Vi har et lite problem.
Min samboer vil ha åpen løsning til mønet i en del av huset vårt som vi bygger nå. For enkelhets skyld ble taket først bygget med tradisjonelle fagverkstakstoler som nå skal erstattes av limtrebjelke.
Dette har jeg nå fått tegninger på med dimensjoneringer, forsterkninger og alt, men en ting de sa de ikke kunne gjøre er å komme med spikermønster på en ting. Dette gjelder sammenføyning av de 170mm som i dag sitter skrått fra svillen til mønet som på undersiden må forsterkes med 220mm. De sier at det bare går å presse sammen med deres plater, men det sier seg jo selv at det bare er en unnskyldning for å slippe å regne det ut!
Hva gjør jeg i denne situasjonen? For å få huset godkjent må jeg jo påvise at konstruksjonen holder og fremvise tegninger...
Å bestille disse beina sammenpresset fra en eller annen produsent vil jeg ikke siden jeg har masse K24 virke liggende. Å erstatte dette med limtrebjelke vil jeg heller ikke av kostnadshensyn.
Sitter jeg med skjegget i postkassa nå og må velge en av de dyrere veiene, eller finnes det noen som kan dette med spikermønster? Eller skal jeg bare kjøpe plater med samme dimensjon som deres hullhistorier og klinke i masse ankerspiker sånn og late som ingenting?
Min samboer vil ha åpen løsning til mønet i en del av huset vårt som vi bygger nå. For enkelhets skyld ble taket først bygget med tradisjonelle fagverkstakstoler som nå skal erstattes av limtrebjelke.
Dette har jeg nå fått tegninger på med dimensjoneringer, forsterkninger og alt, men en ting de sa de ikke kunne gjøre er å komme med spikermønster på en ting. Dette gjelder sammenføyning av de 170mm som i dag sitter skrått fra svillen til mønet som på undersiden må forsterkes med 220mm. De sier at det bare går å presse sammen med deres plater, men det sier seg jo selv at det bare er en unnskyldning for å slippe å regne det ut!
Hva gjør jeg i denne situasjonen? For å få huset godkjent må jeg jo påvise at konstruksjonen holder og fremvise tegninger...
Å bestille disse beina sammenpresset fra en eller annen produsent vil jeg ikke siden jeg har masse K24 virke liggende. Å erstatte dette med limtrebjelke vil jeg heller ikke av kostnadshensyn.
Sitter jeg med skjegget i postkassa nå og må velge en av de dyrere veiene, eller finnes det noen som kan dette med spikermønster? Eller skal jeg bare kjøpe plater med samme dimensjon som deres hullhistorier og klinke i masse ankerspiker sånn og late som ingenting?
Nå forstår jeg ingenting. Spikningsmønster? Mønsteret spikene skal sitte i gjennom spikplaten? 
Kan du ikke la dem presse sammen med deres plater da?
Kan du ikke la dem presse sammen med deres plater da?
dogen skrev:Nå forstår jeg ingenting. Spikemønster? Mønsteret spikene skal sitte i gjennom spikerplaten?
Kan du ikke la dem presse sammen med deres plater da?
Akkurat. Spikene må jo sitte med riktig mønster for å ta opp kreftene riktig, det er ikke så enkelt som å bare banke i spikeren dessverre...
Å la dem presse blir nok for dyrt, det går jo ikke an å sende ned det K24 virket jeg har liggende, uten at de altså i så fall får selge meg mer virke osv...
Er det virkelig virkelig så utrolig kritisk? Jeg er ingen ingeniør men det høres ut som litt overdrevet.
Tenker først og fremst på taket jeg har ute på verkstedet. Det er en ganske stor bygning og der har man skjøtet med 6"'ere som man har spikret i et pent mønster, helt garantert uten noen altfor inngående beregninger.
Men det er kanskje som du sier at for eksempel takstolprodusenter lager en spesiell plate for hver takstol. Det forstår jeg, men da er det jo i så stor skala at det ville være forkastelig å se bort fra den der lille ekstra biten.
