Hei alle sammen! Jeg vurderer å mure opp kjeller under vårt nye hus, men er litt usikker på dimensjonering av de to bjelkene som er grønne i figuren nedenfor. Noen som kan hjelpe med å beregne hvilket bøymotstand/ treghetsmoment som bjelkene trenger å ha? Det er mulig med både limtre eller stål. På bjelkelaget blir det stue med normal belastning.

Takknemlig for hjelp!
 
Sist redigert:
Hjelp hjelp hjelp! Noen som kan gi meg litt hjelp på vei. Det jeg trenger er i prinsippet hva et trebjelkelag veier per m2 og hvilken utbredt last man regner med i et bolighus. Noen som vet?

Trebjelkelag av:
22mm spon
220 bjelker
195 mineralull
gles 28x70 c/c30
2x13mm gips.
 
Magnus_Nordmark skrev:
Hjelp hjelp hjelp! Noen som kan gi meg litt hjelp på veien. Det jeg trenger er i prinsippet hva et trebjelkelag veier per m2 og hvilken utbredt last man regner med i et bolighus. Noen som vet?

Trebjelkelag av:
22mm spon
220 bjelker
195 mineralull
gles 28x70 c/c30
2x13mm gips.
Man pleier å ta 2 kN/m2 som nyttig last og kanskje 0,5 kN/m2 for egenvekten.
Du kan muligens få en lavere verdi på egenvekten om du regner i detalj, jeg pleier ikke å bry meg.
 
Nyttig last i en vanlig bolig ligger på 0,5kN i bundet last og 1,5kN (psi=0,33) fritt.
Egenvekten på bjelkelaget kan du enkelt regne selv.
Regn med 6-7kN/m3 for tre, 8-9kN/m3 for gips og 0,3kN/m3 for isolasjon.

Ikke glem å ta med kontinuiteten i gulvbjelkene over bjelkene.

Edit: ahh, der kom anaitis før jeg rakk å trykke på send.
Edit2: Vendte på lastene. Står riktig nå.
 
Sist redigert:
0.5kN/m2 i bunden og 1.5kN/m2 er det.

I brudd blir det 1.3*0.5+1.3*1.5=2.6kN/m2
I bruks 1.0*0.5+0.33*1.5=1kN/m2

ekskl egenvekt
 
Sist redigert:
Ahh, ja, selvfølgelig. så går det når man flytter på ting for at det skal bli "penere" ;)
Jeg har endret i mitt innlegg for å ikke forvirre noen.

Men man får ikke gjøre som du har gjort og behandle bundet og fri last som separate. Det er to lastdeler på en variabel last.

Altså.
Brudd [LK1]: 1,3*(0,5+1,5)=2,6kN/m2
Bruk [LK8]: 1,0*(0,5+1,5)= 2,0kN/m2

En stor parentes kommer her:
( Ettersom arealet for fri last er større enn 45m2 får man redusere pålastingen med 0,7. Jeg pleier dog ikke gjøre dette hvis jeg regner overslagsmessig / forenklet.

Reduserte laster:
Brudd [LK1]: 0,7*2,6=1,82kN/m2
Bruk [LK8]: 0,7*2,0=1,4kN/m2

For å bruke disse lastene bør man regne med verste tilfelle med hensyn til kontinuitet. Altså, i dette tilfellet har man bundet last i alle 3 fag, fri last i 2 av 3 fag.

Linjelaster på bjelken blir da:
Brudd [LK1]: 1,3*4*0,7*(1,1*0,5+1,2*1,5)=8,55kN/m
Bruk [LK8]: 1,0*4*0,7(1,1*0,5+1,2*1,5)=6,58kN/m
Egenvekt av bjelkelag [LK1, LK8]: 1,0*1,1*0,5=0,55kN/m )

Jaja, nok snakket på en lørdagsmorgen!

Edit: pølsefingre
 
Krawk skrev:
Linjelaster på balken blir då:
Brudd [LK1]: 1,3*4*0,7*(1,1*0,5+1,2*1,5)=8,55kN/m
Bruk [LK8]: 1,0*4*0,7(1,1*0,5+1,2*1,5)=6,58kN/m
Egenvekt av bjelkelag [LK1, LK8]: 1,0*1,1*0,5=0,55kN/m )
Takk for de tallene! Som nykommer i byggeanalyser, hvilken eller hvilke av disse linjelastene skal jeg bruke som dimensjonerende? Er det 8,55kN/m, 8,55+0,55kN/m eller 8,55+6,58+0,55kN/m som skal settes inn i nedbøyningsberegningen?

Finnes det noen anbefaling på hvor stor nedbøyningen maks skal være i et slikt tilfelle? Har sett standard for bjelkelag på L/400 som maks nedbøyning. Er det det samme ved beregning av en slik bjelke?

Igjen takk!
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.