Mellometasjeskelag

[JerreEssberg]

Vet du hvor dypt avløpet ligger utenfor den gamle delen? I tilfelle det dykker ned utenfor platen slik at du kan koble deg på der og tjene høyde på den måten

 

[Plupp 184001]

Vet du hvor dypt avløpet ligger utenfor den gamle delen? I fall det dykker ned utenfor platen så du kan koble på deg der og tjene høyde på den måten

Dessverre går den under hele huset (huset fra 1932). Dykker først utenfor huset. Så har vi et nybygd Attefall (med varmekulvert, el, vann) bergvarmerør, ny el og vann til garasje samt ny drenering før vi når den dykkende avløpspunktet den veien... ikke så fristende å grave dit

 

[GoC]

Da burde det være enklest å anlegge en pumpebrønn for dusjen. Er jo en vedertatt og fungerende løsning. Du kan jo ha den utenfor huset slik at det ikke bråker.

 

[Plupp 184001]

Da burde det være enklest å anlegge en pumpebrønn for dusjen. Er jo en etablert og fungerende løsning. Du kan jo ha den utenfor huset så det ikke bråker.

Jobber faktisk selv i et konsern som selger avløpspumper og selv om det fungerer får jeg en til brønn i hagen (har regnvannstank 4000L allerede) og et visst vedlikehold. Men med 225 mm limtre fungerer det, selv om jeg helst skulle ønske å redusere til 150 mm for å slippe å sprenge ned kjelleren de ytterligere 75 mm.

Slik ser gulvnivå plan 1 til nedre vannledning ut nå:
32 cm mellombjelkelag + parkett mm
212 cm nåværende takhøyde
12 cm gulvbrønn Jafo 75 mm
2 cm ekstra fall
11 cm 110 markrør
Totalt: 269 cm

Planlagt ny:
Krav: 230 cm (sannsynlig)
269-230=39 cm igjen
Parkett 1,5 cm
Underlagsfoam 0,5 cm
Gulvspon 2,2 cm
Bjelkelag 115*225, 22,5 cm
Glespanel (hvorfor ikke OSB f.eks?) 2,2 cm
Gips 1,3 cm
Fall på avløpsledning 4 m, 4 cm
Lavtbyggende gulvbrønn/dusjsil rektangulær 50 mm tilkobling, 7,4 cm inkl. flis og fix
Fall i dusj 2 cm

Dvs. må heve dusjens gulv 4,4 cm. Optimalt ville være å få ned glespanel eller bjelkelag 225+22 til rundt 210 mm og slippe å heve gulvet.

Gah.. kanskje skal gå for prefab lettbetong 200 mm likevel, da jeg da kan pusse undertaket og slippe gulvsponplaten. Total besparelse 25+22+13+22 = 82 mm.

 

[justusandersson]

Hvorfor biter du ikke på 215x180 limtrebjelker? Altså 180 mm høye.

 

[Plupp 184001]

Hvorfor napper du ikke på 215x180 limtredragere? Det vil si 180 mm høye.

Kan bli så men finner ingen som selger dem? 115*225 ligger på rundt 200 kr/m. Er 215*180 dobbelt opp?

 

[justusandersson]

Skal man sammenligne pris på limträ så er det volumet som gjelder. 215x180 bør være ca 40 % dyrere enn 115x225. Selv om de ikke finnes på lager kan alle seriøse byggevareforhandlere bestille hjem de limträ-dimensjoner som er standardiserte. Man får dem dessuten avkortet til riktig lengde, noe som sparer en del penger.

 

[Plupp 184001]

Skal man sammenligne pris på limtre så er det volumet som gjelder. 215x180 bør være ca 40 % dyrere enn 115x225. Selv om de ikke finnes på lager kan alle seriøse byggevarehus bestille inn de limtre-dimensjoner som er standardiserte. Man får dem dessuten kappet til riktig lengde, noe som sparer litt penger.

Trenger 34 stk (CC300 under badene) så blir det mye penger. I tillegg kommer limtre til taket. Prøver å beregne dem nå, men det er ikke helt lett

 

[justusandersson]

Du trenger ikke c/c 300 i badene. Det er en bransjestandard (altså ikke byggnorm) som dessuten er sjablongmessig uttrykt. Den ønskede effekten kan oppnås på andre måter. Byggkeramikrådet er bare ute etter å selge fliser.

 

[Plupp 184001]

Smidig program! Som takbjelke rakk det med 1 stk. Jeg hadde tenkt 5 stk...

Noen som vet hva nytteegrad betyr? Selv om jeg overskred 1/300 kunne nytteegrad være under 100%... Men det henger ikke sammen?