For øvrig har jeg vanskelig for å tro at noen skal sitte og gjøre vurderingen om hvorvidt det er en sikker konstruksjon eller ikke ved å granske så nøye at de går inn på mønsteret dere spikret ved skjøteblekkene. I så fall er det jo bare at du spør en slik person. Hvis han kan diskvalifisere ditt tilfeldige mønster må han kunne si hva som er rett mønster for akkurat den løsningen. Men som sagt, jeg har vanskelig for å tro at det skulle være så nøye i tegningene. Jeg kan godt ha feil, men hvem hørte du det av? For øvrig trodde jeg at blekkene som de presser på bygde på teorien om et spredt mønster som ikke bryter opp treverket, dvs mange mindre pigger fordelt over en større overflate for jevn belastning. Liming vs en stor bolt-liknelse.
Det hele høres rett og slett mer ut som noe hokuspokus-påfunn for at de skal få gjøre alt sammen selv.
Tenker først og fremst på taket jeg har ute på verkstedet. Det er en ganske stor bygning og der har man skjøtet med 6"'ere som man har spikret i et pent mønster, helt garantert uten noen altfor inngående beregninger.
Men det er kanskje som du sier at for eksempel takstolprodusenter lager en spesiell plate for hver takstol. Det forstår jeg, men da er det jo i så stor skala at det ville være forkastelig å se bort fra den der lille ekstra biten.
For øvrig har jeg vanskelig for å tro at noen skal sitte og gjøre vurderingen om hvorvidt det er en sikker konstruksjon eller ikke ved å granske så nøye at de går inn på mønsteret dere spikret ved skjøteblekkene. I så fall er det jo bare at du spør en slik person. Hvis han kan diskvalifisere ditt tilfeldige mønster må han kunne si hva som er rett mønster for akkurat den løsningen. Men som sagt, jeg har vanskelig for å tro at det skulle være så nøye i tegningene. Jeg kan godt ha feil, men hvem hørte du det av? For øvrig trodde jeg at blekkene som de presser på bygde på teorien om et spredt mønster som ikke bryter opp treverket, dvs mange mindre pigger fordelt over en større overflate for jevn belastning. Liming vs en stor bolt-liknelse.
Det hele høres rett og slett mer ut som noe hokuspokus-påfunn for at de skal få gjøre alt sammen selv.
Min kvalitetsansvarliges oppgave er jo å kontrollere at bærende konstruksjon er utført i henhold til konstruksjonsberegninger og tegninger. Som mine vanlige fagverkstakstoler for eksempel, de er håndlagde med spikerplater og ankerspiker. Der er spikrene spikret nøyaktig i henhold til mønster beregnet av dataprogram og det sitter altså bare spiker på sporadiske posisjoner. Jeg tror jo ikke at han vil kontrollere hver eneste spiker, men om vi sier det sånn: OM det blir noen feil, taket faller inn og det da blir klart at jeg ikke har bygget i henhold til konstruksjonstegninger, hva vil skje da?
Trolig en masse problemer med forsikringer osv...
Kanskje blir det etterspill for min KA som har godkjent alt selv om det ikke er utført i henhold til konstruksjonsberegninger osv.
Men som du sier, det holder med største sannsynlighet om man tar plywoodstrimler og både limer og slår fast med en haug spiker, men for ordens skyld må man ha papir på det
Trolig en masse problemer med forsikringer osv...
Kanskje blir det etterspill for min KA som har godkjent alt selv om det ikke er utført i henhold til konstruksjonsberegninger osv.
Men som du sier, det holder med største sannsynlighet om man tar plywoodstrimler og både limer og slår fast med en haug spiker, men for ordens skyld må man ha papir på det
I fabrikk pleier de å bruke spikerplater (plater med utstansede tenner) som presses inn i treet. Slik plate kan man ikke bruke selv, da er det spikningsplater (hullplater) som gjelder sammen med ankerspiker eller ankerskrue.
Når det gjelder ankerspiker. Normen har krav på hvor tett og hvor nær kanten man får spikre for at det ikke skal sprekke. Bruk 1,5 eller 2mm tykke plater sammen med 4mm (diameter) ankerspiker. Hvis du har 35mm lange spiker får spikrene møtes i virket, altså samme spikermønster kan brukes fra begge sider. En slik spiker holder for 0,96kN per skjær i skjæring (sier kanskje ikke så mye).
Minst 40mm mellom spiker i fiberretningen.
Minst 20mm mellom spiker vinkelrett fiberretningen.
Minst 40mm mellom spiker og virkeskant vinkelrett fiberretningen.
Minst 60mm mellom spiker og virkeskant parallelt fiberretningen.
