Ja, da er det utelukket da det blir omtrent dobbelt så dyrt, arbeidet ikke medregnet. Ja, jeg gjør det selv.
Hva jeg vet finnes det ikke organisk materiale bortsett fra selve jorden som jo til en viss grad sikkert er matjord. Jeg har ikke gravd meg helt ned til morenen.
Hva jeg vet finnes det ikke organisk materiale bortsett fra selve jorden som jo til en viss grad sikkert er matjord. Jeg har ikke gravd meg helt ned til morenen.
Sist redigert:
Spørsmålet er også hvilken av grunnstyperne som er mest fuktighets-sårbar eller hva man skal si.
Å tette igjen ventilasjonen og fylle opp med Hasopor burde vel redusere fuktbelastningen betydelig fra utsiden samt også gjøre at hele grunnen blir mer isolert og dermed varmere = mindre fuktig.
Blindbunn føles som en mer risikofylt konstruksjon i mine øyne, men samtidig lettere å holde kontroll på siden jeg kan krype ned og se og måle fuktigheten senere, noe jeg ikke vil kunne i Hasopor-grunnen.
Å tette igjen ventilasjonen og fylle opp med Hasopor burde vel redusere fuktbelastningen betydelig fra utsiden samt også gjøre at hele grunnen blir mer isolert og dermed varmere = mindre fuktig.
Blindbunn føles som en mer risikofylt konstruksjon i mine øyne, men samtidig lettere å holde kontroll på siden jeg kan krype ned og se og måle fuktigheten senere, noe jeg ikke vil kunne i Hasopor-grunnen.
Jeg tror at man skal anta at fukt alltid kommer inn i alle konstruksjoner, uansett hvor tette de er.
De fuktighetskilder man leser om er markfukt samt fukt fra ventilasjon, dvs uteluft som kommer inn.
Hva blir forskjellen på en krypkjeller med byggfolie på marken og tette vegger mot en grunn fylt med luftgjennomtrengelig materiale som singel, leca eller hasopor som er tettet på samme måte?
Fordelen med å fylle opp rommet må jo være isoleringen, som gjør blindbunnen (eller hva man nå har) varmere og dermed får lavere RH. Marked burde derimot bli kaldere og ha høyere RH, men det gjør kanskje ikke så mye?
Hvis man tetter helt i grunnmuren, hva skjer om det likevel kommer inn fukt (noe det gjør!, byggplast er ikke 100% tett mot vanndamp).
De fuktighetskilder man leser om er markfukt samt fukt fra ventilasjon, dvs uteluft som kommer inn.
Hva blir forskjellen på en krypkjeller med byggfolie på marken og tette vegger mot en grunn fylt med luftgjennomtrengelig materiale som singel, leca eller hasopor som er tettet på samme måte?
Fordelen med å fylle opp rommet må jo være isoleringen, som gjør blindbunnen (eller hva man nå har) varmere og dermed får lavere RH. Marked burde derimot bli kaldere og ha høyere RH, men det gjør kanskje ikke så mye?
Hvis man tetter helt i grunnmuren, hva skjer om det likevel kommer inn fukt (noe det gjør!, byggplast er ikke 100% tett mot vanndamp).
Jeg planlegger et lignende prosjekt og fikk tipset i en annen tråd om å tette grunnen innenfra med leirpussing. Tetting mot trekk og mus. Samtidig, ved at grunnsteinene er dekket med leire som kan ta til seg og avgi fuktighet, forebygges problemer med kondens på grunnsteinene når varm luft møter kald stein om vinteren.
I anvisningene for Hasopor anbefales tetting med duk mot grunnen (mangler i din skisse) men jeg synes dette med leire er et interessant alternativ siden den både tetter, isolerer og er hygroskopisk.
Når det gjelder å beholde bærbjelkene eller ikke, lurer jeg på hvorfor du tenker at de kan trenge å fjernes. Du legger hasoporen i fagene.
I anvisningene for Hasopor anbefales tetting med duk mot grunnen (mangler i din skisse) men jeg synes dette med leire er et interessant alternativ siden den både tetter, isolerer og er hygroskopisk.
Når det gjelder å beholde bærbjelkene eller ikke, lurer jeg på hvorfor du tenker at de kan trenge å fjernes. Du legger hasoporen i fagene.
Sist redigert:
tetting med duk mot grunnen er nok mest aktuelt ved nybygg og har funksjonen å hindre at materialet blander seg med jorden under. Markduken slipper vel igjennom all fuktighet uansett.
