Nei nei. Lar du det blåse rett inn i isolasjonen (skumglasset/Hasoporen) mister den jo isolasjonsevnen. Skumglass bruker du som underlag til og isolasjon under en støpt plate (hopp over singel og styrofoam) eller som fyll i en uventilert grunn (noen ganger kalt "moderne mullbänk") med forslagsvis et leirgulv på toppen.
Hei! Håper jeg ikke vekker følelser når jeg vekker liv i en gammel tråd. Men jeg er så himla nysgjerrig på hvordan det har gått. Står selv i valget om å starte en nybygging av en enkel tilbygging der jeg tenker meg hasopor som isolering i grunnen.
Min tanke går til ventilasjonen. Jeg planlegger en grunnmur av leca som jeg fyller med hasopor. Men hvordan har dere gjort med ventilasjonen i deres gamle grunnmurer? Har dere fortsatt hull i mur for å ventilere hasopor eller trengs det ikke?
Litt offtopic, men hvordan kommer underlaget ditt for lecablokkene se ut? Støper du en betongremse/såle?
Hvis jeg skulle bygge skulle jeg ønske å slippe å bruke betong, i det minste holde det til et minimum. Men å mure direkte på makadam blir ikke stabilt nok antar jeg. Tjälldens bruker en støtteplate i sin konstruksjon (objekt 7 i bildet) https://www.tjallden.se/wp-content/uploads/2018/01/Hybridgrund-400-sektion.png
Håper at noen av dere som prøvde dette i tråden henger igjen her på forumet, eller at noen andre har tilkommet selvfølgelig.
Rent teoretisk synes jeg dette høres ut som svaret på alle problemer, men erfaringsmessig så pleier teori og praksis noen ganger å skille seg og med grunnlaget som innsats så blir man jo ekstra nøye med å prøve å gjøre riktig valg. Så om noen som har brukt dette vil dele sine erfaringer så ville det vært gull verdt!
Jeg gjorde så jeg la plastduk i bunnen & deretter blåste vi inn Isodrän-kuler & fylte torpargrunnen. Funker kanon.
Hvor gammelt var huset? Hadde du noen fuktproblemer i grunnen før? Hvor lenge siden var dette?
Vi kjøpte vårt hus for knapt et år siden og gulvet i stuen var på et sted helt gjennområttent. Da jeg fikk bort gulvplankene så satt de spikret i stokker som lå på bakken. Ventilasjonen var knapp på sine områder og ikke-eksisterende på andre. Stokkene lå tett mot grunnmur mot grunnmur på de fleste steder, og det fantes to ventilasjonshull, kattglugger, på hele den flaten på 25m2.
Jeg vet ikke når de la om gulvet slik, men jeg har ganske stor grunn til å tro det ble gjort på 50-tallet. Stokkene som lå mot bakken var i forbausende god stand, noen var helt uskadde, de fleste var litt råtne på den siden mot jorden, en eller et par centimeter.
Syllen var litt skadet på noen steder, men maks til halvveis inn i stokken (liggende tømmer i veggene på den delen av huset) så jeg fjernet det råtne og lappet i med regelbiter.
Med anledning av det ovennevnte pluss at det siden noen år tilbake ligger plastmatter på øvrige gulv som er veldig ujevne og knirker, vil jeg ha opp gulvene og se hvordan syllen ser ut rundt resten av huset.
Hvor gammelt var huset? Hadde du noen fuktproblemer i grunn før? Hvor lenge siden var dette?
Vi kjøpte vårt hus for knapt ett år siden og gulvet i stua var på ett sted gjennomrøtet. Når jeg fikk bort gulvplankene så satt de spikret i stokker som lå på bakken. Ventilasjonen var knapp på sine områder og ikke-eksisterende på andre. Stokkene lå tett mot grunnmur mot grunnmur på de fleste stedene og det fantes to ventilasjonshull, katteglugger, på hele den flaten på 25m2.
Jeg vet ikke når de la om gulvet sånn, men jeg har ganske stor grunn til å tro det ble gjort på 50-tallet. Stokkene som lå mot bakken var i overraskende god stand, noen var helt uskadet de fleste var litt råtne på den siden mot jorden, en eller et par centimeter.
Syllen var litt skadet på noen steder men maks halvveis inn i stokken (liggende tømmer i veggene på den delen av huset) så jeg fjernet det råtne og lappet i med regelbiter.