På boverkets hjemmeside finnes BKR (boverkets konstruksjonsregler) å laste ned gratis i pdf-format. Kapittel 5 handler om trekonstruksjoner. Man kan også bestille litteratur fra f.eks. BMF (www.bmf.dk) gratis. Så er det jo «bare» å vite hvor mange spiker som trengs.
Hvis jeg forstår riktig, er det bjelker som går mellom mønen og hammerbåndet. At disse skal være 170+220 er kanskje for at isolasjonen skal få plass? Holdfasthetsmessig kanskje det holder med mindre? Hvordan vet du at bjelken holder?
Hvis 170-virket trenger å skjøtes enden mot enden, er det en kritisk skjøt som krever beregning (at bjelken må forlenges). Det samme gjelder 220-virket. Hvis det kun handler om å gjøre bjelken høyere (170+220), kan ikke det være så kritisk. Det spiller ingen rolle hvor tett man spikrer, så kan man likevel ikke få det til å bli som en bjelke; som mest kan man få en bjelke med ufullstendig samvirke mellom de to delene. Jeg tror ikke noen ingeniør eller dataprogram beregner ufullstendig samvirke (for komplisert), da regner man heller som to separate bjelker. Fullstendig samvirke kan man få gjennom liming.
Når det gjelder ankerspiker. Normen har krav på hvor tett og hvor nær kanten man får spikre for at det ikke skal sprekke. Bruk 1,5 eller 2mm tykke plater sammen med 4mm (diameter) ankerspiker. Hvis du har 35mm lange spiker får spikrene møtes i virket, altså samme spikermønster kan brukes fra begge sider. En slik spiker holder for 0,96kN per skjær i skjæring (sier kanskje ikke så mye).
Minst 40mm mellom spiker i fiberretningen.
Minst 20mm mellom spiker vinkelrett fiberretningen.
Minst 40mm mellom spiker og virkeskant vinkelrett fiberretningen.
Minst 60mm mellom spiker og virkeskant parallelt fiberretningen.
På boverkets hjemmeside finnes BKR (boverkets konstruksjonsregler) å laste ned gratis i pdf-format. Kapittel 5 handler om trekonstruksjoner. Man kan også bestille litteratur fra f.eks. BMF (www.bmf.dk) gratis. Så er det jo «bare» å vite hvor mange spiker som trengs.
Hvis jeg forstår riktig, er det bjelker som går mellom mønen og hammerbåndet. At disse skal være 170+220 er kanskje for at isolasjonen skal få plass? Holdfasthetsmessig kanskje det holder med mindre? Hvordan vet du at bjelken holder?
Hvis 170-virket trenger å skjøtes enden mot enden, er det en kritisk skjøt som krever beregning (at bjelken må forlenges). Det samme gjelder 220-virket. Hvis det kun handler om å gjøre bjelken høyere (170+220), kan ikke det være så kritisk. Det spiller ingen rolle hvor tett man spikrer, så kan man likevel ikke få det til å bli som en bjelke; som mest kan man få en bjelke med ufullstendig samvirke mellom de to delene. Jeg tror ikke noen ingeniør eller dataprogram beregner ufullstendig samvirke (for komplisert), da regner man heller som to separate bjelker. Fullstendig samvirke kan man få gjennom liming.
Nå er det jo slik at konstruksjonsberegningene er beskrevet etter verste mulige scenario X1.2.... der 1.2 er sikkerhetsfaktor og opprinnelig styrke er redusert... Si at du har en ikke Spikplåt for en spikplåt er ikke noe du slår spiker i... Konstruksjoner er overdimensjonert i det groveste på grunn av ansvarsforholdet for konstruksjoner.. Får du et spikerforhold på en konstruksjon at det skal utføres med si minimum 20% feilmargin så finnes det kanskje 50% i beregning. Da beregningen tar utgangspunkt i verste mulige lastforhold.. Så du trenger bare å bekrefte at "Det er utført i henhold til handling" Så finnes det en feil % utførelse er ALDRI 100% så enkelt er det med det
Som konstruktør må jeg bare imøtegå mr Z:s innlegg i tråden.
