Hei!
Jeg skal bygge en garasje, B=5m, L=8m. Vil helst bygge med åstak og bruke en H-bjelke. Lurer derfor på om noen med riktig kunnskap kan hjelpe meg med å beregne riktig dimensjon på bjelken. Har allerede funnet en del på forumet og tror at en HEB 200 kunne være et godt valg, men jeg tror ikke magefølelsen min rekker langt i en diskusjon med en bygningsinspektør eller et forsikringsselskap?!?
Forutsetninger:
- 14 graders takvinkel
- 5 m bjelke
- Betongtakstein
- Bygger i Skåne (snøsone?)
- Bjelken skal også tåle en talje (500 kg)
Tusen takk på forhånd!
Jeg skal bygge en garasje, B=5m, L=8m. Vil helst bygge med åstak og bruke en H-bjelke. Lurer derfor på om noen med riktig kunnskap kan hjelpe meg med å beregne riktig dimensjon på bjelken. Har allerede funnet en del på forumet og tror at en HEB 200 kunne være et godt valg, men jeg tror ikke magefølelsen min rekker langt i en diskusjon med en bygningsinspektør eller et forsikringsselskap?!?
Forutsetninger:
- 14 graders takvinkel
- 5 m bjelke
- Betongtakstein
- Bygger i Skåne (snøsone?)
- Bjelken skal også tåle en talje (500 kg)
Tusen takk på forhånd!
Muligens kan det bli litt vanskeligere å kjøre en telfer langs en limtrebjelke enn langs en ståldito...MathiasS skrev:
Muligens kan det bli litt vanskeligere å kjøre en talje langs en limtrebjelke enn langs en stål-ditto...Bob_the_builder skrev:
[/quote]Jaja men det finnes jo slike som går i en egen skinne - jeg kastet faktisk en sånn for noen år siden. Den hadde sikkert gått å montere i en trepinne.
Ifølge forutsetningene har du et tungt tak 0,6 kN/m2 i snøsone 1-1,5 som med snølast gir 1,0 kN/m2. Med et takfall på B=8/2=4 m (halvparten av lasten på bjelken og halvparten på veggene) og en lengde L=5 m får du en utbredt last q=4*1,0=4,0 kN/m, dvs. Q=q*L=5*4,0=20kN. Til dette kommer din punktlast på F=5kN.
Bruker du en stålbjelke har den en elastisitetsmodul E=210GPa
Det som må beregnes er treghetsmomentet (I) som kreves.
Belastningstilfellene er (nedbøyningen)
5 * Q * L^3 3 * F * L^3
d = ------------------ + ---------------- hvilket med minste fellesnevner gir
384 * E * I 48 * E * I
(5 * Q + 24 * F) * L^3
d = ---------------------------
384 * E * I
Setter man nedbøyningen til tillatte d = L / 300 får man
300 * (5 * Q + 24 * F) * L^2
I = -----------------------------------
384 * E
Med tall innsatt gir det
300 * (5 * 4000 + 24 * 5000) * 5^2
I = -------------------------------------------- = 13 * 10^-6
384 * 210 * 10^9
Ifølge Tibnors konstruksjonsguide for handelsstål holder en HEB140 hvilket gir I=15*10^-6
Vil du ha litt sikkerhet mot eventuelt høyere punktlaster (som gir større innvirkning enn selve tak- og snøtyngden) så er HEB200 helt OK om ikke litt vel bra.
Om du skal ha mønebjelke betyr det også at du ikke har bindebjelke eller hanebjelke til å ta opp de horisontale kreftene, uten de må tas opp på annen måte. Normalt kan man ikke regne inn veggenes stivhet for dette uten det krever skikkelig innfesting av takbjelkene mot bjelken. Best ved å sveise på fester.
Synes at målene du har gitt er litt rare; ligger virkelig taket med møne parallelt med de korte veggene?
Bruker du en stålbjelke har den en elastisitetsmodul E=210GPa
Det som må beregnes er treghetsmomentet (I) som kreves.
