Altså ingen utvendig tiltak overhodet. Det koster å grave opp.
Jeg drenerte selv nå i August.
Det kostet 23 000 kr med gravehjelp
graving 12 000 kr
singel, jord 3 000 kr
Platon, rør, m.m 8 000 kr
Hva koster all Platon som du foreslår??? Forskjellen kan ikke være stor...
Og da har man fortsatt problemet igjen, dvs. fukt i veggen...
Nei, vent til våren og gjør det ordentlig i stedet.
Jeg drenerte selv nå i August.
Det kostet 23 000 kr med gravehjelp
graving 12 000 kr
singel, jord 3 000 kr
Platon, rør, m.m 8 000 kr
Hva koster all Platon som du foreslår??? Forskjellen kan ikke være stor...
Og da har man fortsatt problemet igjen, dvs. fukt i veggen...
Nei, vent til våren og gjør det ordentlig i stedet.
Byggaren,
Et lavt og informativt innlegg, takk for det! Du virker å ha kunnskap på området
Men jeg forstår ikke helt hvorfor det skulle bli større fuktproblemer, enn hva som evt. allerede finnes i rommet ved veggene i dag, av å bygge en innervegg (isolert) om luften i luftspalten holder samme temp som i rommet (hvilket jo er tilfellet før veggen bygges) og sirkulerer den med rommet ellers med vifter. (Luftavfukter sørger for at fuktigheten holdes "på matta", hva nå det kan være.)
Dette negerer jo i og for seg helt eller delvis varmeisoleringen, men det er jo ikke det JEG er ute etter akkurat nå. Er villig til å bruke litt penger på oppvarmingskostnad i det tilfellet.... Vil bare bygge et akustisk akseptabelt lokale uten å få fuktproblemer og uten å bruke FOR mye tid og penger på det.
Takknemlig for ytterligere kommentarer!
Et lavt og informativt innlegg, takk for det! Du virker å ha kunnskap på området
Men jeg forstår ikke helt hvorfor det skulle bli større fuktproblemer, enn hva som evt. allerede finnes i rommet ved veggene i dag, av å bygge en innervegg (isolert) om luften i luftspalten holder samme temp som i rommet (hvilket jo er tilfellet før veggen bygges) og sirkulerer den med rommet ellers med vifter. (Luftavfukter sørger for at fuktigheten holdes "på matta", hva nå det kan være.)Dette negerer jo i og for seg helt eller delvis varmeisoleringen, men det er jo ikke det JEG er ute etter akkurat nå. Er villig til å bruke litt penger på oppvarmingskostnad i det tilfellet....
Vil bare bygge et akustisk akseptabelt lokale uten å få fuktproblemer og uten å bruke FOR mye tid og penger på det.Takknemlig for ytterligere kommentarer!
Hei byggmester, ditt første innlegg nr 30 kan jeg følge, men i ditt innlegg nr 33 forstår jeg ikke hva du mener.
Det som driver fukt inn eller ut av veggen er dampinnholdet og det endrer seg ikke med temperaturen. Hvis du ventilerer spalten med romluft, vil du ha samme dampinnhold ved veggens overflate som om veggen vendte direkte mot rommet (deretter kan dampinnholdet i spalten øke eller minke avhengig av om betongen absorberer eller desorberer fukt for øyeblikket, men det er avhengig av fuktigheten i luften hhv. betongen og uavhengig av temperaturen)
Hva som skjer hvis man senker temperaturen på veggen er at den relative fuktigheten i overflaten (og veggen) øker, og dermed risikoen for mugg. Hvis det i tillegg finnes organisk materiale innenfor et relativt tett lag og fukten for øyeblikket vandrer mot rommet kan situasjonen bli kritisk. I tillegg øker risikoen for at kondenspunktet skal ligge inne i veggen, alternativt forlenges tiden gjennom året da kondenspunktet ligger i veggen.
Derimot kan man gjennom isolering av innsiden av veggen redusere akkumuleringen av varme i bakken, noe som kan drive fukt innover i veggen. (Bakkens relative fuktighet er alltid 100 % og derfor avhenger damptrykket i bakken direkte av temperaturen i bakken. Er damptrykket i bakken høyere enn damptrykket i betongen/rommet, drives fukten innover hvis den ytre fuktbarrieren ikke er intakt).