Klart er konstruksjonen overdimensjonert i de fleste tilfeller, men dette skyldes ikke "ansvarsforhold" men på at Sveriges lover foreskriver dette. En "eksakt" dimensjonering ville resultert i betydelig flere husras og skader enn vi har i dag fordi både laster og materialenes styrkeparametre varierer med en sannsynlighetskurve. En regel som sorteres ut på sagbruket som K24 har en styrke som varierer innen visse rammer - det er jo et levende materiale, og intet tre er det andre helt likt. Så er det tilsvarende usikkerhet i f.eks. snø- og vindlaster. Under stormen i 1969 var det mange tak som blåste av, og etter dette har vindlastverdiene blitt justert opp og raffinert flere ganger. Under årets store storm i Sør-Sverige blåste mange trær mer, men vindskadene på bygninger ble ikke store. I.o.f.s kan vel dette tolkes som at de er overdimensjonerte, men det synes nok ikke huseieren som fikk beholde taket sitt. For at systemet skal fungere må alle deler av konstruksjonen oppfylle samme lastverdier - altså også knutepunktene i en takkonstruksjon. Det er jo ingen mening med å bygge i K24 hvis knutenes styrke bare tilsvarer ukvalifisert tømmer...
Så er jo også utførelsen aldri 100 % riktig som mrZ helt riktig påpeker. Også dette veies inn i de verdier som konstruktøren har å forholde seg til ved dimensjoneringen.
Heder til moken som vil følge reglene. Anvisningene i Stefan_E:s innlegg er utmerkede, og om du ikke finner ut av det selv, kan du vel legge ut tegning på konstruksjonen og de lastdataene du har, så kan vi sikkert hjelpe deg.
/Ingeniøren
Klart er konstruksjonen overdimensjonert i de fleste tilfeller, men dette skyldes ikke "ansvarsforhold" men på at Sveriges lover foreskriver dette. En "eksakt" dimensjonering ville resultert i betydelig flere husras og skader enn vi har i dag fordi både laster og materialenes styrkeparametre varierer med en sannsynlighetskurve. En regel som sorteres ut på sagbruket som K24 har en styrke som varierer innen visse rammer - det er jo et levende materiale, og intet tre er det andre helt likt. Så er det tilsvarende usikkerhet i f.eks. snø- og vindlaster. Under stormen i 1969 var det mange tak som blåste av, og etter dette har vindlastverdiene blitt justert opp og raffinert flere ganger. Under årets store storm i Sør-Sverige blåste mange trær mer, men vindskadene på bygninger ble ikke store. I.o.f.s kan vel dette tolkes som at de er overdimensjonerte, men det synes nok ikke huseieren som fikk beholde taket sitt. For at systemet skal fungere må alle deler av konstruksjonen oppfylle samme lastverdier - altså også knutepunktene i en takkonstruksjon. Det er jo ingen mening med å bygge i K24 hvis knutenes styrke bare tilsvarer ukvalifisert tømmer...
Så er jo også utførelsen aldri 100 % riktig som mrZ helt riktig påpeker. Også dette veies inn i de verdier som konstruktøren har å forholde seg til ved dimensjoneringen.
Heder til moken som vil følge reglene. Anvisningene i Stefan_E:s innlegg er utmerkede, og om du ikke finner ut av det selv, kan du vel legge ut tegning på konstruksjonen og de lastdataene du har, så kan vi sikkert hjelpe deg.
/Ingeniøren
Ja, jeg må holde med ingeniøren om at monken skal ha heder for at han følger reglene. Jeg vet ikke om det var av ren uvitenhet (og det faktum at jeg ville lære mer) eller min forbauselse over at det faktisk finnes folk som virkelig følger reglene, som gjorde at jeg interesserte meg for denne tråden.
Det er virkelig morsomt å se at det finnes folk som er ordentlige og all kunnskap som skribentene har her.
Men, da gjenstår bare min fundering: om man skal være ordentlig til 100% så burde man jo aldri gi seg i kast med noe selv, forutsatt at man ikke er profesjonell. Derfor burde man i dette tilfellet la selskapet bruke eget virke og presse det sammen selv, selv om det kan føles unødvendig om man har eget k24-klassifisert. Jeg sier ikke at jeg ville gjort så, men jeg jukser ganske fritt og overdimensjonerer så langt jeg har råd.
Det er virkelig morsomt å se at det finnes folk som er ordentlige og all kunnskap som skribentene har her.
Men, da gjenstår bare min fundering: om man skal være ordentlig til 100% så burde man jo aldri gi seg i kast med noe selv, forutsatt at man ikke er profesjonell. Derfor burde man i dette tilfellet la selskapet bruke eget virke og presse det sammen selv, selv om det kan føles unødvendig om man har eget k24-klassifisert. Jeg sier ikke at jeg ville gjort så, men jeg jukser ganske fritt og overdimensjonerer så langt jeg har råd.