Tanken med Hasopor løsningen er jo at markfuktigheten kan vandre rett opp i huset, samtidig kan den varme inneluften bidra til å holde en viss varme i det øvre laget av hasoporen, noe som jo reduserer RH. Spørsmålet er om RH holder seg under 75% de øverste 20 cm slik at svill og bjelkelag klarer seg?
Jeg tenker bare å fjerne bærende linjer på badet der jeg kommer til å fylle hele grunnen med Hasopor og deretter jevne ut med leire og uglaserte fliser. Øvrige gulv får beholde bærende linjer slik at jeg har noe å spikre gulvplankene i.
Tanken med Hasopor løsningen er jo at markfuktigheten kan vandre rett opp i huset, samtidig kan den varme inneluften bidra til å holde en viss varme i det øvre laget av hasoporen, noe som jo reduserer RH. Spørsmålet er om RH holder seg under 75% de øverste 20 cm slik at svill og bjelkelag klarer seg?
Jeg tenker bare å fjerne bærende linjer på badet der jeg kommer til å fylle hele grunnen med Hasopor og deretter jevne ut med leire og uglaserte fliser. Øvrige gulv får beholde bærende linjer slik at jeg har noe å spikre gulvplankene i.
Jeg tror ikke man skal ha leire nedenfra og opp på grunnsteinene siden leiren suger opp markfuktigheten og risikerer å bli for fuktig? Jeg tror i stedet på å tette mellom grunnsteinene med kalkmørtel så det blir helt trekkfritt. Leiren er absolutt bra å bruke som trekkbeskyttelse mellom svill og grunnstein for eksempel. eller som trekkbeskyttelse om man velger blindbunn.Sommartorparn skrev:
Tror ikke vi snakker om samme slags duk. Jeg mener vindsperreduk som plasseres langs med grunnen og opp en liten bit på tømmeret. Oppgave å stoppe gulvtrekken. Hva jeg har lest meg til om renovering av gamle grunnmurer så kan man spare på isolasjonen bare man lykkes med å tette mot grunn og svill. Leirklining kan dog gjøre samme jobb. Når jeg sitter ved datamaskinen kan jeg poste lenker som forklarer bedre.pelrik skrev:
Gjør-det-selv-bygger
· SE4
· 3 301 innlegg
Har ingen råd å gi teknisk, ville bare si at dine ideer med skumglass, leire og tregulv er ekstremt tiltalende og veldig spennende at noen andre har slike her naturnære og fuktarbeidende materialer i byggeplanene. Tommel opp, håper det blir bra!
Hei,
Veldig interessant løsning, men kanskje ikke den beste for eldre husgrunnmurer.
Først en advarsel. Isolerer man en grunnmur/grunnrom innvendig, vil hele grunnmuren dessverre bli kaldere, spesielt om vinteren, og derfor kan kondens oppstå som kan skade bunnsvillene. Anbefalingen er derfor at man i slike tilfeller samtidig skal tilleggsisolere grunnmurens utside for å forhindre at fuktskader på svillene skal oppstå. I tillegg kan det i visse tilfeller, for å unngå telehiv, være aktuelt å legge ut markisolasjon rundt huset.
Når det gjelder grunnsviller og gulvbjelker, bør disse naturligvis inspiseres for å ved behov repareres, forsterkes eller skiftes ut. Er sviller og gulvbjelker i god stand, trenger man sannsynligvis ikke å gjøre noe mer.
I denne sammenhengen kan det imidlertid være en idé å benytte anledningen til å eventuelt forsterke gulvkonstruksjonen der det trengs hvis man planlegger å bygge et bad med gulvfliser, eller å installere en kamin, eller en tung varmtvannsbeholder/akkumulatortank etc.
Jeg tror ikke det er en god løsning å fylle et grunnrom med HASopor eller noe annet materiale.
For det første er det ingen velprøvd og godkjent metode for eldre husgrunnmurer. I teorien ville man med den tenkte løsningen unngå at uteluft kommer inn i grunnen som fukter opp organisk materiale, samtidig som den isolerende effekten hos HASopor ville bidra til varmere gulv og lavere energiforbruk.
