Trodde jeg skulle berike forumet med enda et "bærende vegg-spørsmål". Har et kataloghus i vinkel fra Svenska Trähus AB oppført i -68, der tidligere eier har revet deler av veggen mellom spiseplassen og hall/stue (se tegning). Har ikke reflektert så mye over dette tidligere da det er igjen en "nedbygging" som jeg antok var en innkledd bærende bjelke. Nå når vi holder på med en renovering av kjøkkenet og spiseplassen synes jeg imidlertid å kunne ane at denne "nedbyggingen" eventuelt bare er en liten gjenværende del av den gamle veggen uten ytterligere forsterkning, og en bredere dimensjon enn 45 mm skulle det uansett ikke kunne være Videre riving vil snart svare på hvordan konstruksjonen er, men tenkte å begynne med å prøve å finne ut om originalveggen i det hele tatt var å betrakte som bærende (noe jeg imidlertid har vanskelig for å se at den ikke skulle være?).
Veggen det gjelder utgjør/utgjorde en direkte fortsettelse av ytterveggen i den aktuelle huskroppen, og takstolene (pulttak) ligger selvfølgelig på tvers av denne huskroppens lengderetning (grønnmarkert på tegningen). Vedlagte bilde er et forsøk på å fotografere inn ovenfor den aktuelle veggen, der det utvilsomt ser ut som at takstolene har sitt opplegg på den aktuelle "veggresten"? Hva tror ekspertisen? Bør jeg ta høyde i renoveringstakten for at vi kan trenge en kraftigere bæring her?
Vegggen er sikkert bærende for takstolene til stuedelen. Den bør erstattes av en bjelke. Har du ikke skrevet feil om taktypene på tegningen? Ifølge seksjonstegningen har soveromsdelen pulttak. Dette har dog ingen betydning for spørsmålet om den fjernede veggens status.
Takk for svar! Det var det jeg mistenkte... Forstår at det er vanskelig å si eksakt ut fra denne informasjonen, men omtrent hvilken dimensjon på bjelke ville du anslå at det kunne dreie seg om, slik at jeg kan gjøre en rimelighetsvurdering av nåværende situasjon? Snøsonen 1.5 er det som gjelder, og som sagt lavt hellende takkonstruksjon omgitt av sarj.
Når det gjelder takkonstruksjonen har jeg ikke tenkt på det før, men tegningen stemmer faktisk ikke med virkeligheten der. Det er dårlig synlig på bildene fra loftet, men er åpenbart når man står på taket. Man ser imidlertid ut til å ikke ha fulgt disse tegningene altfor strengt generelt sett, da hele huset er rotert 90 grader på tomten sammenlignet med disse, og garasjen plassert ved soveromsdelenes kortside i stedet...
Hvis man regner med en spennvidde på 4 meter, så bør en limtrebjelke med målene 90x315 være tilstrekkelig.
Ser man på seksjonen, er det tydelig at det er soveromsdelen som vises i gjennomskjæring. Til høyre ser man vinduene til stuedelen. Men det er kanskje ikke bygget i henhold til tegningen. Jeg har over et halvt århundres erfaring med tegninglesning. Det er ganske uslåelig.
Da ikke hele veggen er fjernet for øyeblikket er spennvidden mellom opplagene foreløpig 2,5 m, men da har jeg i alle fall noe å forholde meg til. Skal kle av den eksisterende konstruksjonen i helgen og skal prøve å huske å oppdatere her senere. Takk for all hjelp så langt!
Nå har jeg rukket å kle av i det minste deler av konstruksjonen, og selv om det ser ut til å etterlate en del å ønske, var det ikke så ille som jeg trodde.
Nåværende konstruksjon består av en 220x45 C24-bjelke hvilende på opplag av tre stående 45x70-bjelker (sammenskrudd langside mot langside) på hver side. Spennvidden mellom opplagene er 2,5 m.
Opplagene må uansett utbedres da de står direkte på ruinene av et nå fjernet klinkergulv+gulvgips. Siden jeg har god tilgang for støtte under bjelken, burde ikke dette være noe stort problem, men å bytte bjelken helt blir vanskelig uten å rive omkringliggende innertak.
Jeg kan imidlertid avse ytterligere ca. 45 mm i bredde og ca. 100 mm i høyde. Hvor langt ville jeg komme styrkemessig med enten enda en 220x45 skruvlimt mot den eksisterende eller en stålbjelke av typen IPE 100 evt. VKR-rør under den eksisterende bjelken?
45x220 C 24 er i kleneste laget for å tåle maksimal snølast. En enkel løsning kan være å skru og lime en 12 mm K-kryssfinerplate på hver side av bjelken. Jeg ser ingen grunn til å involvere stål. Stolpene bør føres ned til kjellerveggen.
Det ville virkelig vært en praktisk løsning - tusen takk for den idéen!
Da er bare spørsmålet hvor jeg får tak i konstruksjonsfiner i lengder over 2500 mm. Avstanden mellom opplagene er riktignok temmelig nøyaktig 2500 mm, men inkludert den delen av bjelken som hviler på opplagene er totallengden drøyt 2800 mm. Jeg antar at alle former for skjøt har en ganske drastisk innvirkning på bøyestivheten?
Ja, det høres jo svært rimelig ut nå når dere sier det - stor takk for deres svar! Da kjøper jeg K-plywood ved neste henger-utstyrte tur til byggevarehuset.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Videre riving vil snart svare på hvordan konstruksjonen er, men tenkte å begynne med å prøve å finne ut om originalveggen i det hele tatt var å betrakte som bærende (noe jeg imidlertid har vanskelig for å se at den ikke skulle være?).
