Jeg har planer om å gjøre om kjøkkenet, og nåværende planløsning er helt håpløs å få et fornuftig kjøkken ut av.
Huset er 1,5-plan med kjeller, bygget i 1939.
Del av originaltegning vedlegges. Alt stemmer ikke helt, veggen mellom de to rommene er fjernet og skapene mellom kjøkkenet og rommet er isteden utvidet til et bad med dobbel størrelse av skapene, arealet tatt fra rommet.
Jeg vil rive badet og åpne helt opp mellom kjøkken og stue. Det innebærer at jeg må fjerne den veggen mot kjøkkenet som har en stiplet linje over døren. Denne veggen antar jeg er bærende.
Hvilken dimensjon på limtrebjelke kan være nødvendig? Hvorfor finnes det ikke noen tilsvarende bærende vegg på andre siden (ingen forsterkninger er markert i hvert fall)?
Huset er 1,5-plan med kjeller, bygget i 1939.
Del av originaltegning vedlegges. Alt stemmer ikke helt, veggen mellom de to rommene er fjernet og skapene mellom kjøkkenet og rommet er isteden utvidet til et bad med dobbel størrelse av skapene, arealet tatt fra rommet.
Jeg vil rive badet og åpne helt opp mellom kjøkken og stue. Det innebærer at jeg må fjerne den veggen mot kjøkkenet som har en stiplet linje over døren. Denne veggen antar jeg er bærende.
Hvilken dimensjon på limtrebjelke kan være nødvendig? Hvorfor finnes det ikke noen tilsvarende bærende vegg på andre siden (ingen forsterkninger er markert i hvert fall)?
Sist redigert:
På andre siden er det jo veggen som skiller rommet fra gangen/trappeoppgangen og sikkert er bærende, bjelkene mot trappeoppgangen slutter jo der. Joda, den står ikke like sentralt som veggen du vil fjerne, men den minsker likevel bjelkenes fribærende lengde fra nesten 7 til rett under 5 meter - ganske signifikant likevel.injonil skrev:
Jeg gjetter at veggen din ikke er bærende (i den forstand at taket ville falle sammen om du fjernet den) men heller støttende, men du risikerer i det minste at loftsbjelkelaget siger ned over tid hvis du ikke erstatter den på riktig måte. Så jeg synes du skal ansette en bygningsingeniør for å få rett dimensjonering og opplysninger om hvordan jobben skal gjøres.
Takk for svaret!
Jeg vil gjerne forstå litt bedre hvordan vindbjælkelaget er bygget opp.
Bjelkens oppgave må som sagt minst være å støtte opp takstolene.
Skal ta tegningene til et firma som selger takstoler, limtre etc og se hva de sier!
Jeg vil gjerne forstå litt bedre hvordan vindbjælkelaget er bygget opp.
Bjelkens oppgave må som sagt minst være å støtte opp takstolene.
Skal ta tegningene til et firma som selger takstoler, limtre etc og se hva de sier!
Takstolprodusenten var ikke særlig interessert i å hjelpe meg 
Det handler altså om strekningen mellom skorstein og yttervegg, litt over 3m. Det kan neppe dreie seg om særlig kraftige dimensjoner for å klare å støtte opp takstoler og gulvbjelkelag på denne korte lengden.
90x315 må vel være klart tilstrekkelig?
Det handler altså om strekningen mellom skorstein og yttervegg, litt over 3m. Det kan neppe dreie seg om særlig kraftige dimensjoner for å klare å støtte opp takstoler og gulvbjelkelag på denne korte lengden.
90x315 må vel være klart tilstrekkelig?
Om man ser på fasadetegningen, ser det ut som at vegglivet er kraftig forhøyet over dør-/vindushøyde. Om det stemmer (si minst 50-60 cm høyere enn loftsgulvet på Øv) ville jeg anta (med tanke på husets alder) at det er en svensk takstol involvert i det hele.
Den kjennes igjen ved at det går en skråstiver fra punktet der støttemursveggen og bjelkelaget møtes, og går så skrått opp til høystolpen der det lander på ytterveggen og er sammensatt med det (vanligvis som en enkel planke p.b.s. om høy- og støttebena). Dermed avlastes bjelkelaget fra støttebenets trykk, og skråstiveren hjelper også til å 'løfte av' en del av lasten på bjelkelaget.
Om huset ikke er altfor bredt (si under 7 meter utv.) kan bjelkelaget klare seg uten midtvegg under med svensk takstol. Dermed ville ingen av de to veggene som er mellom skorstein og gavl være bærende. Men jeg vil ikke sverge på det. Det bør sjekkes med en konstruktør på stedet.
Jeg har i mine år i byggebransjen sett mange eksempler på tiltak som ikke var ment for å øke styrke og stabilitet i husene. Et skrekkeksempel støtte jeg på i Eslöv for mange år siden. Der hadde huseieren simpelthen saget av skråstiverne på en svensk takstol for å lage garderober på kaldloftet og dermed slippe å hoppe over dem. Det knaket betydelig hver gang det blåste kraftig og huseieren var redd for at huset ville rase sammen. Derfor ble min sjef og jeg tilkalt. Vi fant raskt feilen og fortalte det til huseieren, som selv var den som hadde fjernet skråstiverne. Men å sette dem tilbake var ikke aktuelt, og noen annen løsning kunne han heller ikke tenke seg. Som siste spørsmål fikk vi da følgende: Kommer det til å rase? Sjefen (Bertil Möller, BTA i Malmö) sa lakonisk følgende: så lenge det knaker, så holder det. Dessuten vet ikke treverket om våre norske byggestandarder og styrkekrav, så det klager bare på denne måten. Har du flaks, tar da konstruksjonen støtte der den kan. Så er det bare for deg å krysse fingrene Vi hørte aldri noe mer fra huseieren, så tydeligvis klarer huset seg fortsatt
For ikke så mange år siden støtte jeg på et annet eksempel. En 100 år gammel låve med fri spv. på 10 meter med takstoler cc 6 meter og 45 graders takvinkel. Takstolens deler utført av homogent 8" treverk i hele lengder med trekantform og innhugget hanebjelke. Skulle man levere inn en slik konstruksjon i dag til en Bn for byggetillatelse, ville lovgiverne le seg fillete. For teoretisk ville den ikke holde engang på papiret. Konklusjonen er derfor enkel å dra. Treverk holder betydelig mer enn vi tror.