Problemet er imidlertid at huset er bygget etter eldre metoder og at grunnkonstruksjonen derfor er som den er. Å fylle opp grunnen kan fremover gi opphav til problemer med både fukt og opptrengende ubehagelig lukt, noe som er ille nok og vanskelig å utbedre uten å måtte tømme grunnen for ca. 36 kbm HASopor og deretter likevel måtte ordne med en eller annen form for ventilasjon og avfuktning.
Krypkjellere bygget på riktig måte er veldig bra på mange måter. En vannskade blir for eksempel ofte bare lokal og kan ordnes på noen uker. Ønsker man å flytte et bad eller kjøkken, går det raskt å legge nye rør osv.
Jeg ville i dette tilfellet heller satse på å først "markfukt- og radonsikre" grunnrommet og deretter installere en sorpsjonsavfukter som også ventilerer grunnen noe.
Hvis man i en stubbeloftskjeller eller krypkjeller tetter igjen ventilene for å kjøre avfukter av enklere type mer effektivt, vil man sannsynligvis over tid få rett høye radonverdier i grunnen og sannsynligvis en ubehagelig lukt, selv om man har dekket bakken ordentlig med plastduk. Om vinteren, når det er varmere innendørs enn utendørs, oppstår en termisk sugkraft i huset som risikerer å trekke opp både radongass og lukt i huset hvis det finnes lekkasjer, og det gjør det ofte.
Det finnes mange pålitelige radonduker på markedet, som sammen med andre systemdetaljer utgjør en veldig god beskyttelse mot radon hvis alt utføres korrekt, men smaker det, så koster det. Som jeg opplever det, brukes solide radonduker mest i nyproduksjon når betongplater skal støpes for huskonstruksjoner.
Når det gjelder eventuell fukt i grunnen, skal man alltid legge ut en aldringsbestandig diffusjonstett (damptett) plastduk mot bakken i grunnen, som slutter så tett som mulig (eventuell jord og organisk materiale skal selvfølgelig fjernes først, og har man et underlag av pukk, kan man for å beskytte plasten legge ut en dreneringsduk før plasten).
Man fester plastduken et stykke opp på grunnmuren med spesiell tape og spesiallim, hvis man er veldig nøye.
(Plastduken vil imidlertid ikke kunne stoppe inntrengning av radongass, men denne behandles og tas hånd om av en sorpsjonsavfukter ifølge nedenfor.)
Deretter tilleggsisoleres bunnbjelkelaget på sedvanlig måte.
(Merk at det er luftens dampinnhold, ikke den relative fuktigheten som avgjør hvilken vei fuktvandringen går. Om vinteren med f.eks. 7 grader og RF 60% i grunnen og 22 grader og RF 40% innendørs, har vi en dampinnhold på ca. 3,7 g/kbm luft i grunnen og ca. 6,5 g/kbm luft innendørs. Hvis vi tillater fri diffusjon/utjevning, dvs. ikke har noen dampsperre i undergulvet, kunne den relative fuktigheten i grunnen teoretisk kunne bli ca. 105%, dvs. luften kunne felle ut fritt vann i grunnen, og når den prosessen først starter har man fått et "selvspillende piano" som spiller mugg- og råtteboogie.)
Til slutt installerer man en effektiv sorpsjonsavfukter av typen ACETEC, som forutsetter tette ventiler i grunnen, men som også ventilerer grunnen med et undertrykk. Dermed får man kontroll over både fukt og radon i grunn og hus. Bare det faktum at denne typen avfukter dessuten sirkulerer rundt ca. 350 kbm luft per time via 3 utblåsingsrør gjør at en anselig andel av eventuelle radondøtre automatisk vil feste seg på bakken, grunnmurer, støvpartikler og blindbotn, siden radondøtre (det som forårsaker ioniserende alfastråling) er positivt ladede metallpartikler som tiltrekkes til "minusflater". Man sier at en slik partikkel som har festet seg er "detached". Det meste av resterende radondøtre og radongass luftes ut av maskinen.
Med avfukteren følger en avlesningspanel, der man hele tiden kan avlese rådende klima i grunnen.
Med en slik løsning kan man sove rolig om nettene, og i tillegg blir det ikke spesielt dyrt heller. Installasjonen av avfukteren klarer en hendig person relativt lett. Derimot bør nok en elektriker legge nødvendig strøm inkl. jordfeilbryter til maskinen. Når miljøet i grunnen har blitt tørt, eller er tørt, vil ikke avfukteren trenge å regenerere silikagelkrystallene like ofte og dermed ikke heller bruke spesielt mye energi.
