Renovator
· Västra Götaland
· 89 innlegg
Sommerhytte fra tidlig 60-tall der takstolene avlastes av vinduskarmene.
3 takstoler har sunket ca 2-3 cm men har sannsynligvis vært slik i 50-60 år, altså ingen akutt krise.
Jeg forstår at det korrekte er å rive veggen og legge inn en limtrebjelke med nye stendere mot grunnmuren, men dette blir veldig omfattende. Jeg har sett at man noen ganger tråkler inn en limtrebjelke og legger denne oppå hanebjelken på takstolene. Den vil da ligge mot 2-3 takstoler på hver side av vinduet. Noen som har erfaring eller innspill?
1,2 m mellom takstolene, spennvidde 6 m, W-takstoler, 2 av dem er avlastende av mellomvegg. Mellom vindu og takstolene er det en "boks" med 5 cm regel cc60 og kledd med masonite special på begge sider. Bredde på vindu 2,4 m. Snølast 1,5 Bohuslän. Uklart om det finnes noe Hammarband.
3 takstoler har sunket ca 2-3 cm men har sannsynligvis vært slik i 50-60 år, altså ingen akutt krise.
Jeg forstår at det korrekte er å rive veggen og legge inn en limtrebjelke med nye stendere mot grunnmuren, men dette blir veldig omfattende. Jeg har sett at man noen ganger tråkler inn en limtrebjelke og legger denne oppå hanebjelken på takstolene. Den vil da ligge mot 2-3 takstoler på hver side av vinduet. Noen som har erfaring eller innspill?
1,2 m mellom takstolene, spennvidde 6 m, W-takstoler, 2 av dem er avlastende av mellomvegg. Mellom vindu og takstolene er det en "boks" med 5 cm regel cc60 og kledd med masonite special på begge sider. Bredde på vindu 2,4 m. Snølast 1,5 Bohuslän. Uklart om det finnes noe Hammarband.
Om det har vært slik i 60 år, hvorfor gjøre noe i det hele tatt?
Det finnes og har vært bærende vinduer(-karmer) i hus. Noen ganger i seg selv på grunn av sin grovhet, og noen ganger ved oppdelte vinduspartier kan det også være stående spiler mellom vinduene.
Det forekommer meg rimelig å anta at huset fungerer slik det var ment da det ble bygget.
Masonite special vet jeg ikke noe om hva som eventuelt skiller fra vanlig masonite, men jo tykkere masonite jo sterkere. Vanlig masonite er dog ikke laget for å være bærende. Den har ikke den mekaniske styrken for drag og trykk stående på høykant, og først og fremst siden den er følsom for fukt og fullstendig korsar hvis det blir fuktig, så er den naturligvis upassende som bærende element. Oljeboard tåler fukt på en helt annen måte, men det betyr ikke at den er nevneverdig mer egnet som bærende element da den også påvirkes av fukt.
På den annen side finnes det jo lettbjelker (masonite beams). Antar at den "masoniten" egentlig er en moderne HDF-plate med syntetisk lim som bindemiddel i stedet for treets egne naturlige lignin. Antagelig preparert med andre tvilsomme stoffer ur miljø- og helsesynspunkt for å tåle mye og langvarig fukt samt kanskje forbedre de mekaniske egenskapene med tanke på trykk- og strekkrefter. Ellers kan en enklere vanlig fuktskade føre til at huset kollapser.
Det finnes og har vært bærende vinduer(-karmer) i hus. Noen ganger i seg selv på grunn av sin grovhet, og noen ganger ved oppdelte vinduspartier kan det også være stående spiler mellom vinduene.
Det forekommer meg rimelig å anta at huset fungerer slik det var ment da det ble bygget.
Masonite special vet jeg ikke noe om hva som eventuelt skiller fra vanlig masonite, men jo tykkere masonite jo sterkere. Vanlig masonite er dog ikke laget for å være bærende. Den har ikke den mekaniske styrken for drag og trykk stående på høykant, og først og fremst siden den er følsom for fukt og fullstendig korsar hvis det blir fuktig, så er den naturligvis upassende som bærende element. Oljeboard tåler fukt på en helt annen måte, men det betyr ikke at den er nevneverdig mer egnet som bærende element da den også påvirkes av fukt.
