Vi holder på å gjøre om overflaten i vårt hus fra 1932.
Huset:
Stående plank vegg. Over den gamle pussen har det blitt lagt en isolasjon av 80mm mineralull og deretter ligger det tykkpuss, Serporock. På loftet finnes sagflis og skråloftene skal isoleres med 15cm ekofibre. Oppvarmingen blir pellets.
Nå er mitt spørsmål hvordan vi skal gjøre med eventuelle fuktsperrer i veggene og taket og skråtaket.
 
Det har blitt skrevet spaltevis om dette emnet. Bruk søkefunksjonen. Generelt kan man si at hvis du etterisolerer et gammelt utett hus, bør du sette opp en diffusjonssperre. Årsaken er at med en ny tykk isolasjon vil ikke den varme fuktigheten kunne vandre ut gjennom veggen som den har gjort tidligere. Den vil kondensere inne i veggen.

Det vanskelige er nemlig å si nøyaktig hvor mye isolasjon (hvilken k-verdi) man kan ha uten at det kondenserer i veggen. I ditt tilfelle ville jeg gjette at huset har det best med en fuktspærre.
 
Takk for svar. Jeg har søkt i forumet men ikke funnet svar. Kunne du tenke deg å hjelpe meg med lenker. Og så har jeg noen mer spesifikke spørsmål.

Skråtak: Aldersbestandig plast etter råd fra etterisolatør. Snekkeren har satt opp gipsen slik at hver eneste skrue går gjennom plasten. Plasten sitter innenfor stenderne så den er ikke i klem.

Tak: Vi beholder den gamle pappen som ligger under sagflisen. Lappar litt her og der.

Vegg: Jeg har satt opp vindtett papp. Som dog har mange hull. Hvor nøye skal man være her? Ved vinduene, hvordan gjør man?
 
Legger meg i litt...
Om du prompt skal ha diffspärr noen steder så skal du ha det overalt og den skal være tett. Skruvhull kan du dog slutte å fundere på, det er sannsynligvis vanskelig å skru gips uten også å gå gjennom diffspärren, unntatt hvis den ligger inne i konstruksjonen, noe som aldri skal være tilfelle her.

Vindtett papp er ikke en diffspärr for fem øre, men nettopp vindpapp, teiping kan være bra.

Å blande vindpapp (ikke diffspärr) og diffspärr i samme hus ser jeg som galskap, men bedre hver og én kommer frem til det med sine egne økonomiske konsekvenser.

Personlig vurderer jeg noen ganger om man skulle starte et kurs i hvordan man søker på for eksempel Google eller på forum. Det er ren idioti at det ikke går an å finne svar på dette spørsmålet her.

http://www.byggahus.se/search.php?searchid=1468978

/Kent
 
Kent, Takk for artig svar
Selvfølgelig har jeg søkt og funnet svar om diffspærrer på bad, tak, kjeller men ikke det jeg ønsket å vite. Nå har jeg begått en dødssynd ved å spørre om noe som noen andre allerede har spurt om...

Vindtetthetsbarriere er ikke tett, det vet jeg. Jeg ble anbefalt papp av en bygningspleier. Innerste lag skal være 12 ganger mer fukttett enn ytre lag. Det oppfyller pappen.
 
  • Liker
Göran 9191
  • Laddar…
Ja, jøss. Plast eller ikke plast i 30-tallshus av massivt tre. Jeg har også forsøkt å få gode svar på det. Helt umulig. Kan jo som referanse fortelle hvordan vi har valgt å gjøre det. Og huset vårt har ennå ikke begynt å muggne i hvert fall.

Ingen ekstra plast eller papp i de gamle veggene som i vårt tilfelle allerede inneholdt tre lag vindsperre, under fasaden og foran og bak en tomme sagflisisolasjon inne i veggen. Vi beholdt de gamle vinduene og restaurerte dem. Etterisolerte 5 cm på utsiden.

Tilbygget med plast og isolasjon i veggene i henhold til moderne metoder.

Taket har vi revet loftet på og bygget om til parallelltak med ca. 50 cm isolasjon. Der boret vi opp ventilasjon i takfoten, men ikke i mønet. Satte plater for luftspalte under rupanelet, isolasjon og plast innerst. At vi valgte å plastre det gamle taket skyldtes anbefalinger fra Svensk Byggtjänst. Den fuktige luften innenfra huset er den største årsaken til fukt i taket og derfor er det viktig å stoppe den før den siver opp i taket.

Vi har altså blandet plast og ikke plast i samme hus, så vi er kanskje gale. Men jeg har aldri hatt noen ambisjon om å gjøre huset vårt til et moderne tett lavenergihus. Vi vil fortsatt ta inn frisk luft gjennom vinduene og bevare den gamle naturlige ventilasjonen i huset. De nye vinduene i tilbygget har ventiler.
 