Lykke til!
Veldig interessant løsning, men kanskje ikke den beste for eldre husgrunnmurer.
Først en advarsel. Isolerer man en grunnmur/grunnrom innvendig, vil hele grunnmuren dessverre bli kaldere, spesielt om vinteren, og derfor kan kondens oppstå som kan skade bunnsvillene. Anbefalingen er derfor at man i slike tilfeller samtidig skal tilleggsisolere grunnmurens utside for å forhindre at fuktskader på svillene skal oppstå. I tillegg kan det i visse tilfeller, for å unngå telehiv, være aktuelt å legge ut markisolasjon rundt huset.
Når det gjelder grunnsviller og gulvbjelker, bør disse naturligvis inspiseres for å ved behov repareres, forsterkes eller skiftes ut. Er sviller og gulvbjelker i god stand, trenger man sannsynligvis ikke å gjøre noe mer.
I denne sammenhengen kan det imidlertid være en idé å benytte anledningen til å eventuelt forsterke gulvkonstruksjonen der det trengs hvis man planlegger å bygge et bad med gulvfliser, eller å installere en kamin, eller en tung varmtvannsbeholder/akkumulatortank etc.
Jeg tror ikke det er en god løsning å fylle et grunnrom med HASopor eller noe annet materiale.
For det første er det ingen velprøvd og godkjent metode for eldre husgrunnmurer. I teorien ville man med den tenkte løsningen unngå at uteluft kommer inn i grunnen som fukter opp organisk materiale, samtidig som den isolerende effekten hos HASopor ville bidra til varmere gulv og lavere energiforbruk.
Problemet er imidlertid at huset er bygget etter eldre metoder og at grunnkonstruksjonen derfor er som den er. Å fylle opp grunnen kan fremover gi opphav til problemer med både fukt og opptrengende ubehagelig lukt, noe som er ille nok og vanskelig å utbedre uten å måtte tømme grunnen for ca. 36 kbm HASopor og deretter likevel måtte ordne med en eller annen form for ventilasjon og avfuktning.
Krypkjellere bygget på riktig måte er veldig bra på mange måter. En vannskade blir for eksempel ofte bare lokal og kan ordnes på noen uker. Ønsker man å flytte et bad eller kjøkken, går det raskt å legge nye rør osv.
Jeg ville i dette tilfellet heller satse på å først "markfukt- og radonsikre" grunnrommet og deretter installere en sorpsjonsavfukter som også ventilerer grunnen noe.
Hvis man i en stubbeloftskjeller eller krypkjeller tetter igjen ventilene for å kjøre avfukter av enklere type mer effektivt, vil man sannsynligvis over tid få rett høye radonverdier i grunnen og sannsynligvis en ubehagelig lukt, selv om man har dekket bakken ordentlig med plastduk. Om vinteren, når det er varmere innendørs enn utendørs, oppstår en termisk sugkraft i huset som risikerer å trekke opp både radongass og lukt i huset hvis det finnes lekkasjer, og det gjør det ofte.
Det finnes mange pålitelige radonduker på markedet, som sammen med andre systemdetaljer utgjør en veldig god beskyttelse mot radon hvis alt utføres korrekt, men smaker det, så koster det. Som jeg opplever det, brukes solide radonduker mest i nyproduksjon når betongplater skal støpes for huskonstruksjoner.
Når det gjelder eventuell fukt i grunnen, skal man alltid legge ut en aldringsbestandig diffusjonstett (damptett) plastduk mot bakken i grunnen, som slutter så tett som mulig (eventuell jord og organisk materiale skal selvfølgelig fjernes først, og har man et underlag av pukk, kan man for å beskytte plasten legge ut en dreneringsduk før plasten).
Man fester plastduken et stykke opp på grunnmuren med spesiell tape og spesiallim, hvis man er veldig nøye.
(Plastduken vil imidlertid ikke kunne stoppe inntrengning av radongass, men denne behandles og tas hånd om av en sorpsjonsavfukter ifølge nedenfor.)
Deretter tilleggsisoleres bunnbjelkelaget på sedvanlig måte.
