Hei!

Har nettopp innsett hvilken type hus vi faktisk bor i og hva det innebærer for en større renovering. Litt matt må jeg innrømme. At det var et elementhus har vi jo visst hele tiden, men dessverre kunne mindre om dets grunnkonstruksjon.

Vi bor i et 1 ½ plans sokkelhus fra -61. Vi har hittil smårenovert en del og støtt på kassettvegger og spon, og også kunnet konstatere at vi har den typiske "elementgulv-bjelkelaget" med kassetter mellom boligplan og sokkelplan. I sokkelplan, som også utgjør kjellerdel, finnes vanlig hjertemur og noen andre murer. Vi står på fjell og har ingen problemer med fukt, sviktende eller synkende gulv (puh!).

Dessverre finnes ingen originaldokumenter/tegninger å tilgjengelig, men har ut ifra all den fantastiske informasjon som vennlig er distribuert først og fremst på dette forumet forstått i store deler hvordan huset er bygget. Stor takk for det! Jeg har takket være dere andre funnet utrolig bra informasjon om vindusbytter, baderomsrenovering og gulvforsterkning med mer. Jeg har til hensikt å dele så mye informasjon som mulig gjennom vår planlagte storrenovering, men begynner forsiktig med et par spørsmål som jeg håper noen vennlig sjel med kunnskap om elementhus og bygging vil og kan besvare.

1. Terrasseutfordringen
Vårt boligplan ligger en etasje opp fra sydsiden, som utgjør husets ene gavl. Vi har derfor planer om å bygge en høy terrasse her med utgang fra boligplanet. Den opprinnelige planen var å feste bjelkene i veggen/bjelkelaget mellom kjeller og boligplan på vanlig måte, men nå har jeg jo innsett at det ikke finnes noe å feste den i.
Det går heller ikke å feste bjelkene i sokkelplanets yttervegg/mur og la bjelkene for terrassen hvile på denne, ettersom hullene i muren for vinduer og dører ligger an mot overkant av muren. Altså ville man da dekke over vinduer og dører med en stor planke, og det går jo ikke.
Gjenstår da å bruke en slags loddrett innfesting mot muren, som stolper typ, som går opp over muren, som bjelkene deretter kan festes i. Men da burde det bli en viss knekkvirkning på toppen av stolpen, ut fra huset, noe som gjør meg usikker på dimensjonene, antall stolper og om denne planen overhodet er rimelig.

Noen som har tips/ideer? Se gjerne vedlagt skisse hvordan jeg har tenkt i prinsippet.


2. Overstøtning
En ting jeg ikke helt forstår, til tross for all info på forumet, er hvordan jeg skal gjennomføre overstøtning ved veggåpning. Vi har ikke tenkt å åpne så stort, største åpningen 2700 mm, men noen form for overstøtning trenger vi å gjøre, og den må jo hvile på noe – stolper. I vårt tilfelle holder det nok med to 45x95 som skrus sammen til en stolpe, men hva skal de stå på? Kan de stilles på gulvet, eller må de ned på muren? Føles som det siste med tanke på huskonstruksjonen. Hvis de skal ned på muren, gjør jeg da inngrep i "bjelkelaget" som det er utformet, hvordan sikrer jeg det best? Og kan jeg stille stolpen rett ned på muren, eller trenger lasten å fordeles? Hvordan gjør man da? Tar man opp bredere hull i gulvet? Da øker man jo svekkelsen av bjelkelaget ellers... Hvordan balanserer man dette? Hvordan har dere andre gjort?

Se gjerne vedlagt skisse hvordan jeg har tenkt.

Stor takk på forhånd til alle tapre og tålmodige elementhusrenovatører!

/J
 
  • Tegning av vegg- og gulvelementer med alternativer for stolpeplassering for å støtte en konstruksjon, inkludert hjørnevegg. Tekst spør om holdbarhet.
  • Skisse over planlagt terrassekonstruksjon med bærende stolper festet i kjellermur og bærplank forankret i stolpene. Viser terrasse- og kjellerplan.
  • Liker
B6304S1
  • Laddar…
I og med at dere er heldige med fjell i grunnen, kan altanens bæring gjøres frittstående fra husets (stolper + bjelker), dermed blir det meste mye enklere. Ta et bilde av gavlen, så letter det mulighetene for forslag.