Hehe, hyggelig med litt hjelp
Om jeg skal begynne sånn her:
Stefan E skriver: Om jeg forstår rett så er det bjelker som går mellom mønen og hammarbanden. At disse skal være 170+220 er kanskje for at isolasjonen skal få plass? Fasthetsmessig kanskje det holder med mindre? Hvordan vet du at bjelken holder?
Det stemmer at det er de mellom mønen og hammarbandet som beskrives, og de tegninger jeg har fått på å bygge om til dette beskriver at jeg skal skjøte på en 220mm under 170 regelen. Det er dette mønsteret jeg vil få fram.
Årsaken er for å få fastheten i det hele, jeg kan om jeg vil erstatte disse 170+220 med en limtrebjelke som er 360 høy, men problemstillingen er følgende:
I dag sitter det fagverksperler på huset, så jeg vil ikke måtte rive alt og spikre om råspont osv. Der er allerede skråstøttene i 170 K24 virke. Dette forsterkes altså under med en 220mm K24.
ingeniøren: Ære og respekt, jeg vil få mitt hus godkjent og vil vite at taket ikke kommer farende inn
Dogen skriver: Men, da gjenstår bare min fundering: om man skal være skikkelig til 100% så burde man jo aldri gi seg i kast med noe selv, forutsatt at man ikke er profesjonell.
Klart man skal gi seg i kast med tingene selv, men som du sier kanskje man skal la være hvis man ikke er profesjonell, men derimot om man utfører arbeidet profesjonelt! Du kanskje ikke mente å bruke ordet profesjonell på den måten som jeg tolket det til, du mente kanskje hvis man ikke er i yrket jeg mener at er man bare nøye og seriøs så blir det minst like bra av en amatør som av en fagmann, nettopp fordi amatøren ikke tør slurve eller vil slurve om han gjør sitt eget hus
Om jeg skal begynne sånn her:
Stefan E skriver: Om jeg forstår rett så er det bjelker som går mellom mønen og hammarbanden. At disse skal være 170+220 er kanskje for at isolasjonen skal få plass? Fasthetsmessig kanskje det holder med mindre? Hvordan vet du at bjelken holder?
Det stemmer at det er de mellom mønen og hammarbandet som beskrives, og de tegninger jeg har fått på å bygge om til dette beskriver at jeg skal skjøte på en 220mm under 170 regelen. Det er dette mønsteret jeg vil få fram.
Årsaken er for å få fastheten i det hele, jeg kan om jeg vil erstatte disse 170+220 med en limtrebjelke som er 360 høy, men problemstillingen er følgende:
I dag sitter det fagverksperler på huset, så jeg vil ikke måtte rive alt og spikre om råspont osv. Der er allerede skråstøttene i 170 K24 virke. Dette forsterkes altså under med en 220mm K24.
ingeniøren: Ære og respekt, jeg vil få mitt hus godkjent og vil vite at taket ikke kommer farende inn
Dogen skriver: Men, da gjenstår bare min fundering: om man skal være skikkelig til 100% så burde man jo aldri gi seg i kast med noe selv, forutsatt at man ikke er profesjonell.
Klart man skal gi seg i kast med tingene selv, men som du sier kanskje man skal la være hvis man ikke er profesjonell, men derimot om man utfører arbeidet profesjonelt! Du kanskje ikke mente å bruke ordet profesjonell på den måten som jeg tolket det til, du mente kanskje hvis man ikke er i yrket jeg mener at er man bare nøye og seriøs så blir det minst like bra av en amatør som av en fagmann, nettopp fordi amatøren ikke tør slurve eller vil slurve om han gjør sitt eget hus
moken: ok, men da får du to plusspoeng av to mulige. Det er den typen av mennesker jeg blir som mest imponert over. Det er gøy med folk som gjør alt selv (det er også imponerende), men de som gjør selv og i tillegg gjør riktig, tar jeg av meg hatten for
Satt i går og så litt mer på dette med å erstatte alt med limtre.
45x360 var ingen lagervare hos AKB men de hadde 66x315 i stedet. Om jeg brukte dette i stedet ville materialkostnaden bli 9458 kr for alt limtre som trengtes.
