Den liggende 45:en nederst på bærbjelken som støttelist og et 45x45 hakk i gulvbjelker har jeg brukt ved et par andre prosjekter. Lykkes man bare med å få til 45:en nøyaktig langs hele (vanskeligere enn jeg trodde) og sager 45x45 hakket veldig nøyaktig med stikksagen (kanskje bedre med håndsag), slipper man å høvle om man vil ha det helt jevnt.
Motivasjonen har mer vært gjerrighet i de tilfellene, saftige bjelkesko kostet typ 25 kr og skal man ha en 20 stk... Dessuten er det lurt å sette en bjelkesko ytterst på en bærbjelke (sprekker av skruene). Og en 45x45 regel koster ikke så mye.
Bildet noen vedla av en hvitmalt slik konstruksjon (som var veldig pen) gjør at det nok bikker den veien både for fremre og bakre bærbjelke. Bryr meg ikke om utstikket.
Blir litt kronglete med stolpene, gjorde av 3stk 45x120 (=135x120mm) i cadden men man kanskje skal stille bjelkelaget rett på en 90x90 i stedet. Finnes det noen smart løsning?
Det blir vel mer enn bra som du har tegnet nå, og du trenger ikke ta ut 45x45 hakket ved de stedene hvor du kan la bjelkene hvile direkte dvs ved stolpene. Blir både enklere å gjøre og mer estetisk ved ytterkantene og bedre fra et styrkepunkt.
Og i det som var oppe tidligere er du nå tilbake der det ikke beskyttes mot spalting av bjelkene, hvis du velger dem en modul mindre i høyden enn bærbjelkene er det mye bedre isf.
Det blir vel mer enn bra som du har tegnet nå, og du trenger ikke ta ut 45x45 hakkene der du kan la bjelkene hvile direkte, altså ved stolpene. Det blir både enklere å gjøre og mer estetisk ved ytterkantene og bedre med tanke på styrken.
Og i det som var oppe tidligere er du nå tilbake der det ikke beskyttes mot spjæring av bjelkene, hvis du velger dem en modul mindre i høyden enn bærbjelkene er det mye bedre i så fall.
Sant 45x45 er ikke nødvendig ved søyler. Skal flytte litt rundt og se om jeg kan få bærbjelken "ren" på utsiden der takrennen skal være, altså flytte inn søylene 45mm.
Ok fremre bjelkelag føles bra nå, da bytter vi ende... Bjelkelag på huset. Altantaket skal sitte etter hele huset så det er mange meter.
Huset er tilleggsisolert med vestkystplate/klimaplate, så veggen består av:
- stående planker.
- klimaplate.
- spikerlektere på plastdistanser (trykket gjennom isolasjonen).
- stående panel.
- overliggere.
Bjelkelag direkte på fasaden er ikke aktuelt da plastdistansene presses sammen.
Så jeg kommer på tre halvveis løsninger: 1. Stolper på sokler inn mot husveggen som indre bjelkelaget hviler på. Det blir litt rotete da det ligger drenering og overvann langs husveggen. Er redd for at jeg setter en sokkel som trykker på noe. Men for takets skyld føles det ganske tiltalende.
2. Skjære opp hele panelet med sirkelsag (langs med hele hussiden), skjære bort isolasjon, felle inn en "bunt" bjelker som festes i plankveggen. Det blir vanskelig å få tett samt det er generelt omstendelig.
3. Ta bort en panelbord hver meter og legge inn en regelbit, sette tilbake panelbordet og skru bjelkelaget på en distanse (ifølge bildet). Det blir et bøyelast og strekk i skruene samt at jeg vet ikke om andre problemer kan oppstå med at bjelkelaget "henger" i luften bare på noen punkter/skruer.
Dere får tenke dere at isolasjonen fyller ut alle hulrom her bak panelet.
Med forslag 1 må du tenke på hvordan du sikrer deg slik at ikke hele takkonstruksjonen forlater husveggen og raser ut på tomten når det ligger noen tonn snø på det hele og samtidig blåser storm.
må jeg melde en avvikende oppfatning i forhold til nesten alle innleggene i begynnelsen av denne tråden. Bærebjelken ser ut til å være belastet utelukkende i bøyning med "frie" opplegg på stolpene. Momentet tas opp av motstridende spenninger i tre-tverrsnittet, der strekkspenningene vil være under nøytralplanet og trykkspenningene over. Hvis man nå skjærer ut bærebjelken ned til nøytralplanet (halvparten av høyden), er det bare viktig at de utfreste sidene kan støtte godt mot sperrene som settes i utfresningen. I dette tilfellet er det ingen nevneverdig svekkelse av tverrsnittet. Jeg ville derimot unngå å la bærebjelkene stikke ut utenfor stolpene med utfresning akkurat over stolpen. Det vil ikke fungere.
For å unngå spalting ved utfresningen ville jeg sette 2 stk Würth Assy Plus VG (6x160) med sylinderhode på hver side av utfresningen. Disse kan skrus ovenfra slik at hodene ikke synes. Jeg ville også bruke konstruksjonsklassifisert treverk i denne typen konstruksjoner (C24).
Sperrene er jo utfrest i underkant. Dette passer også godt for den utkragede delen. Denne delen kan ses som en "kragbalk" med maksimalt moment ved bærebjelken. Her er spenningene omvendt fordelt; strekkspenninger over og trykkspenninger under. Passer altså også her med hvordan utfresningen er gjort. Også her ville jeg sette 2 stk Assy Plus VG (6x120) med sylinderhode på innsiden av utfresningen i sperrene for å unngå spalting ved utfresningen.
En sånn skrue, hva tjener man på at den ikke har en u-gjenget del innerst? Blir den som en armering i konstruksjoner der man tror at strekkfastheten i en viss retning må økes? f.eks. som i dette tilfellet der risiko for "klyving" foreligger.
Den duger nok ikke for å sammenføye to detaljer (om man ikke forborer) men kun være til solide enkelte biter?
Blir jo liksom ingen klemme lengde å snakke om, men det er kanskje ikke så viktig i tre...
Antar at hodet mer er til for å skru i og ikke har noen funksjon i det hele tatt som lastbærer.
For øvrig en kul skrue som ser ut til å finnes i dimensjoner opp til 300mm.
Hei
Hvordan løste du det til slutt?
Jeg har et lignende problem der jeg postet en tråd for en tid siden https://www.byggahus.se/forum/byggmaterial-byggteknik/272300-dimensionera-altantak-oppen-kansla.html, men i mitt tilfelle så er det minimal byggehøyde jeg er ute etter for jeg vil ikke miste takhøyde gulv-bærebjelke i ytterkant. Vet ikke hva dere sier om denne kompromissen av teknikker som nevnt ovenfor for å kunne beholde utspringet (200 mm i mitt tilfelle):
Om jeg kan notche mine takbjelker som er 45x195 betydelig i underkant (si 95 mm) og lar være å notche den ytre bærebjelken. Og samtidig plasserer jeg bjelkene på 45x45 på både inn- og utsiden av bærebjelken som dere beskrev ovenfor.
Da har jeg 100 mm igjen i takbjelken for å ta opp strekkbelastning fra takutspringet. Eventuell nedbøyning/trykk i utspringet tas jo opp i underkant av 45x45.
På denne måten vinner jeg jo 1 dm i byggehøyde.
Synspunkter?
Sist redigert:
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
