Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Tverrsnittsareal og virkeskvalitet er parametrene. Jeg får tenke litt på det.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Trekksstyrken hos tre er ganske høy, spesielt når det dreier seg om kvistfritt virke. Ingen vet hvor høy kvaliteten er på dine bjelker, men jeg synes det er rimelig å anta at den minst tilsvarer C 24. Da kan trekksstyrken settes til 14,4 MPa (Megapascal). Stål finnes også i forskjellige styrkeklasser. Velger du S355, er trekksstyrken (flytegrensen) nøyaktig 355 MPa. Det betyr at stålet i dette eksemplet er 25 ganger så effektivt som trebjelken. Hvis trebjelkens tverrsnittsareal er 225 cm2, bør stålets være 9 cm2, dvs. ha en diameter på ca. 35 mm. Dette er bare et regneeksempel, men kan kanskje tjene som et utgangspunkt for diskusjonen. Stål er ikke mitt favorittmateriale, så det finnes kanskje andre med større erfaring med stål som mener noe annet.
Interessant! Det føles som at bjelkens dimensjon er overdimensjonert for den strekkstyrken som trengs. Dimensjoneringen er trolig gjort etter den vertikale kraften fra høyloftet. Tenkte jeg skulle ta noen mål i kveld så man kan få en oppfatning av den faktiske strekkstyrken som kreves. Så i en annen tråd du har vært inne og regnet på dette at man trenger snøsone, takvinkel, spennvidde, avstand mellom takstoler og takets egenvekt. Stemmer det? Så at du har brukt 0,5 kN/m2 som sjablongbeløp for takets egenvekt. Kan man bruke det også i denne beregningen (eternittak med rupanel under)?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg tror også at bjelken er overdimensjonert med hensyn til strekkbelastning. Derimot ikke som gulvbjelke. Helt sikkert har ingen regnet på det før bygningen ble oppført. Man bør likevel ha respekt for eldre teknologi, det var mye erfaring involvert. Ja, man må vite "snøsone, takvinkel, spennvidde, avstand mellom takstoler og takets egenvekt". Det er nok best å kontrollere takets egenvekt spesielt i dette tilfellet. Hvor tykke er takbordene?
Nå har jeg målt. Spennvidden er 8,4 meter. Takvinkel 45 grader. Snøsone 1,5. Avstand mellom takstoler 1,2 meter. Takbordene er 21 mm tykke og takstolene er 150*150 mm. Fant et tall i treveiledningen for takstein med undertak og det er 0,9 kn/m2. Jeg har brukt 1,0 kn i beregningen nedenfor:
Snølast 4,20x1,2x1,5=7,56kn
4,20/cos 45 grader=5,94 meter
5,94x1,2x1,0=7,13kn
7,56+7,13=14,69kn
Kan det stemme?
Snølast 4,20x1,2x1,5=7,56kn
4,20/cos 45 grader=5,94 meter
5,94x1,2x1,0=7,13kn
7,56+7,13=14,69kn
Kan det stemme?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Ja, det må stemme. Du kan regne, det setter jeg pris på! Også riktig at snølasten regnes i horisontalplanet. Deler man opp taklastens 14,69 kN i to komponenter, en vinkelrett og en i takfallets retning, blir disse begge 14,69/roten av 2 = 10,4 kN. Deler man opp den sistnevnte kraften i en horisontal og en vertikal del blir begge ca 7,4 kN. Det er altså en horisontal kraft på 7,4 kN som forårsaker dragspenningen i bjelken/staget. En i sammenhengen ganske ubetydelig størrelse siden S355 stål tåler 35,5 kN/cm2. Selv om du går ned til S235 stål kreves det ingen større diameter for å tåle dragkraften. Formentlig blir det andre hensyn som avgjør dimensjoneringen.
Hva er å foretrekke, stålstag eller wire? Ville tro at wire er mer økonomisk. Har ikke funnet priser på stag i stål på nettet.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Matematikk er grunnlaget for det meste. Selv har jeg bare gått i det gamle skolesystemet der terping var sentralt, noe jeg er takknemlig for i dag. Rundstål i kvalitet S235 med 20 mm diameter veier 2,47 kg/m. Med 9 meter og 25 kr/kg inkl mva blir det drøyt 500 kr per stag. Tibnor har en konstruksjonstabell for stål på nettet som du kan laste ned. Der står det meste man trenger å vite. Vaier blir antagelig billigere og enklere, men den må ha tilstrekkelig diameter.