Tror at du tenker helt rett med dimensjoneringen av bjelkelaget. Nemas problemas.
Men jeg er mer nysgjerrig på hvordan du har tenkt å feste til ytterveggene.
Hvis du ikke har en solid dragfeste for gulvbjelkene, vil kraften på underarmenens øvre skjøting bli kritisk. Men det mistenker jeg at du har med i beregningen.
Men jeg er mer nysgjerrig på hvordan du har tenkt å feste til ytterveggene.
Hvis du ikke har en solid dragfeste for gulvbjelkene, vil kraften på underarmenens øvre skjøting bli kritisk. Men det mistenker jeg at du har med i beregningen.
Jeg hadde ikke regnet mellom bjelkelaget som en del av konstruksjonen, den takstolen du har valgt skal kun gi vertikale krefter og ikke kreve noe av bjelkelaget.
En måte er å sette en bærelist på innsiden av stenderne og få på plass bjelkelaget med bjelkesko. Du kan da også få en bedre diffusjonssperre om denne settes først.
En måte er å sette en bærelist på innsiden av stenderne og få på plass bjelkelaget med bjelkesko. Du kan da også få en bedre diffusjonssperre om denne settes først.
Dette hadde vært det beste, ja, men det er dessverre veldig vanskelig om man, som jeg, vil ha en forskjell på kun 5 grader mellom innvendig og utvendig takvinkel og dessuten bygger i snøsonen 3.pbengtsson skrev:
Helt riktig, det er akkurat slik jeg kommer til å gjøre, men med en løsning uten bjelkesko, tanken er at diffplasten vil gå uavbrutt forbi mellombjelkelaget.pbengtsson skrev:
Akkurat, det er der takstolen vil ønske å bryte ved tung belastning, mellombjelkelaget skal derfor også fungere som en hanebjelke som holder sammen takstolen.titanium skrev:
Mellombjelkelaget vil derfor ikke bare hvile på ytterveggene, men være ordentlig forankret.
Er ikke 4.6 så mye?Gabbe1 skrev:
Hva har du for takvinkel?
Er huset bare 4 meter dypt?
Jeg har 4.2 og med 27 gr. takvinkel og jeg har totalt 5.5 i takhøyde i den åpne delen.....
Håper veggreisene er dimensjonert for den store bøyningsbelastningen de utsettes for hvis mellombjelkelaget skal hjelpe til med å holde takstolene sammen. Det er en kraftig vektstang mellom takstol og mellombjelkelag!Gabbe1 skrev:
Denne modellen møter jeg på i prefabhus, med spennvidde 3,8 m. De burde ikke være så dyre/mærkelige å lage selv.. http://www.byggbasen.com/prod/hi-balkar/1756.html?office=16225
Jeg hadde håpet på 30gr utvendig og 25gr innvendig, helt åpent til mønet ifølge min skisse.Enk Projektet skrev:
Huset er 8m bredt, spennvidden på mellomgulvet blir 4mx2 (det er en bærende vegg/avveksling i midten av første etasje).
Takhøyden på overetasjen vil variere mellom 1m og 3m, jeg vil veldig nødig gå under 1m som minst og derfor bør mellomgulvet holdes så tynt som mulig.
Vektstangen mellom takstol og etasjeskiller er 1m.Granngubben skrev:
Og, ja, her må jeg ta hjelp av en bygningskonstruktør for å beregne hvor mye bøybelastning som veggreglene kan ta opp, og som et resultat av den beregningen kan takstolenes grad av fribærning beregnes.
Helt fribærende sakstakstoler (nockbalk er inget alternativ) hadde såklart vært best, men da må jeg gå opp på 35gr utvendig helning og jeg vil nødig det.
Sist redigert:
Som sagt er mønebjelke ikke et alternativ, på grunn av at jeg vil ha hele overetasjen som et eneste åpent (15x8m) loft.
En limtrebjelke på 15m og med to støttepunkter ville vel blitt 2m høy eller noe sånt
for ikke å nevne hvordan jeg skal håndtere alle titalls tonn som kommer ned i de to søylene.
En limtrebjelke på 15m og med to støttepunkter ville vel blitt 2m høy eller noe sånt
for ikke å nevne hvordan jeg skal håndtere alle titalls tonn som kommer ned i de to søylene.Okay, hadde glemt at det var hele husets lengde, uten skillevegger....