Lastene på de stolpene som skal bære en avvekslingsbjelke må på en eller annen måte føres ned til hjertet av veggen. Stolpene må ikke nødvendigvis stå på denne, men må ha et materiale under seg som tåler lasten. Hvis dette materialet er en sidebalk i bjelkelagskassetten, bør man nok kontrollere den samlede skjærkraften på denne.
 
Utvikler mitt spørsmål litt ytterligere angående punkt 2. Avveksling ovenfor og håper at noen vil svare...

Jeg oppga feil mål tidligere. Største åpningen er 2,1 m. Jeg nevnte nok heller aldri at det er uinnredet kaldloft vi har. Vil gjerne ha så lite bjelke som mulig i taket og vurderer derfor om man ikke kan forsterke på loftet i stedet? Sjekk gjerne på min skisse og si hva dere tror? Er det helt galt? Hvor lang planke tror dere jeg vil trenge på loftet/hvor mange takstoler trenger den å ligge over/festes i? Annen dimensjon?
Vennligst se skisse.

Takk igjen! :)

/J
 
  • Byggskisse som viser konstruksjon med mål for avveksling, inkludert 2100 mm åpning, og detaljer om vindsbjelker og veggkassetter.
J justusandersson skrev:
I og med at dere er heldige med fjell i grunnen kan altanens bæring gjøres frittstående fra husets (stolper + bjelker) derved at det meste blir mye enklere. Ta et foto av gavlen så det letter mulighetene til forslag.

Lastene på de stolper som skal bære en avvekslingsbalk må på noen måte føres ned til hjertemuren. Stolpene må ikke nødvendigvis stå på denne, men må ha et materiale under seg som tåler lasten. Om dette materialet er en sidebalk i bjelkelagskassetten, bør man nok kontrollere den samlede skjærkraften på denne.
Åh, takk! Se gjerne på min nye skisse (rakk ikke se svaret ditt) og se hvordan jeg har tenkt med avvekslingen. :)
 
Kjennes litt tvilsomt. Kan du ikke tegne opp hvordan takstolløsningen ser ut?
 
KalleKe
Gøy med flere som eier en liten bit svensk kulturarv akkurat som oss :)
 
Ikke sant? :D
 
J justusandersson skrev:
Kjennes litt tvilsomt. Kan du ikke tegne hvordan takstolløsningen ser ut?
Hmm, kommer tilbake, har ikke tilgang til det akkurat nå. Det er et Mockfjärds elementhus, så det er en slik standardløsning (lykkes dog ikke finne noe bilde...) :)

Vet liksom ikke hvordan jeg skal regne på dette, siden jeg prøver å ta en del av lasten på loftet. (om det nå går)
Moelven sier 90x270 limtre ved vanlig opplegg, men det kjennes som veldig mye. Usikker på lasten fra loftsbjelkelaget og om det regnes som lett eller normalt. Lett gir 90x225.

Det finnes en eksisterende åpning, original 1800mm, i veggen som jeg vil legge over lenger bort i huset, og over den åpningen har de bare spikret sammen noen 45x95 og det er super stabilt.

Uansett, her kommer litt mål som jeg har akkurat nå.
Fra yttervegg til bærende vegg, som står rett over (følger) hjertevegg/mur er det 3750mm.
Loftet er et uinnredet kaldloft med spon, taket 30 grader og kledd med betongtakstein.
 
Sist redigert:
KalleKe Sammy_j skrev:
Kul med flera som eier en liten bit svensk kulturarv akkurat som oss :)
Eller hva?! :D
Du tilfeldigvis ikke har et bilde/skisse på takstolsløsningen? Antar at vi har samme...
 
KalleKe
Jeg skal sjekke om jeg har nok bare plantegninger og en snittegning
 
  • Liker
jesher
  • Laddar…
Se hva jeg har funnet! Byggkontorets arkiv eier!!! Flere bilder kommer, forhåpentligvis har flere nytte av disse raritetene.:D

Vi har visst 22 graders takvinkel - ikke 30. Bare se der hva man lærer seg (...men det burde jeg jo ha visst likevel...:p)
 
  • Takstolsritning med 22 graders lutning, detaljerade strukturella komponenter och måttangivelser.
  • Liker
KalleKe
  • Laddar…
KalleKe
Så fine tegninger har jeg ikke klart å finne på mitt :)
 
Den takstolen er selvbærende over hele husets bredde. Hulltakinger i mellomvegger trenger ikke å bli avledet.
 
@jesher hvordan har det gått? :)
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.