(Merk at det er luftens dampinnhold, ikke den relative fuktigheten som avgjør hvilken vei fuktvandringen går. Om vinteren med f.eks. 7 grader og RF 60% i grunnen og 22 grader og RF 40% innendørs, har vi en dampinnhold på ca. 3,7 g/kbm luft i grunnen og ca. 6,5 g/kbm luft innendørs. Hvis vi tillater fri diffusjon/utjevning, dvs. ikke har noen dampsperre i undergulvet, kunne den relative fuktigheten i grunnen teoretisk kunne bli ca. 105%, dvs. luften kunne felle ut fritt vann i grunnen, og når den prosessen først starter har man fått et "selvspillende piano" som spiller mugg- og råtteboogie.)
Til slutt installerer man en effektiv sorpsjonsavfukter av typen ACETEC, som forutsetter tette ventiler i grunnen, men som også ventilerer grunnen med et undertrykk. Dermed får man kontroll over både fukt og radon i grunn og hus. Bare det faktum at denne typen avfukter dessuten sirkulerer rundt ca. 350 kbm luft per time via 3 utblåsingsrør gjør at en anselig andel av eventuelle radondøtre automatisk vil feste seg på bakken, grunnmurer, støvpartikler og blindbotn, siden radondøtre (det som forårsaker ioniserende alfastråling) er positivt ladede metallpartikler som tiltrekkes til "minusflater". Man sier at en slik partikkel som har festet seg er "detached". Det meste av resterende radondøtre og radongass luftes ut av maskinen.
Med avfukteren følger en avlesningspanel, der man hele tiden kan avlese rådende klima i grunnen.
Med en slik løsning kan man sove rolig om nettene, og i tillegg blir det ikke spesielt dyrt heller. Installasjonen av avfukteren klarer en hendig person relativt lett. Derimot bør nok en elektriker legge nødvendig strøm inkl. jordfeilbryter til maskinen. Når miljøet i grunnen har blitt tørt, eller er tørt, vil ikke avfukteren trenge å regenerere silikagelkrystallene like ofte og dermed ikke heller bruke spesielt mye energi.
Lykke til!
Gjør-det-selv-bygger
· SE4
· 3 301 innlegg
Intressante synspunkter!
I en uventilert torpergrunn burde det gjøre verken til eller fra for fuktigheten om rommet mellom mark og gulvplank er fylt med luft eller Hasopor.
Det høres bra ut det du sier men blir litt undrende når du så selvsikkert foreslår plast og avfukter til hus som har fungert 100-200 år uten.
Lurer på hva du mener, at det kan føre til fukt og lukt hvis man fyller opp grunnen?Real North skrev:
I en uventilert torpergrunn burde det gjøre verken til eller fra for fuktigheten om rommet mellom mark og gulvplank er fylt med luft eller Hasopor.
Hvis man ikke har problemer med radon, får man vel ikke noen konsentrasjon av radon heller om man kjører avfukter? Her snakker du også om en termisk sugkraft som går motsatt vei enn diffusjonen du snakker om litt senere (eksemplet med luftfuktighetsforskjellene). Stemmer det? Jeg blir litt forvirret over hvilken retning man har bevegelser egentlig. Om radon og lukt skal trenge inn i huset innebærer det rimeligvis via luftbevegelser eller har jeg ikke forstått det rett?Real North skrev:
Dette kan vel ikke stemme. Det har blitt bygget hus i hundrevis av år uten plastfolie.Real North skrev:
Det høres bra ut det du sier men blir litt undrende når du så selvsikkert foreslår plast og avfukter til hus som har fungert 100-200 år uten.
Du selger tilfeldig vis ikke slike?Real North skrev:
Her er skissen fra Ekologiska byggvaruhusets side som viser hvordan man fyller en grunn med Hasopor og plasserer en vindsperre langs grunnen og et stykke opp på svillen:
http://www.ekologiskabyggvaruhuset.se/Userfiles/Image/products/801_972_2.jpg
http://www.ekologiskabyggvaruhuset.se/Userfiles/Image/products/801_972_2.jpg
Her er tråden fra dette forumet der vi diskuterer leirpussing av grunnen.
https://www.byggahus.se/forum/byggnadsvard/216997-isolera-mullbank-forslag-2.html
Det finnes flere tråder om dette som du finner hvis du søker 'hasopor' på forumet.
Som sagt, jeg selv har enda ikke gjort dette, men leter fortsatt etter info for egen del.
https://www.byggahus.se/forum/byggnadsvard/216997-isolera-mullbank-forslag-2.html
Det finnes flere tråder om dette som du finner hvis du søker 'hasopor' på forumet.