Med anledning av det ovennevnte pluss at det siden noen år tilbake ligger plastmatter på øvrige gulv som er fryktelig ujevne og knirker så vil jeg ha opp gulvene og se hvordan syllen ser ut rundt resten av huset.
Ta det nå forsiktig og gjør ingenting overilt.
Mange gamle grunnleggningsmetoder mangler ventilasjon helt. Det er en slags moderne "sannhet" at grunner "skal" ventileres. Det kan man naturligvis gjøre men da må man forstå hva som f.eks. skjer når man ventilerer inn fuktig sommervær inn i en kald grunn.
Plastmatter er et utyg da de forhindrer diffusjon av markfukt gjennom gulvene. Årsak til mye elendighet i gamle grunner!
Det er ikke uvanlig at gulvbjelker ligger direkte mot bakken, det gjør man i mullbenker f.eks. og har man ikke et fuktproblem i grunn som kommer fra utilstrekkelig takavvanning, dårlig stigning av bakken fra huset eller drenering av bakken, så holder det veldig lenge. Slike her grunner er konstruert for at om gulvbjelkene råtner, så tar man ut møblene fra rommet, fjerner gulvlistene, tar opp gulvplankene og bytter bjelkene! Så i med alt igjen. Konstruert for å repareres, helt enkelt.
Kjenner ikke til ditt hus men syllstokken bør man kunne se utenfra eller kunne ta fram bak panel. Går det ikke er det sannsynligvis noe feil begått historisk, f.eks. at marknivået har hevet seg opp mot grunn eller at man pusset/støpt mot grunn. Veldig dårlig i begge tilfeller.
da må man forstå hva som f.eks. skjer når man ventilerer inn fuktig sommarluft inn i en kald grunn
Yes, jeg prøver å huske å stenge ventilasjonen ved råtiden en gang og åpner opp igjen om våren. Luftens fuktbærende evne er noe som har fått hodet mitt til å spinne i årtier med jevne mellomrom. Konklusjonen blir alltid den samme; det finnes ingenting som er perfekt og absolutt ikke noe som passer alle hus.
Ttompaah7503 skrev:
Plastmatter er et utyske da de forhindrer diffusjon av markfukt gjennom gulvene. Årsak til mye elendighet i gamle grunner!
Amen
Ttompaah7503 skrev:
Det er ikke uvanlig at gulvbjelker ligger direkte mot bakken, det gjør man i mullbänkar f.eks.
Sant, men der fyller man også opp mellom stokkene med en slags blanding av sand og... vet ikke, men hensikten er jo å ikke ha noe luft der, mest for isolasjonens skyld, antar jeg? Eller var man bevisst luftens potensielle plager da man begynte å bruke seg av mullbänkar?
*edit Jeg hadde ingen mullbänk, om det var uklart. Men jeg hadde vært nysgjerrig på å prøve.
Ttompaah7503 skrev:
syllstokken bør man kunne se utenfra eller kunne ta frem bak panelet. Går det ikke er det sannsynligvis noe feil gjort historisk
Haha, ja det historiske feilen er at det sitter en aluminium-fasade på huset som jeg veldig gjerne vil unngå å bryte med
Grunnen til min lille historie var delvis å beskrive det du påpekte om plastmatter, det er heller ikke min favoritt i et gammelt hus, og også at det ikke ser ut til å være så mye fukt fra bakken. Der råteskadene var i gulvet og i syllen var i tilknytning til ventilene. Jeg mistenker at siden det bare var to ventiler, passerte, konsentrerte all fuktighet til de to punktene og "overbelastet" treets evne til å tørke opp mellom hver omgang.
Rent teoretisk synes jeg skumglass høres perfekt ut, blir jo som allerede nevnt som en slags mullbänk. Det ultimate (om det nå går å oppnå praktisk) er jo å bli kvitt både markfukt og luft fra grunnen. Da kommer vel spørsmålet selvfølgelig hvordan treet som ligger mot skumglasset i dette tilfellet reagerer. Men om det virkelig er og forblir helt tørt (skumglasset) så kan jeg ikke se noen problemer med det?
Det ville som sagt vært veldig interessant å få høre om erfaringer fra folk som faktisk har prøvd dette og også en slags historie om hvordan huset og tomten ser ut så kan man kanskje skille ut det som er helt ulikt sin egen situasjon, men likevel interessant.
