Jeg sjekker mulighetene for å åpne en yttervegg for en glassparti på mitt 2-etasjers hus og har prøveregnet med treveilederen. Forslaget er ifølge nedenfor en limtrebjelke på 115x495, da blir nedbøyningen 9mm (L/490).
En slik limtrebjelke kan imidlertid ikke brukes. Jeg vurderer derfor hva en IPE 300 vil gi for nedbøyning med samme data.
Det burde jo være mulig å regne ut lastverdien fra treveilederen, og bruke denne verdien for bøying av en stålbjelke. Eller tenker jeg feil? Jeg får nemlig noen veldig lave tall... kanskje det som er angitt som "Opplagsreaksjoner 53,137 kN & 53,137 kN" som gjør meg usikker. Jeg oppfatter dette som bruddgrense og ikke lastverdi, tar jeg feil?
- q bør derfor bli 25,94 kN/m for limtrebjelken for at nedbøyningen skal bli 8,5mm
- bruker jeg samme q for IPE 300 bør nedbøyningen bli 6,6mm
Tenker jeg feil?
Bruker jeg opplagsreaksjoner 2x53,137kN/m blir nedbøyningen hele 24mm for IPE 300... Den vekten føles helt fremmed, med mindre hele huset skal stå på bjelken...
Funderte over natten og innså at Opplagsreaksjonene som er angitt til 53,137 kN & 53,137 kN stemmer med min egen beregning av q, om jeg bare deler med L... (glømte det der med kN/m...)
- q fra opplagsreaksjonene blir da: 28kN/m
- q fra egen lastberegning (med 19,2m2 tak og 16,7m2 bjelkelag/2, nyttelast 2,0kN): 21kN/m
Dette stemmer bedre med de q som fås om jeg regner baklengs fra treveiledningen for litt forskjellige dimensjoner: 23-29kN/m
Gir nedbøy 4,7-6,4mm
Tenker jeg riktig her?
Linjelast, eller q, på bjelken er riktig nok summen av opplagsreaksjonene delt på bjelkens spennvidde. Opplagsreaksjonene er redegjort i brudd i deres kjøring og da er alle laster multiplisert med partialkoeffisienter, noe som gjør at deres last blir noe større enn den du har regnet ut i ditt eksempel.
Opplagsreaksjonene er rapportert i brudd i deres kjøring og da er alle laster multiplisert med partialkoeffisienter, noe som gjør at deres last blir noe større enn den du har regnet ut i ditt eksempel.
Så jeg er ikke helt på villspor, men trenger å få med partialkoeffisienter. Har sett i formler at man tar med γm og γni fyd og følgelig Mrd, men hvordan gjør jeg for å regne med γ i nedbøyning? Der har jeg ikke funnet noe godt eksempel ennå.
Uten å komplisere det for mye, skal lastene multipliseres med partialkoeffisienter først og fremst, slik at du får en linjelast i bruddgrensetilstand og en linjelast i bruksgrensetilstand. Linjelasten du får fram i bruksgrensetilstand er den du bruker til å regne ut nedbøyning på bjelken. Jeg ville anbefale å bruke karakteristisk kombinasjon og begrense nedbøyningen til maks. 10 mm da du skal ha et glassparti under. Lasten i bruddgrensetilstand bruker du for å dimensjonere bjelken slik at brudd ikke oppstår. Oftest pleier det ikke være noen problemer for akkurat slike konstruksjoner da nedbøyningen uansett bestemmer dimensjonen på bjelken.