Belastningstilfellene er (nedbøyningen)
5 * Q * L^3 3 * F * L^3
d = ------------------ + ---------------- hvilket med minste fellesnevner gir
384 * E * I 48 * E * I
(5 * Q + 24 * F) * L^3
d = ---------------------------
384 * E * I
Setter man nedbøyningen til tillatte d = L / 300 får man
300 * (5 * Q + 24 * F) * L^2
I = -----------------------------------
384 * E
Med tall innsatt gir det
300 * (5 * 4000 + 24 * 5000) * 5^2
I = -------------------------------------------- = 13 * 10^-6
384 * 210 * 10^9
Ifølge Tibnors konstruksjonsguide for handelsstål holder en HEB140 hvilket gir I=15*10^-6
Vil du ha litt sikkerhet mot eventuelt høyere punktlaster (som gir større innvirkning enn selve tak- og snøtyngden) så er HEB200 helt OK om ikke litt vel bra.
Om du skal ha mønebjelke betyr det også at du ikke har bindebjelke eller hanebjelke til å ta opp de horisontale kreftene, uten de må tas opp på annen måte. Normalt kan man ikke regne inn veggenes stivhet for dette uten det krever skikkelig innfesting av takbjelkene mot bjelken. Best ved å sveise på fester.
Synes at målene du har gitt er litt rare; ligger virkelig taket med møne parallelt med de korte veggene?
Sigpl:
Jeg er meget imponert og takker ydmykt!
Joda, mønet ligger parallelt med de korte veggene (påbygget)
Takk også for tipset med de horisontale kreftene, sveiser på vinkeljern og bolter disse gjennom trebjelkene. (45*220 cc 1200)
Tror du det blir bra med et antall sammenslåtte trestendere for å bære opp H-bjelken? (samt forsterke grunnmuren ved punktlasten)
Lurer også litt på beregningen:
- Hvor kommer verdiene 384 og 48 fra?
- Er det Q eller q som skal brukes? (20000N eller 4000N)
- Har takfallet noen betydning for beregningen?
- Er nedbøyingen L/300 en akseptabel standardverdi?
Fant også en lenke med tabeller som ser ut til å stemme godt overens med dine beregninger: http://www.tibnor.se/C1256EF1005D76CD/0/3C4AF49785CB3A9BC1256F1500642884/$file/Konstruktionstabeller_2003.pdf
Jeg er meget imponert og takker ydmykt!
Joda, mønet ligger parallelt med de korte veggene (påbygget)
Takk også for tipset med de horisontale kreftene, sveiser på vinkeljern og bolter disse gjennom trebjelkene. (45*220 cc 1200)
Tror du det blir bra med et antall sammenslåtte trestendere for å bære opp H-bjelken? (samt forsterke grunnmuren ved punktlasten)
Lurer også litt på beregningen:
- Hvor kommer verdiene 384 og 48 fra?
- Er det Q eller q som skal brukes? (20000N eller 4000N)
- Har takfallet noen betydning for beregningen?
- Er nedbøyingen L/300 en akseptabel standardverdi?
Fant også en lenke med tabeller som ser ut til å stemme godt overens med dine beregninger: http://www.tibnor.se/C1256EF1005D76CD/0/3C4AF49785CB3A9BC1256F1500642884/$file/Konstruktionstabeller_2003.pdf
Heldigvis var du oppmerksom, jeg hadde satt inn verdien for q og ikke Q i formelen. Det gir et treghetsmoment på 20*10^-6 i stedet for 13*10^-6, noe som passer bedre med en HEB160, altså HEB200 er fortsatt mer enn godt nok.
Tallene 5/384 og 3/48 finner man i de ulike belastningstilfeller som er beskrevet i diverse håndbøker for fasthetsberegninger, f.eks. Karlebo håndbok. De er utledet fra "kjedeleddets ligning".
Takhellingen spiller rolle på flere måter:
- Den egentlige takbredden og dermed lasten blir større ved større hellinger, B' = B/cos(v), men i ditt tilfelle med så lav helling er det neglisjerbart.
