Hei

Jeg har en gammel tømmerhytte med litt lavt under taket. Takstolene har dimensjonen 62,5*150 mm og har dimensjonen ifølge bildet. Spennvidden er 4,1 meter, høyden mellom understøttelsen og toppen av taket 0,8 meter. Den horisontale bjelken har et senteravstand på 0,54 meter fra toppen av taket.

Jeg har tenkt å fjerne sutaket og legge en 220 mm bjelke oppå takstolene, spikre nytt sutak og spikre spikerplater mellom takstolene og 220 mm bjelkene. Den nye horisontalbjelken blir også 220 mm. Man burde rimeligvis kunne heve den horisontale bjelken noe, men spørsmålet er hvor mye? Jeg kan gjerne legge inn en vertikal bjelke fra mønet også, det burde forsterke noe.

Er det noen som har en beregningsmodell for denne typen takstol? Det gjelder bare 7 takstoler så jeg kan gjerne bruke dyre materialer om jeg tjener takhøyde.

Hytta ligger i snølastsonen 3kN/m2, det føles som om den opprinnelige takstolen er litt spinkel, men hytta har stått i 60 år så det virker som det funker.

Mvh
 
  • Diagram over to ulike takstolkonstruksjoner med mål for høyde og avstander, inkludert stigning og posisjonering av bjelker i en gammel tømmerhytte.
Høybena beregnes som bjelker. Hanbjelken (den horisontale bjelken) er utsatt for strekkrefter og der er innfestingen i høybena viktig så den virkelig tåler trekk. Dine 62,5x150 bjelker tilsvarer 45x170 når det gjelder bøyningsstivhet, så de er ikke så dårlige. Jeg ville nok vurdere å legge på ytterveggene et ekstra stokkskift og øke takhellingen betydelig. Dette har flere fordeler, ikke bare at takhøyden øker. Uten å gå inn på en lengre mekanikkforklaring, så kan man bruke slankere virke når hellingen øker. Skal man beregne på takstoler så trenger man vite takhellingen. Et overslag med litt antatte verdier får meg til å tro at dagens situasjon ligger på grensen. Noen risiko for at taket skal rase finnes det dog ikke.
 
Jeg har lett etter noe regneeksempel på nettet for takstol, men har ikke funnet noe, så jeg prøver å resonnere litt selv... :)

Se bildet nedenfor. Det er snøsone 3KN/m2, og huset har et spenn på 4,1 meter, 1,2 meter mellom takstolene og en takvinkel på 22 grader.

Jeg tenker da at den dimensjonerende lasten blir 1,2*4,1*3 = 14,8 KN. Denne lasten er jevnt fordelt over takstolen, men for enkelhetens skyld tenker vi oss en punktlast ved mønet på 15 KN.

Takstolen skal flytte den rent vertikale lasten til en annen vertikal last oppå veggene. Vi deler opp totallasten i kraftkomponenter. Den 15 KN store første lasten resulterer også i en horisontal Fx-kraft på Fx=Fy / tan 22, hvor 22 er takvinkelen.

Siden veggen ikke klarer horisontale krefter, setter vi inn en hanebjelke som skal bære Fx (altså dragende, ikke bøyende) = 37 KN ( =15KN/tan(22) )

Jeg har fått en siffra at gran klarer strekkfasthet på 100 MPA (N/m2) (https://www.traguiden.se/om-tra/mat...aniska-egenskaper1/traets-styrka-och-styvhet/), så for en 45*220 bjelke blir det 100.000.000*0,045*0,22 = 990 KN, altså ingen problemer. Jeg så en tabell for hvor mye man kunne dra ulike bjelker, men finner den ikke akkurat nå.

Intuitivt forstår jeg at konstruksjonen blir svakere jo nærmere taket jeg setter hanebjelken, men jeg vet ikke hvordan det skal tas med i beregningen. Noen som har forslag?
 
  • Takstolkonstruksjon med punktlast 15 KN på nocken. Viser kraftkomponentene Fx og Fy, takvinkel 22 grader, spredning 4,1 m mellom vegger.
  • Liker
Eskilstuna_
  • Laddar…
K
Det er vel trykkfastheten som skulle være så stor, og den tar ikke hensyn til knekk.

Det kreves en god del beregning for å finne ut hvor mye last en bjelke tåler, det er ikke så enkelt som du viser ovenfor. Bare det at din utregning gir en verdi nær 100 ganger din last burde få varsellampene til å blinke :)
 
Beregninggang er at man ser på hver høybein for seg. Vi kan se bort fra takutspringet i dette tilfellet. Det påvirker bare balkreaksjonene. Snølasten beregnes i horisontalplanet. Siden hellingen er 22 grader kan vi bruke den karakteristiske lasten 3 kN/m². (Det finnes formfaktorer som man skal ta hensyn til) Den totale snølasten på en taksperre blir 2,05*1,2*3=7,38 kN. Deretter kommer takets egenvekt, som vi antar er 0,5 kN/m². Siden høybeinet sin lengde er 2,05/cos 22°=2,2 m blir egenvekten 2,2*1,2*0,5=1,32 kN. Den samlede taksperrelasten blir 7,38+1,32=8,7 kN. Den mot høybeinet vinkelrette komponenten ifølge nedenstående bilde blir 8,07 kN. Det er den som bestemmer høybeinet sine dimensjoner.
Takstolskisse med piler som viser kraftkomponenter på et skråtak med 22 graders vinkel. 4,1 meter bredde, pilene indikerer lastens retning.
Den enkleste måten å bestemme strekkfastheten for en bjelke er å se i Treguiden. I tabellene for forskjellige typer konstruksjonsvirke finnes opplysning om tillatt strekkende normalkraft (Nt). En 45x95 C 24 tåler ca 40 kN.
Lavere takvinkel gir lavere strekkraft men høyere bøyende moment og vice versa.
 
  • Liker
Kallebo
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.