Kroatia - Bygningsingeniør krever 23cm støping mot eksisterende innervegg
Det er veldig dårlig takhøyde på enkelte steder, og midt i huset løper en 80cm steinvegg som er kraftig fuktskadet. Huset er temmelig sønderrenovért de siste 50 årene, så vi føler at vi ved å kjernesane vil tilbakeføre litt av den tidligere prakten. På enkelte steder håper vi også å kunne blottlegge solide steinvegger (gjenstår å se).Ulltand skrev:
Fasaden er også feilgjort ifølge kulturbyggnadsnämnden, så den skal vi tilbakeføre slik den skal være for den tidens hus. Eksisterende trebjelkelag er også litt for svakt på enkelte steder.
Plockepinn kommer dessverre ikke til å fungere hvis vi skal gjøre det beboelig - det blir ikke bra og altfor dyrt. Kulturbyggnadsnämnden er også veldig glade for at nye eiere endelig pusser opp huset.
De har sine regler selvsagt, men de er absolutt ikke umulige. Det varierer også mye fra sted til sted. Vi er midt i gamlebyen blant smale smug med levninger fra både romersk og venetiansk styre, så da har kulturbyggnadsnämnden mye å si om.nino skrev:
På landsbygda blander kulturbyggnadsnämnden seg i prinsippet aldri inn. Da er det bare den vanlige byggnadsnämnden. Synes det fungerer ganske bra og de er rimelige, MEN det er utrolig sakte. Mye papirer som skal ordnes. Vi ventet i over et år på en A4-side som bare nevner at "det er et hus som er til for å brukes". Kommunen måtte utstede dette for at vi skulle kunne starte prosessen. Jeg vet ikke hvor mange påminnelser vi har sendt. Mange.
Alt skjer på kroatisk så en engelskspråklig arkitekt er et must. Hvis du har flere spørsmål, send gjerne via PM direkte til meg.
Medlem
· Stockholms län
· 646 innlegg
Er det Zadar eller Split? Gamlebyen i Zadar er herlig, skulle ikke ha noe imot en leilighet der...M mvs skrev:
Nei vent, venetiansk? Pula?
Men betongdekke føles likevel som et merkelig valg selv om man føler at det er nødvendig å "kärnsanera". Hvorfor ikke tre?M mvs skrev:
Ja, jeg funderte på akkurat det her om dagen. Det var arkitekten som foreslo betongbjelkelag. Det er en del (mindre) jordskjelv i området, så kanskje derfor? Og det er jo ganske behagelig å slippe sviktende gulv som man jo lett får med trebjelkelag.C cpalm skrev:
På den annen side har jo huset stått i flere hundre år med trebjelkelag så det fungerer tydeligvis også - til tross for mindre jordskjelv.
Når jeg nå skriver dette så tenker jeg at det kanskje er bedre å kappe nåværende trebjelkelag rett av og rett og slett kjøre inn nye trebjelker i de eksisterende veggene - denne gangen på riktig høyde. Så legger vi planker over og deretter et tynt lag sement (3-5cm) oppå. Man ser den løsningen i mange eldre hus i Kroatia, nettopp for å holde vekten nede.
Nei, det er nonsens, et riktig dimensjonert trebjelkelag svikter ikke.M mvs skrev:
Synes du tenker helt riktig, bortsett fra at jeg ikke forstår hvorfor du skal ha sement oppå.
Virker helt sprøtt å bygge et "hus i huset" som han er inne på.
Problemet er vel at de fleste trebjelkelagene i de virkelig gamle husene der er feil dimensjonert. Og bjelkene er vanligvis montert i litt ulik høyde, så gulvene heller ofte skikkelig. Mange prøver da å stabilisere og jevne ut ved å legge et tynt lag sement/betong oppå. Ser man ofte. Så lurer jeg på om det kanskje ikke er en fordel med et tynt lag betong/sement om vi som skal bygge et bad på overetasjen. Hvis vi helt fritt kan velge plasseringen på de bærende bjelkene så hopper jeg gjerne over et tynt lag betong/sement, men om vi må bruke allerede eksisterende hull for bjelkene så tror jeg nok at det kan være verdt å legge et tynt lag betong/sement oppå.C cpalm skrev:
Å gjøre en motstøpning på en vegg, krever store kunnskaper i forskaling, for trykket på formen blir dobbelt. Avstivning og forankring er veldig viktig at de blir riktig.
Jeg synes det hadde vært bedre å mure opp veggene med en luftspalte mellom gammel vegg og ny innervegg.
Jeg synes det hadde vært bedre å mure opp veggene med en luftspalte mellom gammel vegg og ny innervegg.