Hvorfor beregnes tak med 1/300 mens mellombjelkelag med 1/400?

 

[largab]

Tak er tak, mellomgulv er gulv, mindre svikt er viktig. Utnyttelsesgrad er styrken. Det pleier ofte å være utbøyning som dimensjonerer.

 

[Plupp 184001]

Tak er tak, etasjeskiller er gulv, mindre svikt er viktig. Utnyttjelsesgrad er styrken. Det pleier ofte å være utbøyning som dimensjonerer.

Mistenkte det, men da virker det rart at programmet viste utnyttjelsesgrad under 100%, men over 1/300. Men det er bare søylene for innervegg som ligger på 96%, og resten ligger på 30-40%. Kan alltid gå opp en dimensjon akkurat for dem.

Vet du hvordan man dimensjonerer etasjeskiller der man får søylen? Har jo kreftene, men ser veldig mye ut selv om snøbelastningen ligger på ca. 0,8 kN/m2 på grunn av 45 graders tak samt egenvekt 0,9 kN/m2.

 

[justusandersson]

De fleste bygningskonstruksjoner slutter å være nyttige på grunn av for stor nedbøying eller svikt lenge før de går i stykker. Utnyttelsesgrad under 100% og større nedbøying enn 1/300 er helt normalt. Sviktkriteriet er ofte mest begrensende for bjelkelag som man går på, fordi den momentane nedbøyning fra en definert punktlast kan være høyest 1,5 mm uavhengig av spennvidden.

 

[largab]

Mistenkte det, men da virker det rart at programmet viste utnyttelsesgrad under 100 %, men over 1/300. Men det er bare søylene for innervegg som ligger på 96 %, og resten ligger på 30-40 %. Kan alltid gå opp en dimensjon akkurat for dem.

Vet du hvordan man dimensjonerer bjelkelag der man får søylen? Har jo kraften, men ser veldig mye ut selv om snøbelastningen /ligger på ca. 0,8 kN/m2 pga. 45 graders tak samt egenvekt 0,9 kN/m2.

Ved lange bjelker får man stor utbøying (f.eks. >1/300) til tross for at fastheten ikke fullt utnyttes. Ser man på en kortere bjelke blir det motsatt, dvs. fastheten dimensjonerer. Begge dimensjoneringsmetodene skal jo inneholdes. Men ingen dør om man slakker på utbøyingen, f.eks. taket på garasje, enklere uterom. Fastheten er viktigere fra den synsvinkelen (utnyttelsesgrad som de kaller det).
Søyle på 96 % skal vel fungere. Det finnes jo sikkerhetsmarginer på disse tallene. Man bør også vurdere hvor sikre lastforholdene er man har dimensjonert mot. Kanskje forsøke å få inn en litt grovere dimensjon?
Jeg ville ha brukt beregningen for søyler med taklast. Sørg for at de er like høye. Sammenlign utnyttelsesgrad og aktuell kraft.
De dimensjoneres sannsynligvis mot knekk og trykk.

 

[Plupp 184001]

Ved lange bjelker får man stor utbøyning (f.eks. >1/300) til tross for at styrken ikke utnyttes fullt ut. Hvis man ser på en kortere bjelke blir det motsatt, dvs. styrke dimensjonerer. Begge dimensjoneringsmetodene skal jo innholdes. Men ingen dør om man slakker på utbøyning, f.eks. garasjetak, enklere uterom. Styrken er viktigere fra den synsvinkelen (utnyttelsesgrad som de kaller det).
Stolpe med 96% skal vel fungere. Det finnes jo sikkerhetsmarginer på disse tallene. Man bør også reflektere over hvor sikre lasttilfellene er man dimensjonerte mot. Kanskje forsøke å få inn en størrelse grovere?
Jeg ville brukt beregningen for stolpe med taklast. Sørg for at de er like høye. Sammenlign utnyttelsesgrad og aktuell kraft.
De dimensjoneres sannsynligvis mot knekk og trykk.

Jeg har 4+ m i takhøyde så en grovere får jeg lett inn. Vurderer faktisk om jeg skal ha sidebjelker også, men de eneste som vinner på det er vel byggevarehandelen.

Men med stolpen som får ca. 13 kN må mao den kraften overføres til ett enkelt punkt på bjelken under... Nå har jeg flaks som kan få til gjennomgående vegg hele veien ned på akkurat det punktet så problemet er løst. Men da bør jeg kanskje forsterke med limtre 115*115 i mellometasjen også i stedet for 45*120 på akkurat det punktet.