- Snølasten, ved mindre helling samles mer snø enn ved høyere.
- Deretter gir den også forholdet mellom vertikale og horisontale krefter. En lavere helling gir større kraft i sidelengs retning.
- Har man veldig høye hellinger blir takflatene mye lengre enn selve spennvidden, og man må legge til sikkerhetsfaktor for vindlaster.
L/300 er en vanlig verdi for nedbøyning i de fleste synlige bjelkelag, ellers L/200.
Lenken til Tibnor virker å være den samme som jeg har brukt.
Søyler pleier å være mye sterkere enn man tror, og under normale situasjoner trenger man knapt å regne på dem. To sammenhengende 45*95 burde være helt utmerket. Med mindre du har helt "smuldrete" grunn tror jeg ikke engang du trenger å forsterke. Kraften fra taket fordeles via svillen i veggene.
Tallene 5/384 og 3/48 finner man i de ulike belastningstilfeller som er beskrevet i diverse håndbøker for fasthetsberegninger, f.eks. Karlebo håndbok. De er utledet fra "kjedeleddets ligning".
Takhellingen spiller rolle på flere måter:
- Den egentlige takbredden og dermed lasten blir større ved større hellinger, B' = B/cos(v), men i ditt tilfelle med så lav helling er det neglisjerbart.
- Snølasten, ved mindre helling samles mer snø enn ved høyere.
- Deretter gir den også forholdet mellom vertikale og horisontale krefter. En lavere helling gir større kraft i sidelengs retning.
- Har man veldig høye hellinger blir takflatene mye lengre enn selve spennvidden, og man må legge til sikkerhetsfaktor for vindlaster.
L/300 er en vanlig verdi for nedbøyning i de fleste synlige bjelkelag, ellers L/200.
Lenken til Tibnor virker å være den samme som jeg har brukt.
Søyler pleier å være mye sterkere enn man tror, og under normale situasjoner trenger man knapt å regne på dem. To sammenhengende 45*95 burde være helt utmerket. Med mindre du har helt "smuldrete" grunn tror jeg ikke engang du trenger å forsterke. Kraften fra taket fordeles via svillen i veggene.
Ble litt tenksom i ettertid. Det jeg sa om søyler osv. stemmer jo bare innenfor de forutsetningene jeg ser for mitt indre syn. Blir de for lange eller om de ikke er festet slik jeg så det for meg eller at de skal plukke opp andre laster, så kan de trenges å gjøres i grovere dimensjoner. Håper at du bare tar rådene mine som nettopp råd. Ut fra dette må det gjøres en detaljtegning som noen kan vurdere i sin helhet.
sigpl:
Jeg har jo ikke ansatt deg som konstruktør og bedt om å se din ansvarsforsikring, så jeg innser at jeg bare kan bruke dine "råd som råd".
Derimot synes jeg rådene dine virker veldig fornuftige, og slike settes alltid pris på!
Jeg kommer nok til å overdimensjonere også stolpene, blir det tre så tar jeg nok over hele bredden og fester bjelken (og stolper) både nedover og i sideveis. Muligens velger jeg stål også til stolpen og vil også da feste bjelken i denne samt sideveis. (Stolpehøyden blir nok ca. 2,8m) Koster så lite ekstra å gjøre det ordentlig.
Ha det godt!
Jeg har jo ikke ansatt deg som konstruktør og bedt om å se din ansvarsforsikring, så jeg innser at jeg bare kan bruke dine "råd som råd".
Derimot synes jeg rådene dine virker veldig fornuftige, og slike settes alltid pris på!
Jeg kommer nok til å overdimensjonere også stolpene, blir det tre så tar jeg nok over hele bredden og fester bjelken (og stolper) både nedover og i sideveis. Muligens velger jeg stål også til stolpen og vil også da feste bjelken i denne samt sideveis. (Stolpehøyden blir nok ca. 2,8m) Koster så lite ekstra å gjøre det ordentlig.
Ha det godt!