Jernbaneskinner for å forsterke bjelkelag mot overetasje?

[p.newbranch]

Hei
Jeg har et veldig sviktende gulv i andre etasje i sommerhytta mi.
Et gammelt torp med svakt/glissent virke.

Vurderer å bruke 4 bjelker fra smalsporet jernbane for å løfte opp bjelkelaget - det er 5,4 meter fra vegg til vegg, og "I-bjelken" er 4,5 cm bred, 7 cm høy og veier 16 kg per meter.
Tanken er at bjelkenes ytterkanter skal hvile på stående TRE-stendere som står på lekablokkene der bunnsvillen ligger - jeg avlaster de stående trestenderne ved samtidig å feste dem mot tømmerveggen.

Tenk jeg feil? Er jernbjelken for svak?
Eller er det rett og slett "overkurs" å bruke jernbaneskinne?

Som sagt tenkte jeg å legge 4 jernbjelker mellom de eksisterende svake trebjelkene.
Har i dag 1 m mellom spikerhodene i taket, så jeg mistenker at det er der bjelkene ligger. Tanken var å legge jernbaneskinnen 1,2 m fra hverandre.

Håper på rask respons, vennlig hilsen
Peter

 

[Chentin]

Jeg vil si at skinner er altfor bøyelige.
Du trenger en betydelig stivere jerndonstruksjon.
Hvis du tenker på c/c-målet på sviller så ser du at skinner trenger støtte nedenfra på en helt annen måte enn du etterstreber.

 

[p.newbranch]

Jeg vil si at skinner er altfor bøyelige.
Du trenger en betydelig stivere jernkonstruksjon.
Om du tenker på c/c-målet på sviller så ser du at skinner trenger støtte nedenfra på en helt annen måte enn du etterstreber.

Takk - jo dette kan nok være noe jeg har oversett, spesielt med tanke på skinnenes tyngde.
På den annen side er det litt forskjell på å bære et lokomotiv og å bære et bjelkelag med innredning på maks 200-300 kg. Det er jo et torp vi snakker om - med ganske skrått tak og lav takhøyde (les umøblerbart).

Men jeg tror du har rett - skal undersøke skinnene før kjøp, de er jo utrolig smale/små til tross for vekten. Vet dog ikke hvordan jeg skal regne bære evne på skinnene dessuten kan jo skinnenes bære evne ha blitt svekket gjennom årene.

Igjen - tusen takk for svar.

 

[Chentin]

Takk - jo dette kan nok være noe jeg har oversett, særlig med tanke på skinnens tyngde.
På den andre siden er det litt forskjell på å bære et lokomotiv og på å bære et bjelkelag med innredning på maks 200-300 kg. Det er jo en hytte vi snakker om - med ganske kraftig skråtak og lav takhøyde (les umøblerbart).

Men jeg tror du har rett - skal undersøke skinnene før kjøp, de er jo skikkelig smale/små til tross for vekten sin. Vet dog ikke hvordan jeg skal beregne bæreevnen på skinnene dessuten kan jo skinnenes bæreevne ha blitt svekket gjennom årene.

Igjen - tusen takk for svar.

Det jeg mener er at skinnene ikke er særlig vridningsstive, da de er konstruert for å tåle ekstremt høy punktbelastning, med ordentlig støtte nedenfra.

Før bytte av skinner pleier man å plassere de nye langs eksisterende skinne. Da kan man se at det ser ut som "brun spaghetti" som ligger på siden, siden de ligger "slapt" på bakken.
(Jobber som lokfører).

 

[ArneTW]

Skinnen holder nok, men nedbøyingen blir betydelig.

Det finnes andre alternativer som er stivere.

/ATW

 

[Staffans2000]

Hva jeg mener er at skinnen ikke er særlig vridstiv, da den er konstruert for å tåle ekstremt høy punktbelastning, med ordentlig stöttning underifra.

Før bytte av skinner pleier man å plassere ut de nye langs eksisterende skinne. Da kan man se at det ser ut som "brunt spagetti" som ligger på siden, da de ligger "slapt" på bakken.
(Jobber som lokfører).

På den andre siden kikker du langs med skinnen og da blir inntrykket et annet enn om du ser på noen meter, fra siden. Men en så spinkel skinne, er ikke optimal for ts gulv. Men får han den billig, kan det være verdt å teste.