Som sagt, jeg selv har enda ikke gjort dette, men leter fortsatt etter info for egen del.
Real North,
Du skriver at det ikke er en utprøvd metode for eldre hus å fylle grunnen med Hasopor. Likevel er det nettopp i byggverns-kretser og blant økobyggere at denne metoden anbefales. Se for eksempel Varis Bokalders artikkel i Gård och Torp:
http://www.gardochtorp.se/hall-kylan-borta-med-ratt-isolering.aspx?article=5861
OK, nettopp Hasopor er et relativt nytt materiale, Leca-kuler har blitt brukt lenger, men prinsippet er jo det samme. Om det hadde vært problemer med denne løsningen, burde de vel nå vært godt kjent?
Kan du forklare nærmere akkurat hvor kondensen risikerer å dannes? Har jeg rett i min tro at leirepussing av grunnen fra innsiden samt et lag leire mellom hasoporen og tregulvet ville forebygge eventuell kondens fordi leiren er både isolerende og hygroskopisk?
Du har et poeng i at man bør planlegge for forsterkning av grunnen om man planlegger å plassere noe tungt. Det er rimelig at man gjør det i forbindelse med at grunnen blir omgjort. Klarer ikke Hasoporen vekt ganske bra? Brukes som underlag ved veibygging. Går det ikke an å bruke Hasopor som underlag for akkumulator tank og annet?
Så angående radon. Du skriver som om det var selvsagt at alle hus må sikres mot radon. Kan man ikke begynne med å finne ut om det finnes radon i grunnen og deretter tilpasse tiltakene deretter?
Ditt råd om å isolere grunnen utenfra føles ikke særlig byggverns-messig.....
Du skriver at det ikke er en utprøvd metode for eldre hus å fylle grunnen med Hasopor. Likevel er det nettopp i byggverns-kretser og blant økobyggere at denne metoden anbefales. Se for eksempel Varis Bokalders artikkel i Gård och Torp:
http://www.gardochtorp.se/hall-kylan-borta-med-ratt-isolering.aspx?article=5861
OK, nettopp Hasopor er et relativt nytt materiale, Leca-kuler har blitt brukt lenger, men prinsippet er jo det samme. Om det hadde vært problemer med denne løsningen, burde de vel nå vært godt kjent?
Kan du forklare nærmere akkurat hvor kondensen risikerer å dannes? Har jeg rett i min tro at leirepussing av grunnen fra innsiden samt et lag leire mellom hasoporen og tregulvet ville forebygge eventuell kondens fordi leiren er både isolerende og hygroskopisk?
Du har et poeng i at man bør planlegge for forsterkning av grunnen om man planlegger å plassere noe tungt. Det er rimelig at man gjør det i forbindelse med at grunnen blir omgjort. Klarer ikke Hasoporen vekt ganske bra? Brukes som underlag ved veibygging. Går det ikke an å bruke Hasopor som underlag for akkumulator tank og annet?
Så angående radon. Du skriver som om det var selvsagt at alle hus må sikres mot radon. Kan man ikke begynne med å finne ut om det finnes radon i grunnen og deretter tilpasse tiltakene deretter?
Ditt råd om å isolere grunnen utenfra føles ikke særlig byggverns-messig.....
Angående radon, vurderer å legge dreneringsslange i makadam-laget. Denne kan deretter føres til rør som tilknyttes skorsteinen, på den måten tenkte jeg å utnytte selvtrekket. På den måten burde vel både radon og eventuell grunnfuktighet forsvinne til en stor del? Men hvordan blir det, hvor kommer luften til å tas fra hvis grunnlaget er trekkfritt? Da burde vel luft fra huset sugd ned gjennom gulvet og Hasoporen og deretter ned i dreneringsrøret. Er det da bedre å ha åpningene på dreneringsrørene utendørs slik at man får en luftgjennomstrømning, eller risikerer man å trekke INN luft i grunnlaget da i stedet? Tenkte i så fall å ha en dreneringsslange for hvert rom som deretter munner ut i samme kanal i skorsteinen.
Radonduk tror jeg blir vanskelig i mitt tilfelle da jeg har en del ujevnheter i grunnlaget samt at skorsteinsfundamentet mer eller mindre ligner en steinrøys.
Radonduk tror jeg blir vanskelig i mitt tilfelle da jeg har en del ujevnheter i grunnlaget samt at skorsteinsfundamentet mer eller mindre ligner en steinrøys.
