Har et hus med tilbygd vinterhage som vi holder på å gjøre om til spiserom.
Har en ett-rørsslynge som går langs ytterveggene på originalhuset. Men det er full sirkulasjon, og for å få opp varmtvann til radiatorene sitter det en glemt i en T som styrer en liten strøm opp. Dermed kan man styre hver radiator individuelt om man vil (i soverom), men resten er helt åpne.
Min tanke er å kappe slyngen der den passerer nær vinterhagen og koble på radiatorene som skal opp i vinterhagen.
Spørsmålet er hva som er beste måten å gjøre det på. Skal man seriekoble de 3 (190x190x160) med en termostat på den første, eller skal man parallellkoble med tre termostater, eller skal man droppe termostater helt?
Radiatorene er av typen Thermocon med innebygde koplinger med litt forskjellige tilkoblingsmuligheter, om jeg har forstått riktig.
Slyngen kommer til å komme fra høyre under benken ved ovnen. Så vil radiatorene stå under glassene og bli ca. 5.60 meter langt. Hele rommet er ca. 7.50 meter.
Taket er nytt. Nyisolert. Nye glasskassetter. Så det burde bli ganske bra. Tidligere var det elektriske radiatorer, men ønsker å kjøre alt på vann slik at det er smidig når vi går over fra gass til LLVP senere. Det er litt derfor jeg prøver å maksimere oppvarmingsflaten.
Hva sier dere?
Har en ett-rørsslynge som går langs ytterveggene på originalhuset. Men det er full sirkulasjon, og for å få opp varmtvann til radiatorene sitter det en glemt i en T som styrer en liten strøm opp. Dermed kan man styre hver radiator individuelt om man vil (i soverom), men resten er helt åpne.
Min tanke er å kappe slyngen der den passerer nær vinterhagen og koble på radiatorene som skal opp i vinterhagen.
Spørsmålet er hva som er beste måten å gjøre det på. Skal man seriekoble de 3 (190x190x160) med en termostat på den første, eller skal man parallellkoble med tre termostater, eller skal man droppe termostater helt?
Radiatorene er av typen Thermocon med innebygde koplinger med litt forskjellige tilkoblingsmuligheter, om jeg har forstått riktig.
Slyngen kommer til å komme fra høyre under benken ved ovnen. Så vil radiatorene stå under glassene og bli ca. 5.60 meter langt. Hele rommet er ca. 7.50 meter.
Taket er nytt. Nyisolert. Nye glasskassetter. Så det burde bli ganske bra. Tidligere var det elektriske radiatorer, men ønsker å kjøre alt på vann slik at det er smidig når vi går over fra gass til LLVP senere. Det er litt derfor jeg prøver å maksimere oppvarmingsflaten.
Hva sier dere?
På et ett-rørssystem kan man ikke koble seg inn "hvordan som helst" uten det beste er å lage en ny ett-rørssløyfe som utgår fra "pannen".
Man trenger dels å justere inn forinnstillingen riktig på de nye enhetene, dels må flyten til både den nye sløyfen og eksisterende sløyfer innjusteres slik at alle enheter får tilstrekkelig med energi/varme.
Man trenger dels å justere inn forinnstillingen riktig på de nye enhetene, dels må flyten til både den nye sløyfen og eksisterende sløyfer innjusteres slik at alle enheter får tilstrekkelig med energi/varme.
Ja, men da kanskje det er feil å kalle det ett-rørssystem? Det sitter altså flenser som fanger opp en liten del av vannet opp til radiatoren. Så styrer KUN? termostaten om det skal bli noe strømning gjennom radiatoren. OM jeg hadde hatt termostater på alle radiatorer og de var stengte, så ville vannet likevel sirkulert i systemet. Så en mellomvariant? Av et ett- og to-rørssystem?
Flyten påvirkes ikke "nevneverdig" om det går opp i en radiator eller ikke. Det som kanskje er noe å tenke på er at en del temperatursenket vann blandes med flyten etter radiatoren. Men det er en risiko jeg må ta.
Alternativet er å lage en helt ny sløyfe som innebærer å dra 12 pluss 12 meter slange i krypkjelleren. Altså 24 m ekstra rør og dessuten i kjelleren som gir en risiko for å kunne senke temperaturen enda litt mer.
Så tanken er at jeg bygger det som en slags to-rørsystem i selve vinterhagen. Med mating og retur og kobler på de tre radiatorene på den måten.
Men spørsmålet er om koblingen tillater dette slik at man videresender flyten når de er stengte uten påvirkning, men når termostaten åpner, så går deler gjennom radiatoren.
Håper dere forstår hvordan jeg mener.
Flyten påvirkes ikke "nevneverdig" om det går opp i en radiator eller ikke. Det som kanskje er noe å tenke på er at en del temperatursenket vann blandes med flyten etter radiatoren. Men det er en risiko jeg må ta.
Alternativet er å lage en helt ny sløyfe som innebærer å dra 12 pluss 12 meter slange i krypkjelleren. Altså 24 m ekstra rør og dessuten i kjelleren som gir en risiko for å kunne senke temperaturen enda litt mer.
Så tanken er at jeg bygger det som en slags to-rørsystem i selve vinterhagen. Med mating og retur og kobler på de tre radiatorene på den måten.
Men spørsmålet er om koblingen tillater dette slik at man videresender flyten når de er stengte uten påvirkning, men når termostaten åpner, så går deler gjennom radiatoren.
Håper dere forstår hvordan jeg mener.
Det er et ettrørsystem.Dr Benz skrev:
Dette er et ettrørsystem med bypassen nede i gulvet.
Ettrørsystem:
Torrørsystem:
I et ettrørsystem så går det ikke å ha hvor mange/store radiatorer som helst uten det pleier å være 4-5 som mest.
