Før man kaster inn en slik brannfakkel bør man kanskje vurdere hvilke regler som gjaldt da huset ble bygget eller fikk en godkjent byggetillatelse.Tosse skrev:
Om vi for eksempel tar brannklasse EI15 i dag, gjelder 45 mm regel og 9 mm tre/spånplate på begge sider alternativt 14 mm spån på en side (ingen isolasjon imellom). Jeg vil bare vise at selv dagens brannsikringsregler har enkle konstruksjoner, så jeg tror derfor ikke at det er et argument for at veggen er feilaktig fra et brannteknisk synspunkt og spesielt var feil på slutten av 1800-tallet da man nettopp begynte å tenke på brannsikring og dermed skapte de såkalte Landshövdinghusene som TS bor i.
Hva har året da foreningen ble opprettet med å gjøre om huset er bygget i henhold til gjeldende regler?? Husets konstruksjon eller dets byggetekniske krav endres ikke bare fordi det opprettes en BRF i huset.Tosse skrev:
Og om man ikke kan tenke seg å bo i hus eller leiligheter som er bygget etter de regler som gjaldt da huset ble bygget, så finnes bare én løsning, og det er å flytte inn i et nybygd hus. Men problemet er at du da må bygge om hver gang reglene endres for å hele tiden bo i et hus som oppfyller de nyeste reglene.
Oceanis - hvordan foreslår du at brl bør gjøre opp for problemet? Uansett hvordan bygningsreglene så ut på 20-tallet er jeg ikke komfortabel med å ha et hull i veggen 
Medlem
· Västernorrland
· 12 030 innlegg
brf lærer med all sannsynlighet å lappe sammen hullet......(om du ikke gjør det selv som jeg allerede har nevnt) Selv om man nå skulle ønske å bygge brannklassifisert der, så vil det jo ikke være tilstrekkelig å bygge brannklassifisert flekkvis. Da vil jo hele leiligheten måtte gjøres til en branncelle med dagens regler. Og det vil de nok ikke begynne med for det der.
Skal ikke grave oss ned i juridikken for mye men siden det allerede står klart i tråden at det er styret som er ansvarlig for å utbedre denne vedlikeholdet (eller om de vil søke byggeløyve/gjøre en byggemelding for en ny veggkonstruksjon) så:
Det er 1874 års bygningslov som gjelder for et 20-tallshus. Den finnes her: http://www.boverket.se/sv/lag--ratt...bocker/aldre-lagar-om-planering-och-byggande/
Brannskillende vegger i huset diskuteres ikke på dagens detaljnivå bortsett fra at tre og annet lett antennelig materiale skal skilles fra ildsteder og skorstein (det som gjaldt var jo håndverkskunnskap og ikke standarder på denne tiden) men byggeløyve med tegning fantes. Så kan jo huset ha blitt bygd om i løpet av årene slik at andre regler gjelder. Styrets problem.
Det er 1874 års bygningslov som gjelder for et 20-tallshus. Den finnes her: http://www.boverket.se/sv/lag--ratt...bocker/aldre-lagar-om-planering-och-byggande/
Brannskillende vegger i huset diskuteres ikke på dagens detaljnivå bortsett fra at tre og annet lett antennelig materiale skal skilles fra ildsteder og skorstein (det som gjaldt var jo håndverkskunnskap og ikke standarder på denne tiden) men byggeløyve med tegning fantes. Så kan jo huset ha blitt bygd om i løpet av årene slik at andre regler gjelder. Styrets problem.
Styret/foreningen har som påpekt tidligere plikt til å reparere strukturen som ligger under foreningens ansvar. Og jeg mener at de skal reparere veggen i henhold til den opprinnelige konstruksjonen, dvs. bytte ut råttent treverk med mindre noen før dere har gjort om veggen og den ikke er gjort i henhold til reglene for huset eller i henhold til byggetillatelse gitt ved f.eks. en deling av en stor leilighet til to små, noe som av og til forekommer.
Men det innebærer sannsynligvis at man bytter skadet tre med friskt treverk og samtidig undersøker hvor eventuell vanninntrenging har kommet fra og at det da er utbedret tidligere.
Så hadde jeg i deres situasjon selv lagt en eller til og med to 12 mm gipsplater på hele veggen for å minimere lyden mellom leilighetene og også få en bedre og sikrere vegg. Men det er helt deres bekymring, eller rettere sagt på deres bekostning, for styret har bare å gjenopprette til opprinnelig tilstand.
