Hei på dere,
Har tenkt på dette med kvalitet på treverk. Interessen kommer delvis fra en grunnleggende interesse for bygningsvern, der i mange tilfeller er treverket som har blitt brukt i eldre bygninger av bedre kvalitet enn dagens tilbud. Nåvel... det er en annen diskusjon...men ...
- Kan man få frem kvaliteten på en bjelke/vindusramme/panelbord?
- Hvordan måles kvaliteten på materialet (hardhet, retthet???)
Jeg vet at man før i tiden brukte kvalitet I til V, men vet ikke nøyaktig hva dette refererte til.
Er det noen som har peiling!
Vil kjøpe inn best mulig ting.
MVH
Tomas
Har tenkt på dette med kvalitet på treverk. Interessen kommer delvis fra en grunnleggende interesse for bygningsvern, der i mange tilfeller er treverket som har blitt brukt i eldre bygninger av bedre kvalitet enn dagens tilbud. Nåvel... det er en annen diskusjon...men ...
- Kan man få frem kvaliteten på en bjelke/vindusramme/panelbord?
- Hvordan måles kvaliteten på materialet (hardhet, retthet???)
Jeg vet at man før i tiden brukte kvalitet I til V, men vet ikke nøyaktig hva dette refererte til.
Er det noen som har peiling!
Vil kjøpe inn best mulig ting.
MVH
Tomas
Det finnes også i dag ulike vikeskvaliteter. Ofte hvis du kjøper fra byggevarehandel er det usortert, noen er virkelig fine og noen er søppel og det meste derimellom. Skal du kjøpe klassifisert virke av høyeste kvalitet så koster det. Bare fordi en planke er rett og kvistfri er det ikke sikkert at den holder høyeste kvalitet etter normene for 100 år siden. Alt avhenger av hva du skal bruke virket til. Tette årringer (senvokst) og høye innhold av harpiksstoffer gjør virket hardere og mer motstandsdyktig mot angrep av mugg og insekter. Sjekk ut fetvedens venner, et nytt konsept innen impregnering; http://biphome.spray.se/fetved/.
/Jögga
/Jögga
Hei,
Interessant side, men jeg kan uansett lure på om det ikke finnes noen form for grunnklassifisering som man enkelt kan bruke i dag. Hvis jeg nå kjøper en grovslipt 120*10 planke, er det helt klart slik at den varierer i kvalitet. Noen skjærer man rett igjennom som om det var balsatre, noen må man ta i litt med. Kan man fange dette opp selv i dag når alt har blitt så effektivisert og uten at det skal behøve å koste store penger. Finnes det visse trelasthandlere som har generelt bedre treverk enn andre?
Interessant side, men jeg kan uansett lure på om det ikke finnes noen form for grunnklassifisering som man enkelt kan bruke i dag. Hvis jeg nå kjøper en grovslipt 120*10 planke, er det helt klart slik at den varierer i kvalitet. Noen skjærer man rett igjennom som om det var balsatre, noen må man ta i litt med. Kan man fange dette opp selv i dag når alt har blitt så effektivisert og uten at det skal behøve å koste store penger. Finnes det visse trelasthandlere som har generelt bedre treverk enn andre?
Jeg vet ikke hvor du bor men om du kjøper større mengder trevirke fra Nord-Norge fra et eller annet sagbruk (eller privat sagbruk) så kan du være sikker på at du får seintvokst trevirke. Så om du synes at det er verdt å betale frakten er en annen sak!sunemangs skrev:
Om man nå med kvalitet mener tungt seinvokst virke (tette årringer) så finnes det nok mer av det slaget her oppe i nordland. Og ifølge min erfaring så er det også de bitene som vrir og slår seg minst når det tørker.
Dra til et sagbruk hvor du kan velge selv og sjekk årringene i enden. Godt arbeid hvis man skal ha mye virke, men kan være verdt det hvis man skal reparere for eksempel en vinduskarm eller lignende.
Hvis man vil kjøpe nordlandvirke kan man kjøpe hele pakker fra for eksempel SCA. Kjøp 50x200 og lei noen lokale til å kløyve og høvle. Vet ikke hva frakten koster. Men, nå blir det vel sørvirke også her oppe, jeg mener som en følge av stormen...
/Jögga
Dra til et sagbruk hvor du kan velge selv og sjekk årringene i enden. Godt arbeid hvis man skal ha mye virke, men kan være verdt det hvis man skal reparere for eksempel en vinduskarm eller lignende.
Hvis man vil kjøpe nordlandvirke kan man kjøpe hele pakker fra for eksempel SCA. Kjøp 50x200 og lei noen lokale til å kløyve og høvle. Vet ikke hva frakten koster. Men, nå blir det vel sørvirke også her oppe, jeg mener som en følge av stormen...
/Jögga
Mange sagbruk bruker fortsatt klassene I => V for kvalitetene.
I sorteringsreglene defineres ting som antall og størrelse på kvister, kantved, råte, tørrkvist, svartkvist, tettvokst ved, rette m.m., m.m.
På min gamle arbeidsplass, et sagbruk, ble 1-7 brukt.
1 er det beste og 7 er det dårligste.
1=kvistfritt, uten tørrkvist og kantved.
7=vrak
Min vurdering av det man finner på trelastlagrene er ca. klasse V, dvs. "kvinta" og av og til med en tendens mot VI.
Ikke uvanlig med småkvister (gamle toppbrudd), svartkvist, kvae, margsprekker og tørrkvist på trelastlagrene >
Sagen sorterer og selger trelasten i ulike klasser og blandinger av kvaliteter avhengig av kundens krav.
En vanlig blanding er I-V, altså 1-5.
Fasthetsklassifisert trelast gjennomgår en mekanisk prøving før det stemplas.
I sorteringsreglene defineres ting som antall og størrelse på kvister, kantved, råte, tørrkvist, svartkvist, tettvokst ved, rette m.m., m.m.
På min gamle arbeidsplass, et sagbruk, ble 1-7 brukt.
1 er det beste og 7 er det dårligste.
1=kvistfritt, uten tørrkvist og kantved.
7=vrak
Min vurdering av det man finner på trelastlagrene er ca. klasse V, dvs. "kvinta" og av og til med en tendens mot VI.
Ikke uvanlig med småkvister (gamle toppbrudd), svartkvist, kvae, margsprekker og tørrkvist på trelastlagrene >
Sagen sorterer og selger trelasten i ulike klasser og blandinger av kvaliteter avhengig av kundens krav.
En vanlig blanding er I-V, altså 1-5.
Fasthetsklassifisert trelast gjennomgår en mekanisk prøving før det stemplas.