#23:
Jeg antar at selve fordelen med å bygge kun i treverk og ikke board er lengden. Om man skulle lage disse bjelkene selv, ved å lage remser av k-plyfa, hvordan lager man skjøten da?
På sett og vis, kan man legge to lag forskjøvet 244/2=122 cm? Av passende tykkelse. Og bestille fra den lokale snekkerbedriften over og under deler til "I-bjelken" med freste spor, som er litt nett, slik at man først får fylle med lim, så slå skivemackan i sporet...
Kanskje gir dette bedre resultat enn egenbygget bjelke i treverk? Eller feste remsene på utsiden slik noen andre foreslo, en på hver side over- og underdelen....
Om det viser seg at veggen ikke tåler bøyningsmomentet ved bjelkelaget kanskje veggen stenderes c-c 30?
Alternativt skruelime doble stendere på cc 60...
Jaja, bare brainstormer litt...
PS.
Jeg tror ikke det der er saxtakstol, selv om mange kaller dem det..
Jeg tror mer på to fagverksbjelker lent mot hverandre...
DS
#23:
Jeg antar at selve fordelen med å bygge kun i treverk og ikke board er lengden. Om man skulle lage disse bjelkene selv, ved å lage remser av k-plyfa, hvordan lager man skjøten da?
På sett og vis, kan man legge to lag forskjøvet 244/2=122 cm? Av passende tykkelse. Og bestille fra den lokale snekkerbedriften over og under deler til "I-bjelken" med freste spor, som er litt nett, slik at man først får fylle med lim, så slå skivemackan i sporet...
Kanskje gir dette bedre resultat enn egenbygget bjelke i treverk? Eller feste remsene på utsiden slik noen andre foreslo, en på hver side over- og underdelen....
Om det viser seg at veggen ikke tåler bøyningsmomentet ved bjelkelaget kanskje veggen stenderes c-c 30?
Alternativt skruelime doble stendere på cc 60...
Jaja, bare brainstormer litt...
PS.
Jeg tror ikke det der er saxtakstol, selv om mange kaller dem det..
Jeg tror mer på to fagverksbjelker lent mot hverandre...
DS
Takk for tilbakemeldingen,
Den største fordelen med å bruke standard trelekter er enkelheten og prisen. Skal jeg involvere noen snekkerarbeider kan jeg heller kjøpe kerto direkte, eller sette 220x45 på c-c 300.
Når det gjelder ytterveggen, fungerer begge forslagene dine, men med tanke på isoleringsarbeidet er det kanskje enklest å gå opp til 195x45 som stående lekter om det viser seg å være nødvendig.
Når det gjelder benævnelsen av takstolene, blir jo to fagverksbjelker lent mot hverandre en form for saxtakstol. Jeg tror at min løsning med 5 graders forskjell kunne klassifiseres som fribærende med lett tak og snøsone 1-2 kanskje, men de klarer ikke snøsone 3 som vi har her oppe. Det gjenstår å se om noen ekspert kan beregne hele lasttilfellet og bekrefte eller avkrefte om mine teorier stemmer. I verste fall må jeg akseptere en brattere vinkel enn 30 grader utvendig.
Den største fordelen med å bruke standard trelekter er enkelheten og prisen. Skal jeg involvere noen snekkerarbeider kan jeg heller kjøpe kerto direkte, eller sette 220x45 på c-c 300.
Når det gjelder ytterveggen, fungerer begge forslagene dine, men med tanke på isoleringsarbeidet er det kanskje enklest å gå opp til 195x45 som stående lekter om det viser seg å være nødvendig.
Når det gjelder benævnelsen av takstolene, blir jo to fagverksbjelker lent mot hverandre en form for saxtakstol. Jeg tror at min løsning med 5 graders forskjell kunne klassifiseres som fribærende med lett tak og snøsone 1-2 kanskje, men de klarer ikke snøsone 3 som vi har her oppe. Det gjenstår å se om noen ekspert kan beregne hele lasttilfellet og bekrefte eller avkrefte om mine teorier stemmer. I verste fall må jeg akseptere en brattere vinkel enn 30 grader utvendig.