På den annen side finnes det jo lettbjelker (masonite beams). Antar at den "masoniten" egentlig er en moderne HDF-plate med syntetisk lim som bindemiddel i stedet for treets egne naturlige lignin. Antagelig preparert med andre tvilsomme stoffer ur miljø- og helsesynspunkt for å tåle mye og langvarig fukt samt kanskje forbedre de mekaniske egenskapene med tanke på trykk- og strekkrefter. Ellers kan en enklere vanlig fuktskade føre til at huset kollapser.
Renovator
· Västra Götaland
· 89 innlegg
Ja dette er nok ikke hva vi mener med masonite i dag for den er fuktbestandig. Utdrag fra teknisk beskrivelse år 1963: Fjellpanel på 1" lekter, limte blokker med 5 cm fylling av celleplast og 2x2 " lekter c/c 60 med lag 1/4 " hard masonite spesial, k.verdi 0.42.
Årsaken er nok mest at det plager meg litt for det synes og det er litt vanskelig med avrenningen på takrennen.
Årsaken er nok mest at det plager meg litt for det synes og det er litt vanskelig med avrenningen på takrennen.
Du mener at nedhenget synes?
Tror det er betydelig lettere å justere takrennen enn å forsøke å endre bærende konstruksjon...
Det høres ut som huset er bygget litt som en bil, dvs i svake dimensjoner og alle deler er mer eller mindre bærende? I så fall er det risikabelt å endre. Mye lettere om det er en solid klassisk bærende reisverk.
Synes at vinduspartiet (inkl dør) ser klart nyere ut enn fra tidlig 60-tall?
Kan det være slik at i original var vinduspartiet bærende, og siden har noen byttet det mot et nyere som ikke er ment å være bærende?
Er betongtakstein på taket original, dvs er huset bygget for betongtakstein? Betongtakstein er det absolutt tyngste taket som finnes, (muligens med unntak av torvtak).
Tror det er betydelig lettere å justere takrennen enn å forsøke å endre bærende konstruksjon...
Det høres ut som huset er bygget litt som en bil, dvs i svake dimensjoner og alle deler er mer eller mindre bærende? I så fall er det risikabelt å endre. Mye lettere om det er en solid klassisk bærende reisverk.
Synes at vinduspartiet (inkl dør) ser klart nyere ut enn fra tidlig 60-tall?
Kan det være slik at i original var vinduspartiet bærende, og siden har noen byttet det mot et nyere som ikke er ment å være bærende?
Er betongtakstein på taket original, dvs er huset bygget for betongtakstein? Betongtakstein er det absolutt tyngste taket som finnes, (muligens med unntak av torvtak).
Renovator
· Västra Götaland
· 89 innlegg
Jeg kan se fra originaldokumentene at det har betongfliser fra 1963. Huset er bygget med ferdige moduler som ble reist på stedet. Produsenten het Partille Stuga som fantes på 60-tallet. Sammenlignet med 70-talls hytter er det slankere dimensjoner. Man kan se på hvordan innerpanelen er saget at den allerede da hadde sunket.
Ja, vinduene ble byttet for ca. 10 år siden og størrelsene er like de gamle. Dimensjonene på karmene er noe grovere. Det ble gjort av en erfaren snekker som mente at det vil holde like godt som de gamle. Jeg har ikke sett at det har sunket mer på disse 10 årene, men en viss bekymring er der.
Det enkleste er vel å justere og la det være og følge med på om det endrer seg. Og ikke montere solcellepaneler...
Ja, vinduene ble byttet for ca. 10 år siden og størrelsene er like de gamle. Dimensjonene på karmene er noe grovere. Det ble gjort av en erfaren snekker som mente at det vil holde like godt som de gamle. Jeg har ikke sett at det har sunket mer på disse 10 årene, men en viss bekymring er der.
Det enkleste er vel å justere og la det være og følge med på om det endrer seg. Og ikke montere solcellepaneler...