Hei Bomull!

Jo, du forsto nok hva jeg mente. Hvis lagdelingen går hele veien rundt slik du sier, er det nok en overbetong (påstøp) som ligger på konstruksjonsbetongen, en 2-lagsbalkong. Konstruksjonsbetongen er armert med en bærende funksjon. Det kan være en tettingsmembran/membranisolerende lag mellom sjiktene. Sannsynligvis er overbetongen uarmert, eventuelt finnes det en form for sprekkarmering, se http://www.bf.nu/bf/uploaded_files/balkongbesiktning.pdf (litt informasjon med noe av det jeg tidligere har nevnt). Overbetongen kan være utført med litt fall fra fasaden?

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Balkongen har nedbøyning i lengderetningen. Litt nedbøyning kan være akseptabelt, vanskelig å vurdere ut fra bildet.

Har du også armeringstegninger av balkongen eller andre konstruksjonstegninger? Hvis jeg forstår deg riktig, så fantes søylene fra starten av? Et annet spørsmål er om veggene virkelig hadde en bærende funksjon?

Hvor i landet bor du?

Som du merker, krever det nok at du får en skikkelig tilstandsvurdering av balkongen din fremover. Det er mange spørsmålstegn å avklare. Du kunne prøve å undersøke litt mer om de øverste lagene fra flis+overbetong ned til konstruksjonsbetongen, hvordan det er bygget opp. Er overbetongen uarmert etc.?

Mvh
 
betongexperten skrev:
Hei Bomull!

Jo, du forsto nok hva jeg mente. Hvis lagdelingen går rundt hele veien som du sier, er det nok en overbetong (påstøp) som ligger på konstruksjonsbetongen, en 2-lagsbalkong. Konstruksjonsbetongen er armert med en bærende funksjon. Det kan finnes en tetningsmatte/membranisolerende lag mellom lagene. Overbetongen er antageligvis uarmeret, eventuelt kan det være en type sprekkarmering, se [lenke] (litt informasjon, også med noe som jeg tidligere har nevnt). Overbetongen er kanskje utført med litt fall vekk fra fasaden?

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Balkongen har nedbøying i lengderetningen. Litt nedbøying kan være akseptabelt, vanskelig å vurdere ut fra bildet.

Har du også armeringstegninger for balkongen eller andre konstruksjonstegninger? Hvis jeg forstår deg riktig, var søylene der fra starten? Et annet spørsmål er om veggene virkelig hadde en bærende funksjon?

Hvor i landet bor du?
Takk for lenken! Var faktisk i kontakt med bf i dag og fikk telefonnummeret til et firma jeg håper kan kikke på balkongen. Jeg bor i Småland, og firmaet virket å være basert i nærheten. Litt fall har den, vannet renner ikke inn mot fasaden, men fallet kunne nok vært bedre.

Dessverre ingen armeringstegninger, og om de tenkte veggene på brenselforrådet skulle vært bærende, vet jeg ikke. Kan ikke tenke meg at det har vært noe annet enn søylene fra starten.

/Sam
 
betongexperten skrev:
Har du noen påstøp/bellegg/flis som hindrer deg fra å inspisere oversiden?
Vi hadde faktisk fliser (modell tykkere) som lå der tidligere. Fugen og underlaget hadde med årene forvitret. På visse steder var det bare ren sand. Det var så porøst at det til og med hadde begynt å vokse en liten treplante i fugen. :D

Dette medførte at fuktighet ble værende under flisene, noe som igjen resulterte i at fasaden (lettbetong) var gjennomfuktig nærmest platen. Fuktighet hadde også via kapillærvirkning blitt sugd inn i undergulvet på innsiden. Vi fjernet alle flisene, men jeg vil huske at platen så ok ut. Dvs. ingen sprekker eller eksponert armering. Nå har vi plåt over som tettesjikt.

Jeg tolker svaret ditt som at det kanskje ikke er spesielt akutt siden oversiden ser OK ut?

Ytterligere et spørsmål:

Hva kan man gjøre med mindre frostsprengninger i balkongens forkant? Jeg har sett at det begynner å sprekke der. Sannsynligvis pga. smeltevann som suges inn på vårparten (dagtid) og som deretter fryser på natten og forårsaker frostsprengningene?

Pleier man impregnere betongen med hydrofoberingsvæske eller lignende? Kunne vanlig betongolje fungere?
 
Sist redigert:
Bomull:
Så bra at du fikk tak i noen via BF. Lykke til fremover og legg gjerne inn i tråden når du vet mer.

eviljava:

For din balkongtype hindrer overkantsarmeringen at balkongplaten bøyer seg. Derfor er tilstanden til overkantsarmeringen (øverste armeringslaget) og dens forankring i betongen av største vikt for en sikker balkong. Dette er fordi din balkongtype utsettes for strekkspenninger i overkant og trykkspenninger i underkant. Betong har en høy trykkfasthet og bare ca 1/10 strekkfasthet i forhold. Derfor armeres betongkonstruksjoner av statiske grunner i konstruksjonens soner som utsettes for strekkrefter. I ditt tilfelle er altså strekkreftene i overkant, med størst påkjenning nærmest inspenningen mot fasaden.

Deretter armeres betongkonstruksjoner også av andre grunner for å unngå sprekkdannelse av betongens krymping, såkalt sprekkarmering. Denne armeringen plasseres også i betongens trykksoner. Dine mindre skader som du beskrev det på undersiden som bør ses som et varseltegn, og derfor kan det være en god idé å la noen sakkyndige undersøke din balkong.

Det er mulig å pigge bort balkongens forkant og deretter støpe en ny forkant med frostbestandig betong. For å gjøre disse tiltakene skal man være sikker på at balkongen ikke er skadet på andre steder eller blir skadet innen en nær fremtid. Igjen er dette en grunn til å få balkongen undersøkt.

Ja, det er mulig å beskytte med hydrofoberingsmiddel (gel eller væske), det kan være effektivt hvis man ikke har noen pågående skademekanisme. Det kunne være et alternativ etter en utført reparasjon eller på uskadde områder. Det er viktig at man får ønsket effekt og at man ikke får noen negative bivirkninger av disse typene behandlinger.

Ytterligere lesetips der du kan lære deg mer: http://www.bobattre.se/TemaBalkongInspektera.asp?Page=P03

Håper jeg kunne forklare litt mer.
 
Sist redigert:
  • Liker
eviljava
  • Laddar…
Takk for svaret!

Jeg får prøve å finne noen som har greie på balkonger for å i det minste gjøre en besiktigelse. Jeg tror ikke at det er akutt, men jeg innser nå at balkongen bør være med i vedlikeholdsplanen.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.