Gir Isovers distansehylse luftspalte (fasadeskive)?

[SBH]

absolut de kan jeg gjøre. men de interessante er jo om du og jeg har samme oppfatning hvordan de fungerer?

kan du ikke bare svare om du nå vet

jeg svarer. så kommer du spørre hvilken side har du lest det da.
var du din base Getängsvägen 22 borås eller Johan på Gårdas gate 5 göteborg?

 

[hul]

jeg svarer. så kommer du til å spørre hvilken side jeg har lest det fra da.
var hvor din base Getängsvägen 22 borås eller Johan på Gårdas gata 5 göteborg?

Jeg jobber ikke på Skanska og har faktisk aldri gjort.

Nei, det kommer jeg ikke til å si det kan jeg love nå.
men det kan jo være bra at vi rydder opp så vi begge har samme definisjon på totrinnstettet fasade.
ettersom det er hele greia som diskusjonen bygger på i grunnen.

 

[Prosit]

Tråden har sporet av, ro dere ned ellers må jeg be admin fjerne dette.

OnT:
Virker det som en god løsning fra de flestes perspektiv å ha 12 mm vertikale lekter (f.eks. 12x50) mot fasadeplaten (altså mot distansehylsene) og deretter horisontale spikerlekter 28 mm utenpå det for å få en tilstrekkelig luftspalte for å unngå risikokonstruksjon? (Altså 40 mm luftspalte bortsett fra der spikerlektene er.)

 

[hul]

Tråden har sporet av, ro ned ellers må jeg be admin fjerne dette.

OnT:
Virker det som en god løsning fra de flestes perspektiv å ha 12 mm vertikale lekter (f.eks. 12x50) mot fasadeskiven (altså mot distansehylsene) og deretter horisontale spikreslekter 28 mm utenpå det for å få en tilstrekkelig luftspalte for å unngå risikokonstruksjon? (Altså 40 mm luftspalte bortsett fra der spikreslektene er.)

ja det høres ut som en fullgod løsning.
Det er det jeg prøver å få frem og også underbygget med diverse studier som har påvist dette

 

[tobbbias]

Hehe, dette er jo humor! Jeg heller litt mer bensin på bålet og skriver det samme som smurfen72 skrev for 100 innlegg siden. Mine bunnbord ligger kloss inntil vindsperren. Slik var det bygget før jeg panelte om. Da jeg rev av den gamle fasaden som var 20 år gammel, så alle bunnbordene fortsatt flotte ut til tross for ingen luftspalte. Så jeg bygde på samme måte igjen. Nå når jeg måtte demontere 11 dekkbord og 11 bunnbord fordi vi nettopp installerte ny verandadør, var disse bordene fortsatt nye i utseendet etter 2 år. Så jeg tror du nok kan sove trygt uansett hvordan du velger å bygge.
Ha imidlertid litt kontroll på fasaden nå og da. Det er jo ikke slik at du plutselig en dag har 90 prosent råteskader, det skjer jo gradvis.
Lykke til

 

[SBH]

Tråden har sporet av, ro dere ned ellers må jeg be admin fjerne dette.

OnT:
Ser det ut til å være en god løsning fra de flestes perspektiv å ha 12 mm vertikale lekter (f.eks. 12x50) mot fasadeplaten (altså mot distansehylsene) og deretter horisontale spikerlekter 28 mm utenpå det for å få en tilstrekkelig luftspalte for å unngå risikokonstruksjon? (Altså 40 mm luftspalte unntatt der spikerlektene er.)

det har jeg full tiltro til at admin rydder.