Det er også mulig å redusere oppvarmingen av bakken gjennom utvendig isolering. Betongveggen blir da betydelig varmere og risikoen for kondensasjon i veggen reduseres betydelig. Overflaten på veggen blir varmere med mindre risiko for mugg. Fjernes ikke den gamle utvendige fuktbarrieren/dampbarrieren i forbindelse med isoleringen, må det finnes mulighet for at fukten kan vandre ut av veggen på innsiden.
Betongens fuktlagringsevne vil påvirke hvordan fukt vandrer og er et problem fordi det blir en dynamisk prosess hvor man iblant lagrer opp fukt og iblant tørker ut fukt. Saken kompliseres ytterligere av temperaturvariasjonene i bakken.
Det som driver fukt inn eller ut av veggen er dampinnholdet og det endrer seg ikke med temperaturen. Hvis du ventilerer spalten med romluft, vil du ha samme dampinnhold ved veggens overflate som om veggen vendte direkte mot rommet (deretter kan dampinnholdet i spalten øke eller minke avhengig av om betongen absorberer eller desorberer fukt for øyeblikket, men det er avhengig av fuktigheten i luften hhv. betongen og uavhengig av temperaturen)
Hva som skjer hvis man senker temperaturen på veggen er at den relative fuktigheten i overflaten (og veggen) øker, og dermed risikoen for mugg. Hvis det i tillegg finnes organisk materiale innenfor et relativt tett lag og fukten for øyeblikket vandrer mot rommet kan situasjonen bli kritisk. I tillegg øker risikoen for at kondenspunktet skal ligge inne i veggen, alternativt forlenges tiden gjennom året da kondenspunktet ligger i veggen.
Derimot kan man gjennom isolering av innsiden av veggen redusere akkumuleringen av varme i bakken, noe som kan drive fukt innover i veggen. (Bakkens relative fuktighet er alltid 100 % og derfor avhenger damptrykket i bakken direkte av temperaturen i bakken. Er damptrykket i bakken høyere enn damptrykket i betongen/rommet, drives fukten innover hvis den ytre fuktbarrieren ikke er intakt).
Det er også mulig å redusere oppvarmingen av bakken gjennom utvendig isolering. Betongveggen blir da betydelig varmere og risikoen for kondensasjon i veggen reduseres betydelig. Overflaten på veggen blir varmere med mindre risiko for mugg. Fjernes ikke den gamle utvendige fuktbarrieren/dampbarrieren i forbindelse med isoleringen, må det finnes mulighet for at fukten kan vandre ut av veggen på innsiden.
Betongens fuktlagringsevne vil påvirke hvordan fukt vandrer og er et problem fordi det blir en dynamisk prosess hvor man iblant lagrer opp fukt og iblant tørker ut fukt. Saken kompliseres ytterligere av temperaturvariasjonene i bakken.
Nei, nei og atter nei.
Det er partialtrykkdifferansen som driver diffusionsprosesser, som fuktvandring i vegger. Naturen streber etter å utjevne differanser og det skjer spontant. I dette tilfellet er det konsentrasjonsvariasjoner som utjevnes spontant. Temperaturen har ikke med den saken å gjøre.
Jeg siterer fra Gösta Hamrin Byggteknik, byggnadsfysik: Diffusionen går fra høyere absolutt fuktinnhold til lavere, dvs fra høyere til lavere dampinnhold (g/m^3), ikke fra høyere til lavere RF.
Vil man fordype seg i fukt/vann beskyttelse kan man lese Fukthåndbok av Nivert, tidligere virksom ved LTH.
Luften får sitt damptrykk ikke fra temperaturen men fra at det finnes vanndamp der. Damptrykket er uavhengig av temperaturen ned til duggpunktet for stoffet i fråga. Når det har blitt så kaldt at dampen begynner å kondensere vil damptrykket avhenge av temperaturen, og være det samme som metningsdamptrykket. Grafisk illustrert i Mollierdiagram.
Duggpunktet avhenger av metningsdamptrykket ved den spesifikke temperaturen. Metningsdamptrykkets temperaturavhengighet er ikke lineær, og øker med stigende temperatur. Enkelt uttrykt kan luften "bære" mer fukt. Mer i detalj må man analysere fordampning fra et termodynamisk perspektiv. Der metningsdampinnholdet ved en viss temperatur bestemmes av hva som gir systemet optimal entropi/energi fordeling, hvilket er det samme som at det har flest mulige tilstander.
Når det gjelder nevnte stoff, som er vanntett men diffusionsåpent, har det ingenting med forskjellige molekylstørrelser å gjøre. Det finnes en type vann ikke flere (unntatt at hydrogen forekommer i radioaktive isotoper). Forskjellen er at fukten innenfra er i dampfase mens regnvann er i vannfase, to helt separate ting. Fukten/dampen kan vandre ut gjennom de små hullene, men vannet som holdes sammen av intermolekylære krefter kan ikke passere fordi dråpen er for stor. Dråpen er dessuten kald, så dens damptrykk er lavt. Skal det analyseres riktig nøye må overflatens hydrofobe egenskaper og overflatespenning også tas med i analysen. Om man setter seg på en våt overflate med disse regnklærne vil kroppsvarmen fordampe vann og dampen vil vandre innover i stedet og man blir våt i baken. (Man kan bygge avsaltningsanlegg som er soldrevne med denne teknikken)
Når det gjelder kjellervegger må man også ta hensyn til manglende drenering, kapillær oppsuging av grunnvann, jordens fuktinnhold og kapillær innsuging i fasaden som kalde årstider kan kondensere og renne nedover.
Det er partialtrykkdifferansen som driver diffusionsprosesser, som fuktvandring i vegger. Naturen streber etter å utjevne differanser og det skjer spontant. I dette tilfellet er det konsentrasjonsvariasjoner som utjevnes spontant. Temperaturen har ikke med den saken å gjøre.
Jeg siterer fra Gösta Hamrin Byggteknik, byggnadsfysik: Diffusionen går fra høyere absolutt fuktinnhold til lavere, dvs fra høyere til lavere dampinnhold (g/m^3), ikke fra høyere til lavere RF.
Vil man fordype seg i fukt/vann beskyttelse kan man lese Fukthåndbok av Nivert, tidligere virksom ved LTH.
Luften får sitt damptrykk ikke fra temperaturen men fra at det finnes vanndamp der. Damptrykket er uavhengig av temperaturen ned til duggpunktet for stoffet i fråga. Når det har blitt så kaldt at dampen begynner å kondensere vil damptrykket avhenge av temperaturen, og være det samme som metningsdamptrykket. Grafisk illustrert i Mollierdiagram.
Duggpunktet avhenger av metningsdamptrykket ved den spesifikke temperaturen. Metningsdamptrykkets temperaturavhengighet er ikke lineær, og øker med stigende temperatur. Enkelt uttrykt kan luften "bære" mer fukt. Mer i detalj må man analysere fordampning fra et termodynamisk perspektiv. Der metningsdampinnholdet ved en viss temperatur bestemmes av hva som gir systemet optimal entropi/energi fordeling, hvilket er det samme som at det har flest mulige tilstander.
Når det gjelder nevnte stoff, som er vanntett men diffusionsåpent, har det ingenting med forskjellige molekylstørrelser å gjøre. Det finnes en type vann ikke flere (unntatt at hydrogen forekommer i radioaktive isotoper). Forskjellen er at fukten innenfra er i dampfase mens regnvann er i vannfase, to helt separate ting. Fukten/dampen kan vandre ut gjennom de små hullene, men vannet som holdes sammen av intermolekylære krefter kan ikke passere fordi dråpen er for stor. Dråpen er dessuten kald, så dens damptrykk er lavt. Skal det analyseres riktig nøye må overflatens hydrofobe egenskaper og overflatespenning også tas med i analysen. Om man setter seg på en våt overflate med disse regnklærne vil kroppsvarmen fordampe vann og dampen vil vandre innover i stedet og man blir våt i baken. (Man kan bygge avsaltningsanlegg som er soldrevne med denne teknikken)
Når det gjelder kjellervegger må man også ta hensyn til manglende drenering, kapillær oppsuging av grunnvann, jordens fuktinnhold og kapillær innsuging i fasaden som kalde årstider kan kondensere og renne nedover.
Vi begynner med din/Byggerens beskrivelse av temperaturene i kjellerveggen/jorden og hvordan veggen fungerer/belastes. Den er veldig bra, eneste "feilen" er at kondensasjon skjer ved den temperaturen da luftens/betongens fuktinnhold er lik luftens metnings dampinnhold ved den temperaturen (fås fra diagram), om man vil være mer presis enn at "det kondenserer nær null grader". Fryser det som du nevner så kan man sprenge betongen.
Det jeg opponerer mot er at varme skulle øke belastningen på veggen. Om vi nå ikke snakker om jordoppvarming.
Dette med damp er kinkig. Vann koker når vannet i kjelen har samme temperatur/damptrykk som omkringliggende lufttrykk.
Vann i et glass på bordet fordamper, det vet vi alle, til tross for at temperaturen er under kokepunktet. Det man må gjøre er å tenke om mot det man er vant til; koking er et spesialtilfelle av dampdannelse. Damp dannes alltid om man har vann og tilstrekkelig med varme for å fordampe det, men ved temperaturer under kokepunktet råder det en balanse mellom hvor mye vann luften kan inneholde og hvor mye vann som kan fordampe (i rommet som helhet).
Om vi plasserer et glass med "tilstrekkelig mye" vann i en boks der taket er en bevegelig stempel, og holder hele systemet ved konstant temperatur: Da vil vann fordampe inntil konsentrasjonen vanndamp er lik metning. Når likevekt råder kondenserer like mange molekyler som fordamper. (Forklaringen når/hvor/hvordan ligger i ubegripelighetene med entropi og tilstand over.)
Samtidig har mengden gass økt, men ettersom stemplet er bevegelig har trykket ikke økt. Det som har hendt er at "lufttrykket" har minsket og damptrykket økt. Vi har tilføyet dampens partialtrykk men minsket "luftens" partialtrykk.
Om vi ikke har "tilstrekkelig" med vann kommer damptrykket i boksen ikke til å nå metningsdamptrykket og alt vann vil fordampe. Vi har da en relativ fuktighet. Om vi nå varmer boksen vil stemplet flytte seg, men partialtrykkene og totaltrykket vil være konstant.
Finnes det en overflate i et rom, som er like kald eller kaldere enn den temperaturen som svarer til metningsdamptrykket for den i rommet værende damptrykket, vil damp kondensere på overflaten.
Det er det man utnytter ved automatisk avfrosting av frysere (det innbefatter et fenomen til, at fuktigheten "dras" til kaldeste overflate).
Om man senker temperaturen vil damp kondensere i luften i stedet. Det er det vi ser ved tåke, men også da vi åpner en ølflaske.
Det jeg opponerer mot er at varme skulle øke belastningen på veggen. Om vi nå ikke snakker om jordoppvarming.
Dette med damp er kinkig. Vann koker når vannet i kjelen har samme temperatur/damptrykk som omkringliggende lufttrykk.
Vann i et glass på bordet fordamper, det vet vi alle, til tross for at temperaturen er under kokepunktet. Det man må gjøre er å tenke om mot det man er vant til; koking er et spesialtilfelle av dampdannelse. Damp dannes alltid om man har vann og tilstrekkelig med varme for å fordampe det, men ved temperaturer under kokepunktet råder det en balanse mellom hvor mye vann luften kan inneholde og hvor mye vann som kan fordampe (i rommet som helhet).
Om vi plasserer et glass med "tilstrekkelig mye" vann i en boks der taket er en bevegelig stempel, og holder hele systemet ved konstant temperatur: Da vil vann fordampe inntil konsentrasjonen vanndamp er lik metning. Når likevekt råder kondenserer like mange molekyler som fordamper. (Forklaringen når/hvor/hvordan ligger i ubegripelighetene med entropi og tilstand over.)
Samtidig har mengden gass økt, men ettersom stemplet er bevegelig har trykket ikke økt. Det som har hendt er at "lufttrykket" har minsket og damptrykket økt. Vi har tilføyet dampens partialtrykk men minsket "luftens" partialtrykk.
Om vi ikke har "tilstrekkelig" med vann kommer damptrykket i boksen ikke til å nå metningsdamptrykket og alt vann vil fordampe. Vi har da en relativ fuktighet. Om vi nå varmer boksen vil stemplet flytte seg, men partialtrykkene og totaltrykket vil være konstant.
Finnes det en overflate i et rom, som er like kald eller kaldere enn den temperaturen som svarer til metningsdamptrykket for den i rommet værende damptrykket, vil damp kondensere på overflaten.
Det er det man utnytter ved automatisk avfrosting av frysere (det innbefatter et fenomen til, at fuktigheten "dras" til kaldeste overflate).
Om man senker temperaturen vil damp kondensere i luften i stedet. Det er det vi ser ved tåke, men også da vi åpner en ølflaske.
Jøss hvilke imponerende utlegninger om fukt m.m.