Energiinnholdet i vannet minsker for hver radiator som er i gang.
Da er det jo et en-rørssystem jeg har.Demmpa skrev:
Hvorfor kan man ikke ha for mange store radiatorer på samme sløyfe.
Hva blir den tekniske forskjellen å lage flere sløyfer?
Slik at jeg forstår fordelene og ulempene.
Vil pannen flippe ut hvis returen differ for mye? Eller blir det bare slik at radiatorene blir kaldere og kaldere? Men ikke merkeligere enn det?
Ville du sagt at det uansett er bedre å trekke 24 slange med isolasjon slik at det blir som en egen sløyfe? Jeg tenker dels på veien vann skal ferdes blir 24 m ekstra men også at man taper temp når det ligger i krypkjelleren?
Jeg er åpen for hva som.
Akkurat nå har jeg gass som oppvarming men en LLVP står på ønskelisten og da vil jeg ha så mange radiatorer som mulig.
Det er ikke LLVP (luft/luft) men en LVVP (luft/vann).
En varmepumpe vil ha så lav fremledningstemperatur som mulig, gulvvarme er det mest optimale fra en varmepumpes synspunkt.
Jo flere radiatorer det er på en ett-rørsslynge, jo høyere fremledningstemperatur og/eller høyere gjennomstrømning i slyngen og/eller små radiatorer i begynnelsen og store i slutten.
Det blir også større differansetemperatur mellom første og siste radiator.
Første radiator trenger liten dellstrøm og siste radiator største dellstrøm, og radiatorene imellom trenger stigende dellstrøm.
En varmepumpe vil ha så lav fremledningstemperatur som mulig, gulvvarme er det mest optimale fra en varmepumpes synspunkt.
Jo flere radiatorer det er på en ett-rørsslynge, jo høyere fremledningstemperatur og/eller høyere gjennomstrømning i slyngen og/eller små radiatorer i begynnelsen og store i slutten.
Det blir også større differansetemperatur mellom første og siste radiator.
Første radiator trenger liten dellstrøm og siste radiator største dellstrøm, og radiatorene imellom trenger stigende dellstrøm.
Ja, det ble skrivefeil.
Den er jeg med på. Derfor vil jeg øke oppvarmingsflaten med flere radiatorer.
Sløyfen hadde opprinnelig 10 radiatorer. Jeg har tatt bort to når vi byttet planløsning. En til skal bort på sikt når vi lager en dør ut til hagen. Så hvis jeg setter tre i vinterhagen så går det "jevnt opp" om man ikke regner fløder og flater.
Så sitter en i andre enden av huset (gjesterom) og der vil jeg lage en egen sløyfe til gjesterom, vaskerom (har ingen i dag) og bod/garasje (har ingen i dag), ellers er vi enige.
Jeg tenker at de tre jeg vil bygge til nå får ha termostater så det ikke blir for varmt i det rommet, eller kan man styre flyten i koblingene som sitter innebygget i radiatorene?
Det hadde jo vært det beste for da er det bare eksperimentering og prøve seg frem som gjelder.
Hva tror du om det?
Fortsettelse på denne tråden da vi har prøvd å kjøre uten elementer i vinterhagen men systemet klarer ikke å håndtere det.
Så i fyrrommet trenger vi å koble fordelere, og min tanke er at den eksisterende sløyfen (ett-rør system) er selvfølgelig en sløyfe. Vinterhagen blir en egen sløyfe. Og resten av huset (vaskerom, gjesterom og kanskje noe mer) får en egen sløyfe.
Så spørsmålet.
Hvilken type fordeler er passende å bruke. Med kanskje 3-4 tilkoblinger?
Tilførselen til elementene i vinterhagen vil gå gjennom krypkjelleren med isolert PEX (det er den eneste måten jeg kommer på) og skal kobles til 2 eller 3 Purmo thermocon som får plass under vinduene. Hvilken dimensjon på tilførselen kan anses passende her? Ca 12 (i grunn) pluss 6 m frem til det første elementet.
Når dette gjøres. Trenger jeg å tenke over strømmen over de ulike sløyfene. Trengs det fordelere med justeringsmulighet for å styre strømmen?
Så i fyrrommet trenger vi å koble fordelere, og min tanke er at den eksisterende sløyfen (ett-rør system) er selvfølgelig en sløyfe. Vinterhagen blir en egen sløyfe. Og resten av huset (vaskerom, gjesterom og kanskje noe mer) får en egen sløyfe.
Så spørsmålet.
Hvilken type fordeler er passende å bruke. Med kanskje 3-4 tilkoblinger?
Tilførselen til elementene i vinterhagen vil gå gjennom krypkjelleren med isolert PEX (det er den eneste måten jeg kommer på) og skal kobles til 2 eller 3 Purmo thermocon som får plass under vinduene. Hvilken dimensjon på tilførselen kan anses passende her? Ca 12 (i grunn) pluss 6 m frem til det første elementet.
Når dette gjøres. Trenger jeg å tenke over strømmen over de ulike sløyfene. Trengs det fordelere med justeringsmulighet for å styre strømmen?
Hvordan legger jeg rørene under benken? Inngående blir ved gulvvinkelen til høyre for å kunne komme inn i krypkjelleren.
Men hva bruker jeg i hvert rom for å minimere koblinger. Prisol og gjemme dem så langt opp som mulig? Finnes det noen bøybare rør så man slipper en masse skjøter? Eller kanskje til og med bruke Pex i stedet?
Hilfe bitte.
Men hva bruker jeg i hvert rom for å minimere koblinger. Prisol og gjemme dem så langt opp som mulig? Finnes det noen bøybare rør så man slipper en masse skjøter? Eller kanskje til og med bruke Pex i stedet?
Hilfe bitte.