I mitt tilfelle så er det et gammelt torp på godt drenert sandmark, ikke ventilert torpergrunn, bjelkelag med mullisolering som jeg var nødt til å åpne på grunn av en lekkasje. Blindbunnen lå ca 3-4 dm over mark, og var på sine steder råtten (ca 100-150 år).
Hvor lenge siden var dette og hva ble forskjellen på inneklimaet?
Det er på en måte fascinerende at det kan holde så lenge, men på den annen side så er det basert på det som jeg i hvert fall "alltid" har hørt - du må ventilere! Det er jo sjelden så enkelt som kjent.
Vi har et gammelt 1800-tallstorp der kjøkkengulvet var helt råttent pga plastmatte og en slags pappskive de hadde spikret oppå gulvet. Fuktigheten kunne ikke ta seg noensteds, så den tok gulvet og gikk også til en viss del mot veggene. Så ut som på det første bildet.
Jeg gravde ut et stykke, spadde opp litt mot veggen og fjernet alt organisk/tre jeg kunne finne. Reiste opp og fylte deretter med leca. Har googlet meg blå og hadde foretrukket Hasopor men det var vanskelig å få til rent logistisk. Noen skriver at det helt sikkert blir mugg mens andre skriver at det ikke blir så. Bygningsvern er litt som hund- og hestemennesker, kun svart eller hvitt. Enten paradis eller så går det direkte til helvete
Skrudde deretter gulv på, tettet med lin mot veggene og deretter på med gulvlister. MYE varmere enn tidligere, men det er likevel sokker og tepper som gjelder om vinteren. De tidligere hadde dumt nok spikret gulvet mot svillen, noe som skal være dårlig ifølge alt jeg har lest. Nå er gulvet en helt egen enhet og uavhengig av veggene. Svillbytte kan gjøres uten å ødelegge gulvet og vice versa.
Noen skriver at det helt sikkert blir mugg, mens andre skriver at det ikke blir det
Noen ganger finnes det ingen grense for hvor mye enkelte vet og kan
Takk for bildene og info!
Det ser nesten nøyaktig ut som under stuegulvet mitt da jeg fjernet det. Kan også fortelle at hvis du syntes det var dumt å spikre gulvet i svillen, så kan du fundere på hvordan de hadde gjort det hos meg; Et spontet plankegulv som var spikret sammen langs endene med lange "lister", som var støpt inn i grunnmuren. Det eneste logiske jeg kan komme på er at de en gang har flyttet huset og da støpt inn gulvet først og deretter bygget opp huset igjen på gulvet?
Se første bildet, den "listen" som sitter igjen (under fotlisten på bildet) var spikret fra utsiden og inn i gulvbordene, oversiden av gulvbordene var deretter i samme høyde med grunnmuren som svillen lå på.
La også inn et bilde på bjelkelaget som det ble i det rommet. Nederst plast, 10 cm pukk, 10 cm luft og et 170 mm bjelkelag isolert med trefiberplater. Som det virker akkurat nå, ønsker jeg at jeg hadde kommet over løsningen med skumglass litt tidligere...
Det koster 600 kr/kubikk hvis man bestiller i løst vekt. Prisen er inkl. frakt og ekskl. moms og gjelder ved store bestillinger i størrelsesorden 30-40 kubikk. Ved mindre mengder blir det så klart dyrere. Ring dem og spør.
Hvor handlet du fra? Hasopor selger ikke til privatpersoner og ellers har jeg bare sett storsekk som blir mer enn dobbel pris.
Jeg vurderer Perlite som man kan blåse inn, altså ikke behøve å ta opp hele gulvet.
Litt gammel tråd som har fått ny fart på en del sosiale medier.
Perlite har jo bedre verdier enn skumglass (bl.a. Hasopor). Tilsvarende EPS celleplastplater i praktisk lambdaverdier siden det er et skjøteløst materiale som ikke suger fukt.
Konstruktøren regnet med ca 80 cm Hasopor, eller 30 cm Perlite for nyproduksjon 2018. Lecakuler bør ikke finnes i grunn med trebjelkelag siden de inneholder kalk som er næring til ekte hussopp.
Perlite er jo også kapillærbrytende og suger ikke fukt.
Mest et spørsmål om hvordan det passer til akkurat det enkelte prosjektet synes jeg. Den kan nok blåses inn med maskin.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
nikasp skrev:
