Hvilken fuktighetsprosent pleier man å ha som grense for innbygning i stamme/konstruksjon? Tenker primært på rupanelvegger (innside). Ofte ligger plankvirke på 17-18%. Jeg vil helst ha 12-13% før jeg spikrer opp og bygger inn vike. Er jeg overdrevent bekymret, eller er det disse nivåene man bør strebe etter?

Skal man tørke under disse 12% tar det jo evigheter.
Men mange snekkere vet ingenting om dette eller kanskje bare gir blaffen, hva sier dere?

/THrax
 
Det finnes også "snickeritorrt" virke på sagbrukene. Bruker å holde ca 8%. Brukes f.eks. til møbelsnekring.

Ingen problemer med å bruke virket som holder 17-18%. Det viktige i sammenhengen er at virket kan "puste" selv når det er innebygd.
Tre er et levende materiale der fuktighetsinnholdet med tiden utjevner seg mot omgivende luftfuktighet. Virkets fuktighetsinnhold kommer til å variere over året etter årstidene.
 
Men en sak jeg har tenkt litt på, om virket holder typ17% ved montering, anta et etasjeskille. Hva skjer da når det tørker, er det ikke risiko for at bjelkene krymper så mye at de f.eks. trekker ytterveggene inn i en bue. For en planke på 4 meter krymper vel noen millimeter (kanskje opp mot 10?). Eller er dette noe som en dyktig snekker håndterer?
 
Virke krymper veldig lite i fiberretningen. Problemet er når man spikrer panel/råspont. Denne krymper tvers lengden med gliper som følge. Jeg har vært med om råspont som har tørket og hoppet ut av sponten i sponten.
 
hempularen skrev:
Men en sak jeg har fundert litt over, om virket holder typ17% ved monteringen, antag et mellomdekke. Hva skjer da når det tørker, er det ikke risiko for at bjelkene krymper så mye at de f.eks. trekker inn ytterveggene i en bue. For en planke på 4 meter krymper vel et antall millimeter (kanskje opp mot 10?). Eller er dette noe som en dyktig snekker håndterer?
Næh, det er ingen risiko siden treverk i prinsippet ikke krymper i lengden.

Treverk har ulike verdier for krymping tangentielt, radialt og aksialt. Har ikke det eksakte i hodet, men det er i størrelsesorden 10 / 5 / 1%, der 1% gjelder aksialt.

Forskjellen i krymping radialt/tangentielt er årsaken til at bord blir kupige. Studer noen trebiter og merk forskjellen i hvordan ulike biter har slått seg avhengig av hvordan årringene ligger. Et hint er at årringene alltid har en tendens til å "rette seg ut".
Tenker man videre på det, innser man at den tangentielle krympingen er større enn den radielle.
 
thrax skrev:
Virke krymper väldigt lite i fiberriktningen.
Problemt är när man spikar panel/råspont.
Denna krymper tvärs längden med glipor som följd.
Jag har varit med om råspont som torkat och hoppat ur sponten i sponten.

/THrax
Denna råspont som "torkar isär" i sponten har jag också sett :( Den gången torkade det isär under en helg.. Jag har mkt svårt att tro att virke som krymper så mycket är torkat överhuvudtaget...
Varför heter det "råspont" förresten (dum fråga kanske)?
Det är inte så att råspont är rått hyvlat virke´, alltså inte torkat överhuvudtaget?
F.n vad pinsamt att inte kunna detta efter flera år i branschen :-[
 
Kommer trolig av råsaget eller råkløvd, rå (uhøvlet overflate).

/Thrax
 
Har hørt at om man sager treverket før det har tørket tilstrekkelig kan man få det motsatte, dvs en bit med kjernesiden ut blir konveks når den burde bli konkav...

Så ble min huspanel.... Skittvirke.

Thrax
 
Virket skal IKKE tørke før saging, men hvis det nå har begynt å tørke så kan det bli litt merkelige fenomen.
Krympingen er ikke lett å forutse fordi den også er avhengig av densitet..

Vårveden og vinterveden i årringene krymper altså ikke like. Det samme gjelder at det er forskjell mellom kjerneved og yteved.