Nåvel i helgen skal jeg installere temp/fuktsensor både på inn/ut side av "min" veggkonstruksjon i fyrrommet. Så neste uke får vi også litt empiriske måleverdier å filosofere over
Nåvel i helgen skal jeg installere temp/fuktsensor både på inn/ut side av "min" veggkonstruksjon i fyrrommet. Så neste uke får vi også litt empiriske måleverdier å filosofere over
Byggaren skrev:
Hadde jeg elsket partielle diff.ekv så, men nei. Har derimot møtt doktorander og de er bra på partielle.diff. virkeligheten disse ligningene beskrev hadde de dårligere kontroll på.
Jeg vil bare forstå hvordan det fungerer, men i praksis er det jo lettest å slå opp løsningen en bok og ikke gruble så mye. Risikoen er jo at det blir feil pga at man ikke har forstått bakgrunnen.
Fuktmekanikk, skal man kalle det gøy/håpløst/forferdelig lett er det i alle fall ikke. :
Nei, fullt så ille er det ikke.Spørsmål til poiu:
Doktor i teknisk fysikk eller?
Hadde jeg elsket partielle diff.ekv så, men nei. Har derimot møtt doktorander og de er bra på partielle.diff. virkeligheten disse ligningene beskrev hadde de dårligere kontroll på.
Jeg vil bare forstå hvordan det fungerer, men i praksis er det jo lettest å slå opp løsningen en bok og ikke gruble så mye. Risikoen er jo at det blir feil pga at man ikke har forstått bakgrunnen.
Fuktmekanikk, skal man kalle det gøy/håpløst/forferdelig lett er det i alle fall ikke. :
Hvilket er et utmerket eksempel på hvorfor man så langt som mulig bør forstå formlene. Jeg antar at Byggaren "så" på konstruksjonen med Newtonskraftekvasjon, noe mattegeniet ikke kunne gjøre. Men man kan også lure seg ved å se på en ting uten å regne, f.eks. en bjelke på tre støypunkter. Hvor mye belastes midtenes støttepunkt, men det tror jeg vi får ta i en off topic tråd.
Minerit plater er nok det beste for den mugner ikke men tenk på om dere skal flislegge på den å kjøpe våtromsminerit ellers faller flisene ned. Ulempen med minerit er at det er dyre plater ca 600:- per plate. Man kan kanskje ha isopor mellom stenderne bak gipsplatene så beskytter man baksiden på gipsen så blir det billigere men da får du ikke ha fuktsperre på gipsen for da blir det for tett med dobbel isolering (risiko for kondens mellom lagene).
Hei på dere!
Også jeg skal gjøre et kjellerrom om til hjemmekino. Jeg har drenert utsiden med isodrän. Jeg vurderer å lime opp et teppe direkte på veggen og gulvet. Et teppe som kan puste. Eller så regner jeg med stålregler og skrur deretter opp gips og har ventillister ved gulv og tak. Fordelen med å bruke regler er at man kan gjemme ledninger og slikt i disse. Men hvordan var det nå med fukten? Ettersom jeg har drenert, burde jeg være på den sikre siden, eller?
Sender med et bilde av hvordan veggen ser ut.
/Sam
Også jeg skal gjøre et kjellerrom om til hjemmekino. Jeg har drenert utsiden med isodrän. Jeg vurderer å lime opp et teppe direkte på veggen og gulvet. Et teppe som kan puste. Eller så regner jeg med stålregler og skrur deretter opp gips og har ventillister ved gulv og tak. Fordelen med å bruke regler er at man kan gjemme ledninger og slikt i disse. Men hvordan var det nå med fukten? Ettersom jeg har drenert, burde jeg være på den sikre siden, eller?
Sender med et bilde av hvordan veggen ser ut.
/Sam
Hei!
Skal innrede min kjeller, som ligger "i snitt" halvt under bakken. Bakken skråner altså. På gulvet legger jeg naturligvis blå platon. Innerveggen vil bestå av (luftspalte, 70mm stålstender, osb og gips). Jeg har til hensikt å ventilere både gulvlist og taklist.
Min bekymring er at jeg har høye lydkrav, dvs jeg kommer til å musisere i lokalet, men vil ikke at det skal forstyrre omgivelsene minimalt :-/.
Men dette med å isolere innervegger i kjellerutrymmene virker ekstra vanskelig.