 

[hul]

Hehe, dette er jo humor! Jeg heller litt mer bensin på bålet og skriver det samme som smurfen72 skrev for 100 innlegg siden. Mine bunnbord ligger tett inntil vindsperren. Slik var det bygd fra før jeg bordkledde om. Da jeg rev bort den gamle fasaden som var 20 år gammel, så alle bunnbordene veldig fine ut til tross for ingen luftspalte. Så jeg bygde på samme måte igjen. Nå når jeg måtte montere ned 11 lekter og 11 bunnbord fordi vi nettopp har installert ny altandør, så var disse bordene fortsatt nye i utseendet etter 2 år. Så jeg tror at du nok kan sove godt uansett hvordan du velger å bygge.
Ha likevel litt oversikt over fasaden nå og da. Det er jo ikke slik at du plutselig en dag har 90 prosent råteskader, men det skjer jo gradvis.
Lykke til

absolutt, jeg har jo sagt at det sikkert fungerer i mange tilfeller.
men man har forsket på emnet og kommet frem til at det finnes en risiko i konstruksjonen.

ettersom man nå vet det og det er et såpass billig tiltak, så hadde i alle fall jeg bygget med horisontale og vertikale lekter for å være på den sikre siden.

 

[SBH]

Hehe, dette er jo humor! Jeg heller litt mer bensin på bålet og skriver det samme som smurfen72 skrev for 100 innlegg siden. Mine bunnbord ligger rett inntil vindsperren. Så var det bygget før jeg kledde om. Da jeg rev bort den gamle fasaden som var 20 år gammel, så alle bunnbordene riktig fine ut tross ingen luftspalte. Så jeg bygde likt igjen. Nå når jeg måtte demontere 11 overliggere og 11 bunnbord fordi vi nettopp installerte ny altandør, så var disse bordene fortsatt nye i utseendet etter 2 år. Så jeg tror at du nok kan sove godt uansett hvordan du velger å bygge.
Ha imidlertid litt oppsyn med fasaden nå og da. Det er jo ikke slik at du helt plutselig en dag har 90 prosent råteskader, det skjer jo gradvis.
Lykke til

jeg synes det bare er morsomt. morsomt med personer som har fastnet i en tankegang

 

[SBH]

absolutt, jeg har jo sagt at de sikkert fungerer i mange tilfeller. men man har forsket på emnet og kommet fram til at det finnes en risiko i konstruksjonen.

siden man nå vet det og det er et såpass billig tiltak så hadde i hvert fall jeg bygget med horisontal og vertikalløkt for å være på den sikre siden

Spikerlekt gir tommel opp. Glem strø og bærelekt på en fasade

 

[hul]

Her kommer en enkel og god tekst i emnet for dere som er interessert.
Som vil streve etter å bygge så fuktsikkert ifølge dagens forskning, dere andre trenger ikke følge eller lese videre.

"Godt ventilert luftspalte med vertikalt stående lekter

En grunnleggende forutsetning for å unngå fukt- og muggsrelaterte skader i en trerammevegg er å ha en godt ventilert, drenerende samt kapillærbrytende og trykkutjevnende luftspalte bak fasadens lag. I Norge, som for øvrig generelt er mer utsatt for slåregn enn Sverige, er dette i dag et krav.

En godt ventilert, drenerende, kapillærbrytende og trykkutjevnende luftspalte skal ha minst ett lag av vertikalt stående lekter, som skaper en minst 20 mm bred luftspalte der vann fritt kan renne nedover og deretter ledes ut av konstruksjonen. Vann som renner ut av luftspalten skal ledes ut og bort fra grunnen ved hjelp av en fotplate eller tilsvarende. Det er også av største viktighet at luftspalten er godt ventilert. Den høye ventilasjonen trengs for å tørke ut fuktigheten som har trengt inn i luftspalten og eventuelt lekker lenger inn i veggen. En godt ventilert luftspalte oppnås ved at den minst 20 mm brede luftspalten, som er skapt med vertikalt stående lekter, også er åpen i overkant. Ved åpningen i overkant er det viktig å sørge for at den fukten som ventileres ut gjennom spalten ikke får mulighet til å transporteres inn på kaldloftet eller andre deler av takkonstruksjonen. Bortsett fra eventuelle musevern eller andre nett for beskyttelse mot skadedyr skal spalten være helt åpen i både over- og underkant.

