Jeg stilte spørsmålet i en annen tråd, men dette er nok riktig forum.
Jeg har lært meg å bygge bærende vegger ved å studere amerikansk litteratur.
Spørsmålet er om vi har samme tradisjon i Norge?
Om vi ikke har samme tradisjon i Norge, kanskje noen kan fortelle hvordan man gjør her, og fordeler og ulemper med de forskjellige metodene.
Legger ved skisse:
Jeg har lært meg å bygge bærende vegger ved å studere amerikansk litteratur.
Spørsmålet er om vi har samme tradisjon i Norge?
Om vi ikke har samme tradisjon i Norge, kanskje noen kan fortelle hvordan man gjør her, og fordeler og ulemper med de forskjellige metodene.
Legger ved skisse:
Bærende vegger er ikke annerledes enn andre vegger, det er bare det at man generelt ikke får endre dem uten en konstruksjonsberegning. Det du viser er en forsterkning for dør, disse konstrueres som du viser med liggende forsterkningsregel støttet på undersiden (om det gjelder vindu) med en stående regel. Men bildet du viser har mye dobbelt treverk, tror vi pleier å bruke enkle stående regler i Sverige.
En forskjell i Sverige er at dimensjoneringen av den stående regelstammen til ytterveggene ALLTID skjer for å få plass med isoleringen. I USA og lignende land er det interessant kanskje å bruke 45x95 til stammen og sette reglene tettere (gjelder ikke de kaldere delene). Men i Sverige bygger man i prinsippet aldri mer enn 2 etasjer, og man må bruke minst 45x195 for isoleringens skyld, og da vet man av erfaring at det holder. Altså er svenske hus veldig selvberegnende hva gjelder stammen.
Ok, ok, jeg hører dere - fritidshus kan iblant gå ned mot 45x90 i regelstammen, men da gjelder det alltid én etasje med lett tak.
Det som er vanskelig for amatøren er å beregne takstoler, siden det er fagverk, og det krever enten et dataprogram (Takstolsboken) eller en proff. Deretter er det vanlig at takstoler og gulvbjelkelag må støttes på midten med en bærende bjelke. Ofte i rekkehus og lignende har man en bærende vegg som holder opp en bjelke som sitter på midten av takstolene og fungerer som bærende bjelke. Dette er et meget vanlig eksempel på bærende vegg.
Lei meg for mitt diffuse svar, men du er ikke særlig spesifikk.
En forskjell i Sverige er at dimensjoneringen av den stående regelstammen til ytterveggene ALLTID skjer for å få plass med isoleringen. I USA og lignende land er det interessant kanskje å bruke 45x95 til stammen og sette reglene tettere (gjelder ikke de kaldere delene). Men i Sverige bygger man i prinsippet aldri mer enn 2 etasjer, og man må bruke minst 45x195 for isoleringens skyld, og da vet man av erfaring at det holder. Altså er svenske hus veldig selvberegnende hva gjelder stammen.
Ok, ok, jeg hører dere - fritidshus kan iblant gå ned mot 45x90 i regelstammen, men da gjelder det alltid én etasje med lett tak.
Det som er vanskelig for amatøren er å beregne takstoler, siden det er fagverk, og det krever enten et dataprogram (Takstolsboken) eller en proff. Deretter er det vanlig at takstoler og gulvbjelkelag må støttes på midten med en bærende bjelke. Ofte i rekkehus og lignende har man en bærende vegg som holder opp en bjelke som sitter på midten av takstolene og fungerer som bærende bjelke. Dette er et meget vanlig eksempel på bærende vegg.
Lei meg for mitt diffuse svar, men du er ikke særlig spesifikk.
Jeg så at jeg hadde spurt etter hvordan man konstruerer bærende vegger. Jeg forstår at det kan tolkes som jeg mente beregninger for bæreevne.
Det jeg egentlig mente var at eksempelveggen på bildet (bærende) har doble overliggende lektere (hammarband?). Disse spikres ganske tett for at de skal fungere som en sammensatt bjelke i bøyningsbelastning. Avvekslingen er bygget slik at man har hellektere ytterst (King Studs), doble stående avvekslingslektere. Disse hviler på kortere lektere (Jack Studs). Resten av rammeverket under avvekslingen er ikke en del av den bærende konstruksjonen, slik at man kan bygge den hvordan som helst.
Hvis det er snakk om en ikke-bærende vegg, f.eks. innendørs, kan man vel forenkle byggingen ved å bruke en enkel hammarband, en enkel liggende lekt i stedet for avveksling og droppe "Jack Studs"
For øvrig er klimaet i New England ganske likt vårt
Hvordan gjør vi det i Sverige?
Det jeg egentlig mente var at eksempelveggen på bildet (bærende) har doble overliggende lektere (hammarband?). Disse spikres ganske tett for at de skal fungere som en sammensatt bjelke i bøyningsbelastning. Avvekslingen er bygget slik at man har hellektere ytterst (King Studs), doble stående avvekslingslektere. Disse hviler på kortere lektere (Jack Studs). Resten av rammeverket under avvekslingen er ikke en del av den bærende konstruksjonen, slik at man kan bygge den hvordan som helst.
Hvis det er snakk om en ikke-bærende vegg, f.eks. innendørs, kan man vel forenkle byggingen ved å bruke en enkel hammarband, en enkel liggende lekt i stedet for avveksling og droppe "Jack Studs"
For øvrig er klimaet i New England ganske likt vårt
Hvordan gjør vi det i Sverige?