Bare skråbåndene ville koste 6600 kr i limtre, noe som sikkert er dobbelt så mye som å kjøpe K24 klassifisert 220 og spikningsplater til disse. K24 170 har jeg som sagt mye av.
Uansett, lastet også ned dimensjoneringsprogrammet for limtre fra moelvens side og gjorde en beregning på å bruke limtre til skråbåndene, og nettopp dimensjonen 66x315 kom da opp som et av de lagerførte alternativene mens 45x360 bare var med om man viste alle mulige dimensjoner.
Samtidig må jeg jo ta med i beregningene at bjelken jeg velger skal være tilstrekkelig høy så den kan hvile på hammarbandet og også på limtrebjelken jeg skal sette i mønet, så jeg må nok måle dette litt.
Men dette burde være det enkleste alternativet hvis det fungerer, men man kaster bort ca 3000 kr.
Spørsmålet er nå bare hvordan man enklest utfører operasjonen...
Takstolen som i dag sitter ute i gavlen trenger jeg ikke bry meg om, det eneste som skal gjøres der er å stille en søyle fra syll til hammarband og så fra hammarband og opp så limtrebjelken kan hvile på denne.
Deretter har jeg tre fagverkstakstoler som skal fjernes, eller rettere sagt fagverkene og den nedre regelen som går fra vegg til vegg skal bort. Neste takstol som sitter mot midten av huset skal få to loddrette 170-regler i seg med utsparing for limtrebjelken samtidig som en ny takstol skal lages som står tett inntil denne, også den skal ha disse loddrette regler med utsparing for limtre i seg.
Da jeg som sagt har tre takstoler som skal rives, ville det vært konge å bruke fagverksvirket og den nedre lange regelen samt spikningsplatene fra en av dem og smelle sammen den nye takstolen med, det eneste som da trenger å suppleres er skråbåndene i 170-virke og som sagt de to nye loddrette delene, men dette har jeg jo masse virke til.
Deretter skal 66x315 limtreet eventuelt opp på hammarband og mot møne, og disse må da være utskåret så limtrebjelken som så skal sitte i mønet passer bra mot dem. Dog lurer jeg da på om 315 i høyden er tilstrekkelig siden det opprinnelig er tegnet med 170+220 dvs. 390 mm høyde.
Nåvel, spørsmålet er jo om man helt enkelt våger å ta ned underliggende regelen og fagverkene for deretter å løfte opp limtrebjelken til mønet og forankre den eller om taket vil gi etter da?
Ligger ingen takstein på i dag, bare rupanel og papp...
170 skråbåndene vil jo i hvert fall bli sittende som de gjør i dag, og de nye skråbåndene tenkte jeg å sette ved siden av disse og forankre sammen med 170-virket, så slipper jeg å fjerne pappen og spikre om rupanelet, men disse vil jo da også henge med sin vekt i taket når fagverkene fjernes.
Altså: kortfattet idé om utførelsen.
1: fjern underliggeren og fagverkene fra en av takstolene som skal bort og bygg opp en ny takstol med hjelp av dette der dupliseringen skal være
2: fest opp de nye skråbåndene av limtre fra hammarband opp til mønet
3: ta ned resten av fagverkene og underliggerne
4: løft opp limtrebjelken som skal sitte i mønet og før den inn i utsparingene i den dupliserte takstolen
5: plasser søylen i husgavlen som limtrebjelken skal hvile på og forankre sammen alt
6: ferdig!?
Hva tror dere, går det an å gjøre det slik, eller vil taket gi etter? Skal jeg forsøke å stive det av midlertidig med noen regler som går fra gulvet og opp til skråbåndene? Disse vil jo være en del i veien når man skal forsøke å få opp en tung bjelke på 4 meter osv....
Det er uansett på tide å gjøre denne operasjonen snart, vil få på takstein før vinteren og kunne begynne å regle opp innerveggene som skal være i denne delen av huset.
Hvis man skal ansette et firma til å gjøre dette, hva kan man regne med at de vil ha, tror du, hva kan tidsforbruket være omtrent?
45x360 var ingen lagervare hos AKB men de hadde 66x315 i stedet. Om jeg brukte dette i stedet ville materialkostnaden bli 9458 kr for alt limtre som trengtes.
Bare skråbåndene ville koste 6600 kr i limtre, noe som sikkert er dobbelt så mye som å kjøpe K24 klassifisert 220 og spikningsplater til disse. K24 170 har jeg som sagt mye av.