Kun horisontalt liggende lekter, alternativt den luftspalten som horisontal liggende lekter i kombinasjon med lås- eller låslektpanel skaper, ansees ikke å skape tilstrekkelige gode forutsetninger for fullgod ventilasjon og for at vann fritt skal kunne renne nedover og ledes ut av konstruksjonen. Studier utført viser at en liggende stål-lekt med store hull vel perforert kan skape en godt ventilert luftspalte."

 

[Kallebo]

Jeg har faktisk lest akkurat den teksten tidligere og vurderte en stund å bruke 20-22mm stående lekter. Men fant 12 på trelastlageret som passet utmerket.

Jeg har en åpning for ytterveggene i overkant og tar inn luft til kaldloftene fra gavlventiler. På gavlene har jeg akkurat nå en ca 10 mm spalte øverst, altså langs gavlutspringet 38°. Men er litt usikker på om det ikke kan komme inn regnvann der når det blåser... kan jo lett tette spalten med en list.

Fornuftig?

 

[Kallebo]

Det forferdelige er at teksten også sier at vann fra slagregn trenger inn bak fasadeplatene... det har jeg ikke lagt like mye vekt på

 

[hul]

Jeg har faktisk lest akkurat den teksten tidligere og var en stund inne på å bruke 20-22mm stående lekter. Men fant 12 på trelastlageret som passet utmerket.

Jeg har en åpning for ytterveggene i overkant og tar inn luft til kattvindene fra gavlventiler. På gavlene har jeg akkurat nå en ca 10 mm spalt øverst, altså langs gesimsen 38°. Men er litt usikker på om det ikke kan komme inn regnvann der når det blåser... kan jo lett tette igjen spalten med en list.

Fornuftig?

høres absolutt fornuftig ut.
jeg tror ikke de viktige er horisontale lekter er 22mm eller lignende uten at man i det hele tatt bruker en horisontal lekt.
Da skaper du en fri luftstrøm og stor luftomsetning som kan ventilere bort fuktighet så de ikke presser inn i veggkonstruksjonen.

Ja, slagregn skaper et enormt vanntrykk over fasaden. Har lest en studie om 2-trinns tetting av fasader hvor de tar opp dette, og du hadde stormen Gudrun som eksempel.
Mener å huske at de sammenlignet slagregnet fra Gudrun med en 20mm vannsøyle over hele fasaden. (skal forsøke å finne studien så jeg kan kontrollere tallene mine)

 

[hul]

Fant artikkelen:

Stormen Gudrun skapte et vindtrykk på 500 Pa over fasaden og ved regn kan de likestilles med en vannsøyle på 50mm over hele fasaden, da forstår man hvilke krefter en fasade utsettes for og hvorfor man trenger et bredt luftsjikt.

så viktig å skape et tørt trykkutjevnende sjikt

 

[roli]

?....Den gjennomsnittlige luftomsetningen i eksperimentveggens spalter i perioden oktober til februar kunne estimeres til:

• 1. •  230-310 oms/h ved utførelse med vertikale lekter
       
       
     •  75-100 oms/h ved utførelse med horisontale lekter Lindab
       
       
     •  95-130 oms/h ved utførelse med horisontale lekter Europrofil

Forskningen gir jo tall på hvor "bra" luftomsetningen er med ulike utførelser. Men den gir ingen verdi på hva som trengs for å ikke få problemer? Den ene løsningen er ca. 3 ganger bedre når det gjelder luftomsetningen, men det sier jo ikke alt, bedre er én ting, men hva trengs? Kan det være slik at alle variantene fungerer, bare at de gjør det med ulik grad av effektivitet? Det kanskje bare trengs 10, 50 eller enda mer eller mindre luftomsetninger for at det skal fungere.
Det er jo hva som trengs som er det interessante, siden at alt. 1 er bedre enn de to andre alternativene er jo interessant å vite, men det er ikke den viktigste faktoren i det hele, for den er ikke redegjort for......