Hei, var på visning på et rekkehus fra 1977 men fant følgende formulering i tilstandsrapporten:
Fuktinnhold (FK) ble målt til ca. 24% FK i nederkant på tretopp som er faststøpt i betongplaten. Den kritiske grenseverdien for mikrobiell vekst pleier å være ca. 15-17% fuktinnhold (FK).
Det var målt i en kjeller, se nedenfor:
Konstruksjon
Bygningsdel Konstruksjonsdel
Utforet vegg.
Utforet vegg i bod.
Markantfylt yttervegg, trestendere med mellomliggende isolasjon.
Forstår at fukt ikke er bra, men hva innebærer dette i praksis? Altså, er det snakk om å rive opp hele kjelleren eller er det noe man relativt enkelt selv kan pigge opp og støpe igjen?
Hva sier den samlede ekspertisen, er det grunn nok til å unngå kjøp? Huset er relativt høyt priset så det finnes ikke store marginer rent økonomisk (les: hvis det handler om flere hundretusen føles det ikke verdt det.)
Fuktinnhold (FK) ble målt til ca. 24% FK i nederkant på tretopp som er faststøpt i betongplaten. Den kritiske grenseverdien for mikrobiell vekst pleier å være ca. 15-17% fuktinnhold (FK).
Det var målt i en kjeller, se nedenfor:
Konstruksjon
Bygningsdel Konstruksjonsdel
Utforet vegg.
Utforet vegg i bod.
Markantfylt yttervegg, trestendere med mellomliggende isolasjon.
Forstår at fukt ikke er bra, men hva innebærer dette i praksis? Altså, er det snakk om å rive opp hele kjelleren eller er det noe man relativt enkelt selv kan pigge opp og støpe igjen?
Hva sier den samlede ekspertisen, er det grunn nok til å unngå kjøp? Huset er relativt høyt priset så det finnes ikke store marginer rent økonomisk (les: hvis det handler om flere hundretusen føles det ikke verdt det.)
Det var jo en måte man bygde på da, og det har jo vist seg at det ikke var så bra. I prinsippet skal jo alt organisk ut og erstattes, og du ser jo ut til å ha tre både på gulv og vegger i kontakt med grunnkonstruksjonen.
Lenke til protokoll?
https://media.fastighetsbyran.se/Fil/3140215Jonas ”Snabbe” Andersson skrev:
Etter å ha sett bilder på boligen så virker det som om bare halve huset ligger en halv etasje under bakken, og bare en vegg som ligger ut mot bakken. Det virker enkelt å drenere om, man kan nok gjøre det for hånd om man vil med en spade. Jeg hadde ikke bekymret meg for det faststøpte treverket, det er nok ganske lett å utbedre.
Det virket å være verre med slukene i dusj/bad. Det kanskje jeg hadde sjekket litt ekstra.
Det virket å være verre med slukene i dusj/bad. Det kanskje jeg hadde sjekket litt ekstra.
Jeg har plate på mark med risiko for forhøyede fk mellom 9 og 20% på 4 steder når jeg flyttet inn .. jeg drenerte og gravde bort blomster gress alt .. jeg åpnet opp gulvet og isolasjon rev ut alt .. satt det jeg kunne på syll .. 2 år senere .. knusktørt ... ( jeg har på noen steder inngjulte trestokker igjen da jeg måtte rive hele kjøkkenet på andre siden av veggen .... )
Ja, det er vel passende å fjerne de gamle støpejernsbrønnene når man tar bort trekonstruksjonene. Kort sagt, det vil koste en del, og hvis det allerede er på grensen fra før, er nok ikke dette det rette huset for dere.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Man bør ikke bruke organisk materiale i kjellere som mangler isolasjon på ytterveggens utside og under bunnplaten. Finnes det slikt bør det byttes ut snarest mot uorganisk materiale av stein eller stål etc. Hva som er mest hensiktsmessig avhenger av hvordan rommet skal brukes. Kostnaden er helt avhengig av størrelsen på det området som må utbedres. Er det bare én vegg trenger det ikke bli så dyrt. Fuktproblemene her er forutsigbare og skyldes hovedsakelig at inneluftens vanndamp har kondensert i betongkonstruksjonen som er kald fordi den mangler isolasjon. Lavere temperatur i kjelleren hadde redusert fuktrisikoen. Dreneringsproblemer kan selvsagt også forverre utviklingen, men det pleier å merkes i form av større vannmengder.
Takk for svar, så kort sagt de forhøyede fuktverdiene skyldes med største sannsynlighet at dreneringen er "slut"/trenger å fornyes?
Tenker at det blir litt knølete iom rekkehus, siden jeg med største sannsynlighet må få med naboene på toget? Blir nok nødt til å grave opp del av naboens rabatt/uteplass når jeg holder på.
Tenker at det blir litt knølete iom rekkehus, siden jeg med største sannsynlighet må få med naboene på toget? Blir nok nødt til å grave opp del av naboens rabatt/uteplass når jeg holder på.
Nei den trenger ikke å være slutt, bare en tanke, Justus svar er nok mer rettvisende enn mine tankeganger.S Snabelhund skrev:
Kan du forklare hvorfor lavere temperatur ville redusere fuktrisikoen i en kjeller? Økes temperaturen så er det fortsatt like mye vanndamp i luften. Dvs, forskjellen i dampinnhold som driver fuktvandring er konstant. Derimot synker den relative luftfuktigheten med økende temperatur, noe som i hvert fall jeg ser som en positiv effekt.J justusandersson skrev:
(Selvfølgelig, hvis det tillates luftstrømning gjennom veggene, er det en risiko for at den økte temperaturen kan forårsake mer problemer.)
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det er jo helt riktig at en temperaturøkning i seg selv ikke fører til at mengden vanndamp øker, men det er en slags laboratoriesituasjon som ikke er relevant i sammenhengen. Det man må sammenligne er den langsiktige graden av oppvarming. Da kan luft med 16° temperatur binde mindre mengde vanndamp enn luft med 20°. Ved den nedkjøling som skjer i betongen vil den relativt sett varmere luften avgi større mengde vanndamp til betongen.
1950-tallets kjellere var aldri varmere enn 16°. Problemene begynte å dukke opp når kjellere ble brukt til boligendamål. Få svenske byggeproblemer er like veldokumenterte.
1950-tallets kjellere var aldri varmere enn 16°. Problemene begynte å dukke opp når kjellere ble brukt til boligendamål. Få svenske byggeproblemer er like veldokumenterte.
Jeg synes du blander sammen fysikk og endrede levevaner. Slik jeg ser det, er en temperaturøkning på noen grader i en kjeller så godt som alltid positivt om alle andre parametere er konstante. Selvsagt vil risikoen for fuktproblemer øke om fuktøkningen øker (f.eks. mer vasking og boarealer i kjelleren). Men det gjør den jo også om kjelleren er 16 grader i stedet for 20 grader.J justusandersson skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Endrede levevaner og fysikk henger absolutt sammen. Det var det samme med uisolerte betongplater på jord (dvs kjellerløse hus) som var vanlige en stund på begynnelsen av 1970-tallet. Fuktproblemene ble forårsaket av kondens fra inneluften i betongen. Når man gikk over til isolerte plater, forsvant problemene. I absolutte tall kan noen graders temperaturskilnad bety store forskjeller i mengden bundet vanndamp.