Aldri plast midt inne i en konstruksjon er det eneste som flertallet er enige om tror jeg. Ellers finnes det like mange svar som "spørrere". Jeg etterisolerer nettopp garasjen min og bruker ikke plast. Da vi bygde på vårt første hus der opprinnelsesdelen var fra 1870-tallet og vår nybygging ble gjort i 1988 satte vi plast i henhold til -88 års regler på nybyggingen, men ikke på det gamle huset og ikke i taket. Det huset står uansett fortsatt i dag 21 år senere uten noen fukt- og muggsopp-skader. Man kan uansett ikke forsikre seg mot alt, og noen ganger fungerer det ikke selv om man gjorde som man skulle heller, så noen garantier gis ikke, men det virker som om vi gjorde likt som "pinebar" så kanskje at det kan være en fungerende måte :) Tonen i ulike innlegg varierer også her merker jeg :)
 
Takk for deres svar. Min konklusjon er at dersom alle svarer ulikt, er det fordi ingenting er den helt riktige måten å gjøre det på. Som Pinebar sier, kommer vi heller ikke til å bygge for lavenergi. Det er bedre å ha det litt for kaldt om oppvarmingskostnaden blir for høy. Skorsteinen kommer til å være varm og bidra til naturlig ventilasjon.

Vi har muggstopp (hull i taket for ventilasjon) både oppe og nede. Vi har masonittplater for å få luftspalte. At vi valgte plast i skråtakene skyldes at det nye taket bygges på en ny måte, med tykkere isolasjon osv. At vi satte vindtett papp i ytterveggene skyldes at det fantes der fra før (vanlig papp dog), og vi ville ikke redusere diffusjonsmotstanden nå som vi har tilleggsisolert og dessuten har "våtere" vaner enn de opprinnelige eierne. Isolasjonen er på utsiden så treveggen er varm.

Det jeg ikke forstår i dette spørsmålet er at høykvalitetsplast anbefales. Samtidig er det OK å lage hull i den fordi det ikke er mulig å unngå???!!!. Det er også OK å ikke sette plast der, mot f.eks. vegger som er i veien. For det går ikke!! Hva slags måte er det å resonnere på? Enten trengs den virkelig, eller så trengs den ikke. Plasten burde jo også bidra til at eventuelle skader som skyldes lekkasje utenfra oppdages senere.

Takk også Jan-Å for din referanse.
 
Det viktigste når man renoverer gamle hus (ifølge hva jeg har kommet fram til) er at man har god ventilasjon. Hvis man får ut den fuktige luften gjennom ventilasjonen så er fuktspærre/ikke fuktspærre ikke et så viktig spørsmål.

Hvis man derimot tetter overalt og lukker igjen selvtrekket som pleier å finnes i gamle hus, får man problemer...

Personlig har jeg lagt sperre på overetasjen mot taket (dog er den ikke 100% tett pga av reglar i taket, gamle vegger osv).
 
Selvfølgelig har du rett Niblom!

Feilen mange gjør når de tilleggsisolerer et gammelt hus er at de gjør det for bra. Man legger på tykk isolasjon og tetter også hull, sprekker og alle slags defekter for at man vil ha et behagelig tett og varmt hus. Hvis man gjør så, må man av forståelige grunner ØKE selvtrekket. Kanskje sette inn et par ekstra mekaniske ventiler for å ventilere bort den økte mengden innestengt fuktig luft.

Dette med isolasjon/dampsperre er ingen eksakt vitenskap, men avhenger av en mengde faktorer, slik alle her over beskriver.

Så dere som tilleggsisolerer, bruk sunn fornuft og øker dere tettheten i deres hus uten å sette dampsperre overalt; øk selvtrekket om det i dag er mangelfullt.
 
Ikke sett plast i huset (veggene) hvis det er gammelt og uten noen luftkondisjonering! Det vil i stedet stenge inne fuktigheten i isolasjonen, og konsekvensene blir muggskader som kan skade helsen! I tillegg skal dere ikke isolere på kaldloftet uten å først bytte tak, for det må være et undertak som er tett, slik at det vannet som fryser om vinteren på undersiden av taket kan renne ned på undertaket og bort. Det lønner seg å rive bort alt gammelt og lage alt nytt, da blir sluttresultatet best =)
 
Ina 7, jeg forstår ikke ditt resonnement når det gjelder plast i vegger og luftkondisjonering?

Men du har rett når det gjelder "undertak" selv om de fleste pleier å kalle det luftspalter.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.