Men det innebærer sannsynligvis at man bytter skadet tre med friskt treverk og samtidig undersøker hvor eventuell vanninntrenging har kommet fra og at det da er utbedret tidligere.
Så hadde jeg i deres situasjon selv lagt en eller til og med to 12 mm gipsplater på hele veggen for å minimere lyden mellom leilighetene og også få en bedre og sikrere vegg. Men det er helt deres bekymring, eller rettere sagt på deres bekostning, for styret har bare å gjenopprette til opprinnelig tilstand.
Det dere ser ved siden er vann og avløp som går inn til naboen ved siden av. Det er også en problematisk greie: det er ikke helt lett å sette opp nye lekter og lydisolere for da må vi bygge inn rørene.
Med risiko for at jeg ikke er helt oppdatert, så finnes det ingen regler bare anbefalinger om brannklassifiserte overflatematerialer i ikke nyproduserte flerboligbygg, de gamle reglene, når jeg var mest aktiv, gjaldt at hvis de enkelte eiendommenes dører ikke oppfylte riktig brannklasse, så ble det gjennomført en ny helhetsgjennomgang av samtlige overflatematerialer, disse var også da kun regler som man "bør" oppfylle og ikke ved lov var tvunget til å utbedre. Det kan være et dilemma i mange tilfeller om hvordan man bør og hva som i virkeligheten gjøres, store forskjeller når det ikke er en lov på å gjøre noe. Jeg tror at det ikke ligger i borettslagets plikt å utbedre hullet, les det som at jeg tror og ikke vet til hundre prosent, med andre ord påhviler det til stor risiko leilighetseieren å utbedre overflaten og overse det som ikke vil vises, trist situasjon, jeg håper for deres skyld at jeg tar feil. Som sagt, de eldre reglene som kun var en pekepinn gjaldt bare brannklassifiserte dører og intet annet. Mvh P-A
Sist redigert:
Moderator
· Stockholm
· 57 851 innlegg
Holder (i stort sett) med oceanis. OM skaden er så begrenset som det ser ut på bildet, ingen tegn på pågående fukt. Og ingen større skader på bærende bjelker. Og tatt i betraktning at det er en liten forening.
Da ville jeg nok selv bare skåret bort det råtne, fylt inn litt nytt i lignende konstruksjon, og deretter satt på gipsplate, eller heller to lag med gips. Vil man ha litt ekstra sikkerhet, kan man pensle på boracol (dreper mugg) på skadede treflater.
Å reparere skaden koster noen hundrelapper i materialer, og selv som amatør burde man kunne fikse det på et par timer.
Da ville jeg nok selv bare skåret bort det råtne, fylt inn litt nytt i lignende konstruksjon, og deretter satt på gipsplate, eller heller to lag med gips. Vil man ha litt ekstra sikkerhet, kan man pensle på boracol (dreper mugg) på skadede treflater.
Å reparere skaden koster noen hundrelapper i materialer, og selv som amatør burde man kunne fikse det på et par timer.
Det jeg mener er at om det skjedde en ombygging når det ble gjort om til flerbolighus så kan det være kravene fra dette året som gjelder. For jeg antar at det ikke ble bygget som flerbolighus.
Om du bygger om en 20-tallsvilla til 4 leiligheter i dag kan du jo ikke bygge i henhold til 20-tallets regler.
Om jeg var TS ville jeg snakke med styret først. Om styret ikke vil få inn en snekker som ordner det på en ok måte, ville jeg tilby å fikse det selv - men da ville jeg ha det skriftlig at styret har fastsatt konstruksjonen og godkjent arbeidet i sin helhet.
Om du bygger om en 20-tallsvilla til 4 leiligheter i dag kan du jo ikke bygge i henhold til 20-tallets regler.
Om jeg var TS ville jeg snakke med styret først. Om styret ikke vil få inn en snekker som ordner det på en ok måte, ville jeg tilby å fikse det selv - men da ville jeg ha det skriftlig at styret har fastsatt konstruksjonen og godkjent arbeidet i sin helhet.
Jaha, ja da er jeg enig med deg. Jeg visste ikke om historikken. Uansett er det brf ansvar å utbedre denne skaden på tilfredsstillende måte. Jeg vet personlig ikke hva som gjelder når man skal reparere en gammel vegg. Men du virker sikker på din sak at fortidige teknikker duger. Samme sak om man må bytte et tappvannsør? - ok med innebygde skjøter og så videre. Det ville virkelig lette alle renoveringer! Jeg mener, flytter man inn i et hus må man akseptere den standard som gjaldt da det ble bygget!