Staffan

 

[Chentin]

På den annen siden kikker du langsmed skinnen, og da blir inntrykket et annet enn om du ser på noen meter, fra siden. Men en så svak skinne, er ikke optimal for ts gulv. Men får han den billig, kan det være verdt å teste.

Staffan

Nei, det er ikke engang verdt å teste. Som @ArneTW skriver her ovenfor vil nedbøyningen bli ekstrem.
Helt meningsløst.

 

[Staffans2000]

Nei det er ikke engang verdt å teste. Som @ArneTW skriver her ovenfor vil nedbøyingen bli ekstrem.
Helt meningsløst.

Så er det nok. Men jeg forsto ikke helt hvor langt spenn stålskinnen skulle overbrygge.

Staffan

 

[Taxture]

Hvorfor ikke regne på "riktige" stålbjelker?

 

[p.newbranch]

Jo - innser nå at det finnes bedre løsninger. Ikke bra med en "fullösning" av denne typen.
De ville koste meg 600 kr per skinne - og hadde trengt 5 stk typ. Men - frakt hjem på båthenger ville koste et par tusenlapper til da det handler om ganske mange mil.

Tusen tusen takk for at dere har delt mer dere av deres kompetanse og tanker .

 

[KnockOnWood]

Jo - innser nå at det finnes bedre løsninger. Ikke bra med en "fullösning" av denne typen.

Uansett, en interessant måte å løse et husbyggeproblem på!
Vi hadde faktisk litt skinner i vårt første hus, en fiskerhytte i Göteborgs skjærgård bygget en gang på 1800-tallet, som vi kjøpte i 1975.
Boligen var i overetasjen, for første etasje hadde vært butikk i noen tiår.
Der var et kjøkken med kjøkkenbenk og vedovn i den ene enden, og stue med kamin i den andre enden.
Så skorsteinsstokken var trekt ut ca 3 meter mellom kjøkken og stue, og imellom hvilte teglsteinen på to jernbaneskinner.
Og det gikk bra å fyre både i kjøkkenet og i stuen.
Så renoverte vi, flyttet kjøkkenet ned til første etasje og gjorde soverom der oppe.
Og rev skorsteinen og fant jernbaneskinnen.
Og så ble det en enkel modulsorstein til en ny kamin i første etasje.
Og der skorsteinen hadde bredt seg ut i overetasjen, ble det plass til fire garderober

 

[useless]

Jeg har skinner i mitt mellombjelkelag - SJ 27. Det ser ut til å fungere.

 

[Staffans2000]

Uansett, en interessant måte å løse et husbyggerproblem på!
Vi hadde faktisk litt skinner i vårt første hus, en fiskerhytte i Göteborgs skjærgård bygget en gang på 1800-tallet, som vi kjøpte i 1975.
Boligen var i andre etasje, for første etasje hadde tjent som butikk et par tiår.
Det var et kjøkken med kjøkkenbenk og vedovn i den ene enden, og stue med peis i den andre enden.
Så skorsteinsstokken var forlenget ca. 3 meter mellom kjøkken og stue, og i mellomtiden hvilte teglverket på to jernbaneskinner.
Og det gikk bra å fyre både på kjøkkenet og i stuen.
Senere renoverte vi, flyttet ned kjøkkenet til første etasje og laget soverom der oppe.
Og rev skorsteinen og fant jernbaneskinnene.
Og deretter ble det en enkel modulskorstein til en ny peis i første etasje.
Og der skorsteinen hadde brettet ut seg i andre etasje ble det plass til fire garderober

Kakkelovnene i leiegårdene veide av hverandre hvilende på skinner eller andre stålbjelker tvers gjennom skorsteinen.
Ts. problem er den store spennvidden og den sjeldent svake skinnen, som sammenlignet med dagens 60-80 kg/m ikke er mye å komme med.

Staffan

 

[justusandersson]

Interessant diskusjon for alle jernbanenørder. Det som gjør jernbaneskinner særlig uegnet for byggeformål er profilen, som gir et lavt yttröghetsmoment. Med en smalere liv og like brede flenser oppe som nede kunne den samme stålmengden gi en betydelig stivere bjelke. 16 kg skinnevekt er ikke mye. Det virker å være décauville skinne. På hvilken jernbane har den ligget? Jeg finner ikke den aktuelle profilen i min tabell over jernbaneskinner.