Hej all samlad kunskap!
Jag ska bygga en fjällstuga i lösvirke (plattan göts i höstas och nu ska det snickras väggblock) och står vid ett vägval. Pga begränsad byggnadshöjd enligt detaljplanen så vill jag maximera höjden på loftet genom att ha ett så tunt mellanbjälklag som möjligt. Loftet kommer inte ha några rum initialt utan kommer användas som förvaring och utökad sovyta samt lekutrymme för barnen. Väggen bakom köket kommer att gå hela vägen upp mot yttertaket men i övrigt så blir det räcke vid loftkanten.

  • Ett traditionellt mellanbjälklag borde innebära minst 170mm reglar på c/c 600 + golvspån + laminat/parkett. (ca 200mm totalt alltså) om jag räknat rätt.
  • Med KL-trä har jag blivit rekommenderad 150mm men jag tror att det går att gå ner i dimension till 100mm eller mindre eftersom nyttolasten kommer vara relativt låg på ett loft. Här tänker jag att jag klarar mig helt utan övergolv.
För eldragning så räknar med att behöva glesregla och sätta någon form av takskiva undertill oavsett vad jag väljer. Bilden nedan visar ungefär hur det är tänkt, man kan se upplagen från innerväggarna skina igenom loftgolvet. Totalt är det ca 35kvm yta. Betongplattan mäter 10x7,8m.

KL-trä blir dyrare men jag tror mig kunna tjäna dryga decimetern i takhöjd (uppe eller nere beroende på vilken höjd jag väljer att lägga mellanbjälklaget på).

Gör jag bort mig när det gäller ljuddämpning, egenfrekvens, eller brandskyddskrav? Är det någon som byggt något liknande?


Byggetegning av en fjellhytte med synlig mellometasjestruktur og veggopplegg. Inkluderer mål for rominndeling og innvendige vegger.
 
Kan du markere hvilke vegger som kan anses være bærende? Er firkanten lengst inn under vinduet på mønegavlen et tomrom?
 
J justusandersson skrev:
Kan du markere hvilke vegger som kan anses være bærende? Er firkanten lengst inn under vinduet på mønegavlen et tomrom?
Alle vegger er minst 95mm og bør da kunne anses være bærende. Langs yttervegger vil opplaget hvile på en stender eller jern av noe slag. Firkanten i midten på gavlen er ikke et tomrom. Se bilde nedenfor for omtrentlige mål (sorry for rotete målangivelse).
Plantegning med mål av vegger og åpninger. Veggene er markert som minst 95 mm, med spesifikke mål for hver del. Gult område er en bærekonstruksjon.
 
Et morsomt, men sammensatt problem. Spørsmålet er hvilken nyttelast på bjelkelaget man skal regne med, det får jo stor betydning. 0,5 kN/kvm som et lett lager, 1 kN/kvm som en mellomting, eller 2 kN/kvm som et normalt boligareal? Ved å velge en altfor lav last begrenser du den framtidige bruken. Selv synes jeg at 1 kN/kvm er et minimum med ledning av din beskrivelse. Dimensjonerende for hele loftet (om du skal ha samme bjelkelaghøyde hele veien) er den delen som trappen leder opp til.

KL-løsninger er spennende, men jeg lurer på om det er forsvarbart i ditt tilfelle. Jeg tror ikke du vinner så mye i høyde. En variant er å bruke (homogent) limtre som du kløyver på midten. Da skulle limtrebjelker på 90x157 mm på c/c 600 kunne rekke. Skal du bruke vanlig konstruksjonsvirke handler det om 45x220 C 24 bjelker. Det er nok det du skal sammenligne med.
 
Jeg tror at maks 1kN/kvm er ganske rimelig å regne med, mer enn det vil ikke bli utnyttet med tanke på at takhøyden allerede er begrenset ut mot veggene. Senger og muligens en TV+sofa er det som rimeligvis plasseres der oppe.
For partiet ved trappen kan det bli nødvendig å legge inn en limtredrager eller regel. Ved KL-tre burde det være mulig å lime-skru en limtredrager under kanten for å forsterke det partiet.

Hmm.. hvis det er 45x220 jeg skal sammenligne med, blir jo KL-tre enda mer aktuelt. Jeg hadde håpet å kunne klare meg med 170mm med reduserte krav til nedbøyning og egen resonans.

Du tenker altså at man kløyver 90x315 limtre, ikke sant?
 
J jojjas skrev:
Du tänker alltså att man klyver 90x315 limträ va?
Ja, av den homogena sorten, dvs samme virkeskvalitet rett igjennom. Jeg glemte å skrive at jeg kun har tatt hensyn til nedbøyning L/300, men ikke til noe sviktkrav. Jeg har sett på hva som står om KL-tre i tre-guiden og mistenker at det blir vanskelig å komme under 15 cm. Å få det på plass i en fjellhytte må også være et problem. Det vil i alle fall ikke bli billig. Merk at jeg har forutsatt at du har samme bjelkelagshøyde hele veien. Du vinner litt i stivhet om bjelkene går fra yttervegg til yttervegg. På bjelkelagets underside trenger du ikke sette noe som bygger på høyden.
 
Om du kan tenke deg å legge inn en ekstra bjelkelinje i det rødmarkerte området i det nedenstående bildet, ville også sviktkravene bli oppfylt!
Bygningstegning med rødt markert sted for ekstra bjelke for bæreevne; inkluderer mål for en struktur.
 
Du gikk virkelig inn for oppgaven justusandersson! :) KL-tre er helt klart mer komplisert på alle måter, noe jeg også har innsett etter å ha snakket med leverandører... bare prosjektering og tegningsgrunnlag for KL-tre koster en masse penger.

Ditt forslag med Limtrebjelker virker helt klart mest kostnadseffektivt. Et grovt overslag gir at det er ~4 ganger dyrere enn C24-regler, men likevel 4 ganger billigere enn KL-tre. Med skrudd plankegulv ville jeg vunnet noen cm mot spon+parkett og likevel fått et bra gulv.

Å legge inn en ekstra bjelke burde være gjennomførbart, bare den ikke blir så lav at man slår hodet, men det skal nok gå.
 
Nei spennet på den bærende linjen blir bare 1,7 meter, så det blir ikke noe merkverdig.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.