Forholdet ved krymping fra rått tilstand til 18-20% er (tangentiell, radiell, aksialt) 2 / 1 / 0,1
SÅ svaret på det opprinnelige spørsmålet er altså at det er neglisjerbart  :)
 
Så når jeg sager selv på stedets gårdssag, så skal jeg sage tømmeret om våren hvis jeg har tatt det om vinteren?

/Thrax
 
thrax skrev:
Så når jeg sager selv på stedets bondesag, skal jeg sage tømmeret om våren hvis jeg har tatt det om vinteren?

/Thrax
Visst skal du det, jo ferskere desto bedre!

Tørt tømmer kan være veldig vanskelig å sage, mange bondesager har en anordning for å kunne tilsette vann i kuttet ved slike anledninger.
 
Ubbe: Hvorfor skal det ikke tørke før? Jeg tenker mest på fiolinbyggerne som i mange år tørket sine 'klabbar' før de endelig fjernet limet fra endetreet og begynte å sage opp sine lokk og bunner. For meg føles det mer logisk, men du virker å ha peiling på det der og kan forklare.
 
Hei,

Jeg synes at man som kjøper skal stille krav på "brukartort" fra sagbruket. Å få leveranser med 17-18% er forkastelig for faktum er at om man skal definere kvalitetskrav på treverket er eneste sjansen å følge opp den om man har riktig fuktighetskvote.
 
dogen skrev:
Ubbe: Hvorfor skal det ikke tørke først? Jeg tenker mest på fiolinbyggerne som i mange år tørket sine 'klabber' før de endelig fjernet limet fra endeveden og begynte å sage opp sine lokk og bunner. For meg føles det mer logisk, men du ser ut til å ha peiling på det der og kan forklare.
Det blir vanskeligere å sage i tørket tilstand rett og slett, men for enkeltstående spesialbiter fungerer det sikkert...

Noen problemer å slite med ved saging av tørt virke:
* Det støver mer = dårligere arbeidsmiljø og brannfarlig.
* Skadeinsekter angriper tørt tømmer
* Furustokker som lagres får blåflekker

Er stokken bare delvis tørket, dvs fra manteloverflaten og et stykke inn får man først problemer med å sage riktig mål. Risikoen er stor for at sagbladet styres pga forskjellen i hardhet i "grenselandet" (samme problem oppstår ved saging av delvis frosset tømmer) mellom tørt og rått tre.
Når man deretter tørker gjør lengdeutvidelsen at man kan få skikkelig dårlig målpresisjon som f.eks. kileformede planker etc.

Å kjøpe virke som er tørrere enn hva man trenger er heller ikke så bra ;) Tørkingen fra 17-18% ned til 8% tar omtrent en uke ekstra i virketørken hvilket gjør at prisen drar av gårde. Det snekker-tørre virket (8%) fra saga kan ikke lagres utendørs spesielt lenge før det "fuktet" igjen. Tenk på årsaken til at innendørspanel, lister mm ofte er pakket i tette plastforpakninger på trelastlageret ;) Den ekstra tørkingen gjør dessuten at det kryper frem mer kvae, kvister kryper ut og det blir flere krokete biter etc.
Uansett hvilken fuktighetskvote virket man kjøper har så kommer man ikke unna at det må "kondisjoneres" i det miljøet hvor det skal brukes. Tre er et levende materiale og vil alltid bevege seg litt under forskjellige årstider.

På sagbruket sorteres virket ETTER tørkingen, dvs at de biter som har blitt veldig krokete etc sorteres ut allerede der, men de aller fleste kvaliteter godkjenner et visst antall feilsorterte biter så man må som forbruker alltid regne med et visst antall som går bort.
 
Advarsel!!!!!
Hvis du bygger inn treverk som holder 17-18 %, regn med at du har mugg i konstruksjonen innen et år. Vi jobber mye med fuktskader, og alt over 15 % vurderer vi som en risiko.
Spikrer du opp treverk som holder 17 % og deretter lar det stå med litt varme og ventilasjon på, så er det ikke noe problem. Problemet er om du setter opp stenderverket, isolerer og deretter plastlegger alt sammen i en omgang. Da får ikke treverket en sjanse til å tørke ut. Vår erfaring er at det man bygger inn skal ligge under 12 % for å unngå muggsopp-problemer.
Lykke til// Tartan
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.