Jeg innser at svaret blir litt forvirrende, men det er en del å ta hensyn til hvis normen skal følges
Har fått fram grunntegningen på huset der linje-lasten for aktuell vegg finnes med, Q=36kN/m. Klart høyere enn de 21-28kN/m som jeg tidligere har fått fram. Men man har kanskje tatt hensyn til partialkoeffisienter i denne verdien, eller så viser dette hva grunnplaten er dimensjonert for. Jeg kan nemlig ikke få sammen den lasten med den eksisterende bjelken (115x225) som finnes i dagens åpning på 2390 mm (2570 mm inkl. stolper). Det ville føre til en nedbøyning på 18 mm, men trolig ville den ikke holde og ifølge tre-guide's dimensjoneringsverktøy (med kun 26kN/m) er minste bjelke 140x225... Jeg trenger å komme ned til en linje-last rett under 20kN/m for at bjelken skulle være akseptabel ifølge dimensjoneringsverktøyene. Altså nær det jeg får om jeg selv regner ut lastene ut fra areal på bjelkelag og tak (inkl. snø 2,5kN / kvm). Men siden den linje-lasten står på tegningen er det dette jeg må forholde meg til, antar jeg.
Linje-lasten på 36kN/m ville innebære en nedbøyning på fullt akseptable 8 mm med en IPE 300 (4180 mm), men med opplagsreaksjon på 75kN blir det nok problem med punktlast for platens kantbjelke. Jeg har ikke tenkt å gi meg på platen, så akkurat nå føles det som ridå for mitt lille prosjekt...
Linjelasten som er angitt på grunnplanen er til 99% sikkerhet i brudd. Og burde være i sikkerhetsklasse 2. Finnes det noen tekst på tegningen et eller annet sted som bekrefter det tro? Last i bruksgrensetilstand pleier å ligge et sted 50-80% av bruddstedet litt avhengig av hvordan fordelingen ser ut mellom egentyngde og snø/nyttelast. I ditt tilfelle med en lett konstruksjon og både snø og nyttelast skulle jeg tro at du ligger nærmere 50% enn 80%. Dermed skulle bruksbelastningen ligge rundt 20-25 kN/m hvilket stemmer ganske bra med den eksisterende omfordelingen du nevner. I brudd blir opplagsreaksjonen 75kN på kantbjelken som du skriver. Denne lasten kan være bra å kontrollere kantbjelken etter.
Ingen tekst mer enn at Q refererer til linjelast.
Har sendt spørsmålet til husleverandøren om hva Q=36kN/m refererer til. Er det bruddgrense så kan jeg fortsette, men er det maks linjelast fra huset så blir punktlasten på 75kN for høy for min kantbjelke. Nå krysser jeg fingrene for at husleverandøren svarer.
Fikk et tydelig svar fra husleverandøren, men dessverre ikke det svaret jeg ønsket...:
"Q-verdien er den maksimale linjelasten fra huset som deretter grunnentreprenøren gjør sin egen prosjektering for grunnlaget på. Jeg dobbelsjekket linjelasten igjen og får den til 36 kN/m, 21 kN/m kommer bare fra takstolene, deretter bjelkelaget har ytterligere 10 kN/m pga bad og vi regner med flytavretting og fliser mm, deretter egentyngde fra veggen på ca 2 kN/m på hver etasje."
Dette gir en for høy punktlast for kantbjelken (omkring 75kN), så nå blir det til å tenke om (eller slutte å tenke...).
Ved å sette stolper mellom vinduene kan jeg komme ned i punktlast, men det kreves nok tre mellomstolper for å komme under den punktlasten som dagens stolper gir (dagens åpning er 2,4m). Dessverre må da deler av den gamle bjelken bort, noe som vil bli vanskelig uten å gjøre skade på ytre gips og trepanel. Med mellomstolper på 90x90 vil det heller ikke se helt elegant ut. Dessuten blir det mer enn dobbelt så dyrt da jeg ikke kan gjenbruke de gamle vinduene.
Den nye løsningen frister ikke, så jeg får se hvordan eller om det blir en fortsettelse.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Aron Roger skrev:
men trenger å få med partialkoeffisienter. Har sett i formler at man tar med γm og γn i fyd og følgelig Mrd, men hvordan gjør jeg for å regne med γ i nedbøyning? Der har jeg ikke funnet noe godt eksempel ennå.