Uansett, lastet også ned dimensjoneringsprogrammet for limtre fra moelvens side og gjorde en beregning på å bruke limtre til skråbåndene, og nettopp dimensjonen 66x315 kom da opp som et av de lagerførte alternativene mens 45x360 bare var med om man viste alle mulige dimensjoner.
Samtidig må jeg jo ta med i beregningene at bjelken jeg velger skal være tilstrekkelig høy så den kan hvile på hammarbandet og også på limtrebjelken jeg skal sette i mønet, så jeg må nok måle dette litt.
Men dette burde være det enkleste alternativet hvis det fungerer, men man kaster bort ca 3000 kr.
Spørsmålet er nå bare hvordan man enklest utfører operasjonen...
Takstolen som i dag sitter ute i gavlen trenger jeg ikke bry meg om, det eneste som skal gjøres der er å stille en søyle fra syll til hammarband og så fra hammarband og opp så limtrebjelken kan hvile på denne.
Deretter har jeg tre fagverkstakstoler som skal fjernes, eller rettere sagt fagverkene og den nedre regelen som går fra vegg til vegg skal bort. Neste takstol som sitter mot midten av huset skal få to loddrette 170-regler i seg med utsparing for limtrebjelken samtidig som en ny takstol skal lages som står tett inntil denne, også den skal ha disse loddrette regler med utsparing for limtre i seg.
Da jeg som sagt har tre takstoler som skal rives, ville det vært konge å bruke fagverksvirket og den nedre lange regelen samt spikningsplatene fra en av dem og smelle sammen den nye takstolen med, det eneste som da trenger å suppleres er skråbåndene i 170-virke og som sagt de to nye loddrette delene, men dette har jeg jo masse virke til.
Deretter skal 66x315 limtreet eventuelt opp på hammarband og mot møne, og disse må da være utskåret så limtrebjelken som så skal sitte i mønet passer bra mot dem. Dog lurer jeg da på om 315 i høyden er tilstrekkelig siden det opprinnelig er tegnet med 170+220 dvs. 390 mm høyde.
Nåvel, spørsmålet er jo om man helt enkelt våger å ta ned underliggende regelen og fagverkene for deretter å løfte opp limtrebjelken til mønet og forankre den eller om taket vil gi etter da?
Ligger ingen takstein på i dag, bare rupanel og papp...
170 skråbåndene vil jo i hvert fall bli sittende som de gjør i dag, og de nye skråbåndene tenkte jeg å sette ved siden av disse og forankre sammen med 170-virket, så slipper jeg å fjerne pappen og spikre om rupanelet, men disse vil jo da også henge med sin vekt i taket når fagverkene fjernes.
Altså: kortfattet idé om utførelsen.
1: fjern underliggeren og fagverkene fra en av takstolene som skal bort og bygg opp en ny takstol med hjelp av dette der dupliseringen skal være
2: fest opp de nye skråbåndene av limtre fra hammarband opp til mønet
3: ta ned resten av fagverkene og underliggerne
4: løft opp limtrebjelken som skal sitte i mønet og før den inn i utsparingene i den dupliserte takstolen
5: plasser søylen i husgavlen som limtrebjelken skal hvile på og forankre sammen alt
6: ferdig!?
Hva tror dere, går det an å gjøre det slik, eller vil taket gi etter? Skal jeg forsøke å stive det av midlertidig med noen regler som går fra gulvet og opp til skråbåndene? Disse vil jo være en del i veien når man skal forsøke å få opp en tung bjelke på 4 meter osv....
Det er uansett på tide å gjøre denne operasjonen snart, vil få på takstein før vinteren og kunne begynne å regle opp innerveggene som skal være i denne delen av huset.
Hvis man skal ansette et firma til å gjøre dette, hva kan man regne med at de vil ha, tror du, hva kan tidsforbruket være omtrent?
Hei, Moken
Interessant lesning som tråden din har resultert i. Har selv, med hjelp av snekkere, nettopp reist vårt hus med to saltak i vinkel mot hverandre i en limtrekonstruksjon.
Tegningen ble gjort av en arkitekt, men jeg sjekket opp dimensjoneringen av bjelker og søyler med Moelven (de hjelper til uten kostnad med enklere dimensjoneringer), så der fikk jeg klarsignal for dem.
