31.562 lest ·
22 svar
32k lest
22 svar
Limtre v.s Jernbjelke
Øverste bilde er i prinsippet identisk med hvordan vår stue ser ut og hvordan vi har tenkt å bytte ut... Interessant at det tydeligvis er greit å legge stålbjelke på trestolper. Ser ut til å være et pent arbeid. Felte du også inn trestolpen i fasadeveggen og hva står den på, betongplaten eller bunnsvillene?
Takk for eksempelet!
Takk for eksempelet!
Sist redigert:
Bjelkene er utskåret etter bjelken. Dog med noen millimeters overmål på høyden. Stålbjelken er laget etter målene på bjelkene. Observer imidlertid at jeg hadde nesten 100 mm igjen av bjelken når jeg hadde gjort uttaket, derfor trengte jeg ikke stemple bjelkelaget på andre siden av veggen. Pilarne er plassert på betongbjelken i krypkjelleren.
Siden årsskiftet gjelder Eurokoden, og jeg er ikke helt hjemme på den ennå, EN 1993 behandler stålkonstruksjoner og EN 1995 behandler trekonstruksjoner. Det finnes en rekke grunner til ikke å blande materialer. Som konstruktør må man ta hensyn til materialenes egenskaper, men så lenge man har kontroll på dette er det ingen problemer. Ved fukt og temperatursvingninger kan for eksempel ulike materialer bevege seg forskjellig i forhold til hverandre, men det er knapt noe du trenger å bekymre deg for i dette tilfellet, spennviddene er så små. Synes petersk løsning så bra ut. Legg bjelken oppå søylen, men sveis på en plate så du kan skru inn i siden.
At stålbjelken skulle være mer slitsom å montere var et uvanlig tåpelig argument fra din konstruktør. Det er en jobb man gjør EN gang, alternativet er å leve med limtrebjelkene hele livet.
Dessuten er en så kort og spinkel bjelke ikke spesielt tung. Vi monterte en 8 m HEB 280 på fire mann. Jeg mener å huske at den veide rundt 800 kg.
Dessuten er en så kort og spinkel bjelke ikke spesielt tung. Vi monterte en 8 m HEB 280 på fire mann. Jeg mener å huske at den veide rundt 800 kg.
Vi har nå fått endelige konstruksjonstegninger fra arkitekt/konstruktør og har nå noen spørsmål i forbindelse med disse.
1) Tegningene er basert på HEA 180 bjelke som er angitt som anbefalt dimensjon i tegningene. Ifølge beregningene står det at også HEA 160 er ok. Er det tillatt å bruke 160 bjelken selv om tegningene er basert på HEA 180 (alt annet likt, dvs. samme dimensjon på søylene som bjelken skal ligge på). Videre er det vel også slik at tegninger pleier å ha en betydelig margin og derfor anbefales kraftigere materiale?
2) Tegningene angir at bjelken skal festes oppover i bjelkelaget med vinkeljern. Dvs. vinkeljernene festes med ankerspiker i træregelet og nagles/skyttes fast i jernbjelken. Vurderte om det ikke er lettere å bore hull i jernbjelken og feste vinkeljernet med skrue og mutter?
3) Ettersom jeg har tatt på meg å skaffe materialet (kjøper jernbjelken på montano.se som virker bra), noen som har forslag på hvor man kjøper vinkeljernene som fikserer jernbjelken samt hvilke dimensjoner/kvaliteter disse bør være i?
stor takk for deres synspunkter!
Andreas
1) Tegningene er basert på HEA 180 bjelke som er angitt som anbefalt dimensjon i tegningene. Ifølge beregningene står det at også HEA 160 er ok. Er det tillatt å bruke 160 bjelken selv om tegningene er basert på HEA 180 (alt annet likt, dvs. samme dimensjon på søylene som bjelken skal ligge på). Videre er det vel også slik at tegninger pleier å ha en betydelig margin og derfor anbefales kraftigere materiale?
2) Tegningene angir at bjelken skal festes oppover i bjelkelaget med vinkeljern. Dvs. vinkeljernene festes med ankerspiker i træregelet og nagles/skyttes fast i jernbjelken. Vurderte om det ikke er lettere å bore hull i jernbjelken og feste vinkeljernet med skrue og mutter?
3) Ettersom jeg har tatt på meg å skaffe materialet (kjøper jernbjelken på montano.se som virker bra), noen som har forslag på hvor man kjøper vinkeljernene som fikserer jernbjelken samt hvilke dimensjoner/kvaliteter disse bør være i?
stor takk for deres synspunkter!
Andreas
Klikk her for å svare