Jeg kjenner til at jeg kan bekle også ytterveggens innside med platonsystem og på den måten få ventilasjon via gulv- og takventilasjonen. Men lurer på:
1: Hvilket formål har platonmatten på veggen som ikke kan oppnås med en tradisjonell luftspalte?
2: Er det slik at den har en oppgave mer enn å være en dyr distanse? Fungerer den også som fuktsperre?
3: Om JA på 2, Kan jeg ikke i så fall kle baksiden av stenderverket, nærmest yttervegg, med aldringsbest. plast?
4: Bør jeg også plastre nærmest osb. evt. gips?
Min idé bygger altså på. Ventilert gulv og vegg hvor luften fra det indre rommet kan bevege seg fritt mot de "gamle" vegg- og gulvoverflatene.
Veggene består således av: Eksisterende yttervegg, luftspalte, plast, 70mm stålstender+isolering, osb, plast, gips.
5: Vil jeg få problemer i konstruksjonen i området mellom platssjiktene?
Takk for svar
"bonas"
Skal innrede min kjeller, som ligger "i snitt" halvt under bakken. Bakken skråner altså. På gulvet legger jeg naturligvis blå platon. Innerveggen vil bestå av (luftspalte, 70mm stålstender, osb og gips). Jeg har til hensikt å ventilere både gulvlist og taklist.
Min bekymring er at jeg har høye lydkrav, dvs jeg kommer til å musisere i lokalet, men vil ikke at det skal forstyrre omgivelsene minimalt :-/.
Men dette med å isolere innervegger i kjellerutrymmene virker ekstra vanskelig.
Jeg kjenner til at jeg kan bekle også ytterveggens innside med platonsystem og på den måten få ventilasjon via gulv- og takventilasjonen. Men lurer på:
1: Hvilket formål har platonmatten på veggen som ikke kan oppnås med en tradisjonell luftspalte?
2: Er det slik at den har en oppgave mer enn å være en dyr distanse? Fungerer den også som fuktsperre?
3: Om JA på 2, Kan jeg ikke i så fall kle baksiden av stenderverket, nærmest yttervegg, med aldringsbest. plast?
4: Bør jeg også plastre nærmest osb. evt. gips?
Min idé bygger altså på. Ventilert gulv og vegg hvor luften fra det indre rommet kan bevege seg fritt mot de "gamle" vegg- og gulvoverflatene.
Veggene består således av: Eksisterende yttervegg, luftspalte, plast, 70mm stålstender+isolering, osb, plast, gips.
5: Vil jeg få problemer i konstruksjonen i området mellom platssjiktene?
Takk for svar
"bonas"
Musikkinstrument skaper luftlyd og strukturlyd... Strukturlyd særlig fra høyttalere og trommer. Man kan bli kvitt disse ved å plassere dem på fjærende ting... Noe som ikke er helt ukomplisert. Hva skal du ha for tingester i lokalet? Trommesett? Tykke gitar kabinetter? Eller er det blokkfløyte symfoni som gjelder... Dimensjoner etter dette... Glem for all del ikke taket... Og legg vekt på gulvet hvis du har forsterkere og ting... Så kommer romakustikken inn, noe som er verre enn fuktproblematikken som er relativt enkel i denne sammenheng...
Skal du spille musikk i lokalet så er romakustikken dimensjonerende uansett hvordan du bærer deg ad. Fuktproblematikken kommer i andre rekke og er relativt enkel å gjøre noe med...
Skal du spille musikk i lokalet så er romakustikken dimensjonerende uansett hvordan du bærer deg ad. Fuktproblematikken kommer i andre rekke og er relativt enkel å gjøre noe med...
Hei igjen!
(Selvfølgelig mener jeg å IKKE forstyrre )
Ok, takker for deres innlegg. Føles godt å få litt råd.
Veggçonstruksjonen vil herved bli gjort i henhold til byggmesterens råd. Takk for dem, helt på min linje.
Når det gjelder akustikken, takk for deres synspunkter og tips, men trenger dog ingen flere tips da jeg har ganske stor erfaring innen akkurat det området. Takk likevel.
/bonas
(Selvfølgelig mener jeg å IKKE forstyrre
)Ok, takker for deres innlegg. Føles godt å få litt råd.
Veggçonstruksjonen vil herved bli gjort i henhold til byggmesterens råd. Takk for dem, helt på min linje.
Når det gjelder akustikken, takk for deres synspunkter og tips, men trenger dog ingen flere tips da jeg har ganske stor erfaring innen akkurat det området. Takk likevel.
/bonas