Når det gjaldt de lange spennviddene på takbjelkene fra bjelkeskoen i limtreet til hammarbandet, fikk jeg også forslag på Kerto-S fra Moelven, men her gjorde jeg en egen løsning av kostnadshensyn i samråd med snekkeren min (med lang erfaring av løsvirkeshus). Den ble utført slik at jeg gjorde en lekt av 45x145 på en 45x220 med hjelp av plater og ankermutter. Jeg satte platene (100x200) med 8-10 skruer jevnt fordelt i platen for å oppnå best anlegg. Platene ble satt vekselvis på den ene og andre siden slik at et sikksakkmønster oppstod (sett ovenfra). 70-80 cm mellom platene. Ved skjøten av den lektede 145-regelen satte jeg plater på hver side.
Utgangspunktet var å oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse samtidig som å forsterke bjelken da 220-regelen ikke fullt ut tilsvarte Treveilederens tommelfingerregel for dimensjonering av takbjelke over to støttepunkter.
Min erfaring er at man trenger tydelighet når det gjelder dimensjonering. Limtreet kunne jeg ikke beregne med hjelp av utprøvd erfaring (snekker), så en konstruktør måtte ta over ansvaret. Det hadde vært altfor risikabelt å henge opp hele takkonstruksjonen på for svake bjelker. Når det gjelder takbjelkene, hadde jeg et mål for holdbarheten fra Treveilederen, og snekkeren hjalp meg med en ytterligere forsterkning som jeg stoler på er tilstrekkelig. Vi snakker ikke om at taket skulle stupe sammen, men om deformasjoner over tid under største mulige snølaster for vår snø-sone (1,5).
Dine tanker virker å være slik at en konstruktør må se på helheten, samt at en erfaren fagmann vurderer din planlagte arbeidsprosess. Jeg bygger også mye selv, men det er ikke noe mål i seg selv å ikke ta hjelp når man trenger det. Man må være til stede når man sier noe om en konstruksjon for å se helheten.
Lykke til!
Interessant lesning som tråden din har resultert i. Har selv, med hjelp av snekkere, nettopp reist vårt hus med to saltak i vinkel mot hverandre i en limtrekonstruksjon.
Tegningen ble gjort av en arkitekt, men jeg sjekket opp dimensjoneringen av bjelker og søyler med Moelven (de hjelper til uten kostnad med enklere dimensjoneringer), så der fikk jeg klarsignal for dem.
Når det gjaldt de lange spennviddene på takbjelkene fra bjelkeskoen i limtreet til hammarbandet, fikk jeg også forslag på Kerto-S fra Moelven, men her gjorde jeg en egen løsning av kostnadshensyn i samråd med snekkeren min (med lang erfaring av løsvirkeshus). Den ble utført slik at jeg gjorde en lekt av 45x145 på en 45x220 med hjelp av plater og ankermutter. Jeg satte platene (100x200) med 8-10 skruer jevnt fordelt i platen for å oppnå best anlegg. Platene ble satt vekselvis på den ene og andre siden slik at et sikksakkmønster oppstod (sett ovenfra). 70-80 cm mellom platene. Ved skjøten av den lektede 145-regelen satte jeg plater på hver side.
Utgangspunktet var å oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse samtidig som å forsterke bjelken da 220-regelen ikke fullt ut tilsvarte Treveilederens tommelfingerregel for dimensjonering av takbjelke over to støttepunkter.
Min erfaring er at man trenger tydelighet når det gjelder dimensjonering. Limtreet kunne jeg ikke beregne med hjelp av utprøvd erfaring (snekker), så en konstruktør måtte ta over ansvaret. Det hadde vært altfor risikabelt å henge opp hele takkonstruksjonen på for svake bjelker. Når det gjelder takbjelkene, hadde jeg et mål for holdbarheten fra Treveilederen, og snekkeren hjalp meg med en ytterligere forsterkning som jeg stoler på er tilstrekkelig. Vi snakker ikke om at taket skulle stupe sammen, men om deformasjoner over tid under største mulige snølaster for vår snø-sone (1,5).
Dine tanker virker å være slik at en konstruktør må se på helheten, samt at en erfaren fagmann vurderer din planlagte arbeidsprosess. Jeg bygger også mye selv, men det er ikke noe mål i seg selv å ikke ta hjelp når man trenger det. Man må være til stede når man sier noe om en konstruksjon for å se helheten.
Lykke til!