2.814 lest ·
6 svar
3k lest
6 svar
Hvordan beregnes fritt spenn på rammetakstol med støtteben?
Jeg har et spørsmål angående fri spennvidde på rammeverkstakstol med støtteben. Vi ønsker å rive en vegg i vårt 1 1/2-planshus, og kan ikke helt forstå hvorvidt den er bærende eller ikke.
Fakta:
- Rammeverkstakstol som hviler på murstensyttervegg, fri spennvidde ~5.8 meter
- Støtteben cirka 1 meter inn på hver side, spennvidde mellom støtteben ~ 4 meter.
- Rammeverk består av 45x200 mm, c/c 900-1000 mm med 45x200 bjelke mellom hver takstol, totalt altså c/c 500 i mellombjelkelaget.
- Gulvkonstruksjon bestående av 22 mm gulvsponplate, 28 mm lekter for gulvvarmerør (dog _langs_ med bjelkelag) og til sist 22 mm eikeparkett.
Veggen vi ønsker å rive sitter i midten av huset, og er bygget av 70 stålskelett med dobbelt lag gips på begge sider. Stålskelettet ser ut til å komme fra Knauf / Danogips, men ser ut til å ikke være bygget av forsterkningsstolper som skal brukes til bærende konstruksjoner, men deres system for lette slike (MR70). Selve rammen for stålskelettet hviler mot takpanel og altså ikke mot bjelkelaget. Selve rammen har dessuten et ~4 mm lag av polyeten, og her kan jeg uten problem stikke gjennom en kniv. Stålskelettet sitter altså ikke i spenn mot taket, heller ikke når noen befinner seg på overetasjen. Gulvet der oppe føles fullstendig stivt overalt.
Problemet er at ut fra hva jeg kan lese i spennviddetabeller så er 45x200, c/c 500 mm ikke tilstrekkelig for knapt 6 meter spennvidde og burde gi kraftig nedbøyning. Dette er dog uten støtteben og andre samvirkninger fra takstolen (som jeg ikke skal gjøre meg klok på) og heller ikke hva gulvkonstruksjonen kan tilføre for stabilitet. Veggen burde altså muligens være bærende, men ingenting jeg ser tyder på at den faktisk er det. Tør jeg ta den ned? Hva er det verste som kan skje? Gulvet begynner å svikte? Huset raser?
Fakta:
- Rammeverkstakstol som hviler på murstensyttervegg, fri spennvidde ~5.8 meter
- Støtteben cirka 1 meter inn på hver side, spennvidde mellom støtteben ~ 4 meter.
- Rammeverk består av 45x200 mm, c/c 900-1000 mm med 45x200 bjelke mellom hver takstol, totalt altså c/c 500 i mellombjelkelaget.
- Gulvkonstruksjon bestående av 22 mm gulvsponplate, 28 mm lekter for gulvvarmerør (dog _langs_ med bjelkelag) og til sist 22 mm eikeparkett.
Veggen vi ønsker å rive sitter i midten av huset, og er bygget av 70 stålskelett med dobbelt lag gips på begge sider. Stålskelettet ser ut til å komme fra Knauf / Danogips, men ser ut til å ikke være bygget av forsterkningsstolper som skal brukes til bærende konstruksjoner, men deres system for lette slike (MR70). Selve rammen for stålskelettet hviler mot takpanel og altså ikke mot bjelkelaget. Selve rammen har dessuten et ~4 mm lag av polyeten, og her kan jeg uten problem stikke gjennom en kniv. Stålskelettet sitter altså ikke i spenn mot taket, heller ikke når noen befinner seg på overetasjen. Gulvet der oppe føles fullstendig stivt overalt.
Problemet er at ut fra hva jeg kan lese i spennviddetabeller så er 45x200, c/c 500 mm ikke tilstrekkelig for knapt 6 meter spennvidde og burde gi kraftig nedbøyning. Dette er dog uten støtteben og andre samvirkninger fra takstolen (som jeg ikke skal gjøre meg klok på) og heller ikke hva gulvkonstruksjonen kan tilføre for stabilitet. Veggen burde altså muligens være bærende, men ingenting jeg ser tyder på at den faktisk er det. Tør jeg ta den ned? Hva er det verste som kan skje? Gulvet begynner å svikte? Huset raser?
Har nå åpnet opp litt mer for å se hvordan det er bygget opp, og oppdager at stolpene ikke går helt opp fra gulv til tak, men er avklippet og bare heftet sammen med "rammen". Har også vedlagt bilde av polyeten-listen som sitter mellom ramme og innertak. Dette kan vel umulig være en bærende konstruksjon? 
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Man trenger å se en hel seksjon gjennom huset med opplysninger om dimensjoner for å kunne forstå det bærende systemet. Det er dessuten alltid interessant å vite når huset er bygget. Nedbøyningen midt på gulvet i overetasjen er en indikator. Hvis ytterveggen består av helstens teglstein eller tilsvarende materiale, rimer det dårlig med stålregler tidsmessig.
Huset er fra slutten av 1800-tallet, men totalrenovert i begynnelsen av 2000-tallet. Det er bare murstein og stensokkel som er originalt, alt annet (inkludert takstoler og bjelkelag) er nytt. Dessverre bor jeg i et land der krav på dokumentasjon ikke er like stort som i Sverige (Danmark), derfor finnes det ikke noen konstruksjonsskisser utover noen mildt sagt mangelfulle tegninger tegnet i hva som ligner paint. Dimensjoner på regler i bjelkelag har jeg måttet måle opp selv. Har forsøkt å kontakte selgeren men ikke lykkes å få svar.J justusandersson skrev:Man trenger å se en hel seksjon gjennom huset med opplysninger om dimensjoner for å kunne forstå det bærende systemet. Det er dessuten alltid interessant å vite når huset er bygget. Svikten midt på gulvet i overetasjen er en indikator. Om ytterveggen består av helstens tegl eller likeverdig materiale, rimmar det dårlig med plåtreglar tidsmessig.
I den andre enden av huset er det helt åpent i første etasje uten evt. understøttende vegg, men der skal det ifølge de mangelfulle tegningene være innfelt en HEB140-bjelke i bjelkelaget. Derfor var jeg ganske sikker på at veggen vi nå vil rive var bærende, inntil jeg så hvordan den var bygget... For til tross for at jeg ikke er noen byggingeniør har jeg veldig vanskelig for å se hvordan den skulle kunne bære noe annet enn et dukkehus. Min kone er ikke veldig entusiastisk på ideen om å begynne å rive ned tak for å undersøke konstruksjonen nærmere.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Vi kan nok være enige om at veggen med stålreglene ikke er bærende. Usynlige stålbjelker gjør det nærmest umulig å regne på det.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det er ikke sånn at kompetansen hos de som bygger er lavere i Danmark enn i Sverige. Snarere tvert imot. De har bare et annet system. Jeg tror ikke at en så omfattende ombygging har skjedd uten medvirkning fra et arkitektkontor som i tillegg har vært ansvarlig for byggeledelse. Der tror jeg at dokumentasjonen finnes.
Klikk her for å svare


