaren.

Illustrasjon av pelarstruktur med syll, pelare, golvregel og fuktskydd. Viser første og andre gjutning samt plassering av ulike deler.
 
Jeg ville gjort sokkelen litt større, ~200x200. Dels for å få litt mer betong på innsiden av grunnmuren samt at det blir lettere å bore i fjellet. I skjøten mellom betong og fjell bør du beskytte jernene med for eksempel protectorbinda eller velge rustfrie jern. Sørg for at du får ~40mm betong utenfor jernene. Det holder med 2 jern, d12mm, i sokkelen som du borer ned i fjellet. Ønsker du flere trenger du ikke bore fast disse, bare støp dem inn i sokkelen. For å binde sammen sokkelen med grunnmuren kan du bore inn C-bøyler, cc200+1stk, d=6mm, i muren som omslutter armeringsjernene. Diagram over forskjellige bøyler og armeringsstenger for byggeprosjekter, gruppert etter type og formel for beregning av klippelengde.
 
D
Perfekt! Da gjør jeg den 20x20 og dropper det vinklete jernet.

C-bøylen henger jeg ikke helt med på hvordan jeg skal klare å bore inn i grunnmuren. Det ser ut til å trenge å være en veldig stor dimensjon på boret. Tror jeg ikke helt forstår hvordan den skal brukes.

Mann holder en C-bygel over et arbeidsbord, viser prosessen med å bore eller bruke den i byggeprosjekt, diverse verktøy i bakgrunnen.
 
C-bøylen kan du bøye som en U, du skal ikke lage noen endekrok som gjort på bildet. Krokene på bildet jeg la ved symboliserer bare enden på jernet, ikke en krok.
 
D
Perfekt!

Synes du jeg skal bruke litt typen kemankare?

Tenker at om jeg ikke får til hullene nøyaktig slik at de kniper rundt jernet så mister c-bøylen sin effekt.
 
D
Så lurer jeg også på om kg skal ha noen primer eller lignende på grunnmuren og fjellet før jeg støper?
 
D
Rustfritt armeringsjern er veldig vanskelig å få tak i og veldig dyrt.

Bindan (protectorbindan) forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal bruke. Skal jeg vikle inn jernet ved overgangen berg/betong? Tenker at jernet da bare kommer til å ruste lenger ned. Eller skal jeg vikle inn hele jernet som er i berget? Da må jeg jo bore et grovere diameter på hullet.

Kan jeg ikke bare bore for eksempel 20 mm og fylle med betong og så presse ned armeringsjernet? Da omsluttes jo jernet av 4 mm betong.
 
D
D
Sitter på tog nå. Skal prøve å se på det i kveld om jeg rekker.
 
D
Takk Justus!

Hyggelig med tog...når de går i tide vil si :)
 
D
Jeg har regnet slik:

Åpning 6-7 m x 8.50 m = 60 m2
Takbjelker cc 120 type Huntington 6 stk x 8,5 m x 6,2 kg = 316,2 kg
Isolasjon Paroc 220 mm steinull = 366 kg
innertak (enkeltgips) som sitter på lekter 552 kg
Justert yttertak 22 mm = 627 kg
Takpapp 3 lag = (3,6 kg/m2) 648 kg
Lekter som gipsen ligger på estimert til 100 kg
Søm estimert til 100 kg
Ytterpanel rundt takfoten estimert til 100 kg

316
366
552
627
648
100
100
100
_____

2 809 kg

Hvis hver støtte fra Hornbach tåler 1800 kg, burde jeg kunne holde opp taket med to stykker (2x1800=3600 kg).

Bruker jeg fire stykker, burde jeg være dobbelt så sikker.
 
D
Jeg kanskje ikke trenger å tilføye at jeg ikke skal gjøre avvekslingen ved snøbelastning.

Snøson 2 = 200 kg/m2

60 m2

60x200 = 12 000 kg

Ifølge min beregning, komponent for komponent så veier den avgrensede delen (60 m2) av taket 2 800 kg, eller bare 46kg/m2. Kan jo konstatere at det tas en del høyde ved beregninger for snølast.
 
Dels er det et spørsmål om hva stilaset skal tåle, dels på hvilke punkter de største kreftene opptrer. Jeg ville nok satt et stilas under hver takbjelke og lagt en kraftig regel, gjerne 45x220, oppå dem. Jeg har for meg at limtrebjelken totalt inkl. snø hadde en utbredt last på ca. 13 kN/m, hvilket blir 78 kN totalt ved en 6 m bjelke. Har du 6 stilaser blir det 13 kN/stillas dvs. ca. 1300 kg per stilas med snø. Jeg antar at du ikke skal gjøre jobben med snø på taket? Med 6 Hornbach stilaser er du på den sikre siden i all slags vær. Jeg husker ikke lenger hvilke krefter det var uten snø, men jeg synes det er viktigere at stilaset står riktig, selv om det innebærer en viss "overkapasitet". Så lurer jeg på, blir det ikke billigere å leie?
 
Jeg har for meg at snølasten i dag skal tilsvare en maksverdi i løpet av en femtiårsperiode. Men jeg kan også konstatere at snølastene har blitt hevet betydelig siden BABS 1960 (daværende byggnorm) som en følge av inntrufne ulykker. Tilpasningen til lokale forutsetninger har også blitt bedre.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.