_____________________
Byggaren
Den kjennes igjen ved at det går en skråstiver fra punktet der støttemursveggen og bjelkelaget møtes, og går så skrått opp til høystolpen der det lander på ytterveggen og er sammensatt med det (vanligvis som en enkel planke p.b.s. om høy- og støttebena). Dermed avlastes bjelkelaget fra støttebenets trykk, og skråstiveren hjelper også til å 'løfte av' en del av lasten på bjelkelaget.
Om huset ikke er altfor bredt (si under 7 meter utv.) kan bjelkelaget klare seg uten midtvegg under med svensk takstol. Dermed ville ingen av de to veggene som er mellom skorstein og gavl være bærende. Men jeg vil ikke sverge på det. Det bør sjekkes med en konstruktør på stedet.
Jeg har i mine år i byggebransjen sett mange eksempler på tiltak som ikke var ment for å øke styrke og stabilitet i husene. Et skrekkeksempel støtte jeg på i Eslöv for mange år siden. Der hadde huseieren simpelthen saget av skråstiverne på en svensk takstol for å lage garderober på kaldloftet og dermed slippe å hoppe over dem. Det knaket betydelig hver gang det blåste kraftig og huseieren var redd for at huset ville rase sammen. Derfor ble min sjef og jeg tilkalt. Vi fant raskt feilen og fortalte det til huseieren, som selv var den som hadde fjernet skråstiverne. Men å sette dem tilbake var ikke aktuelt, og noen annen løsning kunne han heller ikke tenke seg. Som siste spørsmål fikk vi da følgende: Kommer det til å rase? Sjefen (Bertil Möller, BTA i Malmö) sa lakonisk følgende: så lenge det knaker, så holder det. Dessuten vet ikke treverket om våre norske byggestandarder og styrkekrav, så det klager bare på denne måten. Har du flaks, tar da konstruksjonen støtte der den kan. Så er det bare for deg å krysse fingrene
Vi hørte aldri noe mer fra huseieren, så tydeligvis klarer huset seg fortsatt For ikke så mange år siden støtte jeg på et annet eksempel. En 100 år gammel låve med fri spv. på 10 meter med takstoler cc 6 meter og 45 graders takvinkel. Takstolens deler utført av homogent 8" treverk i hele lengder med trekantform og innhugget hanebjelke. Skulle man levere inn en slik konstruksjon i dag til en Bn for byggetillatelse, ville lovgiverne le seg fillete. For teoretisk ville den ikke holde engang på papiret. Konklusjonen er derfor enkel å dra. Treverk holder betydelig mer enn vi tror.
_____________________
Byggaren
Takk for ditt svar, Byggaren!
Huset er knapt 6,84m bredt og 8m langt.
Legger ved bilde av takstolkonstruksjon. Ikke helt som du trodde, men også denne varianten er vel en slik svensk takstol?
Endrer dette din gjetning? Det hadde vært bra å slippe bjelken siden den trenger å støttes på murpipen, noe jeg ikke er spesielt begeistret for, både av bygningsmessige årsaker og for brannsikkerheten.
Huset er knapt 6,84m bredt og 8m langt.
Legger ved bilde av takstolkonstruksjon. Ikke helt som du trodde, men også denne varianten er vel en slik svensk takstol?
Endrer dette din gjetning? Det hadde vært bra å slippe bjelken siden den trenger å støttes på murpipen, noe jeg ikke er spesielt begeistret for, både av bygningsmessige årsaker og for brannsikkerheten.
Nei, jeg gjettet ganske riktig med ledning av min erfaring. Det er en svensk takstol, men ikke riktig utført. Strevet mellom høyben og støtteben skal ikke sitte vannrett. Da gjør den ikke samme nytte. Det skapes ingen stabilitet siden den ikke danner en trekant med bjelke, vegg, høyben. Så vil du være på den sikre siden kan du komplettere med en slik skråavstivning og la den horisontale sitte igjen. Problemet blir å få festet den ordentlig i knutepunktene slik at skjærkreftene fra spikeren kan tas godt hånd om. En gjennomgående 10-12 mm millimeterstang med taggskiver mellom treverkdelene kan gjøre stor/bedre nytte.
P.S
Synes også å kunne se en følger under støttebensveggene over bjelkene. Da er jeg ikke helt sikker på at det er en svensk takstol uansett. Du får la en konstr. på stedet se nærmere på hvordan knutepunktet ser ut, om bjelkene kan anses være hengt i følget eller ikke.
__________________
Byggaren
P.S
Synes også å kunne se en følger under støttebensveggene over bjelkene. Da er jeg ikke helt sikker på at det er en svensk takstol uansett. Du får la en konstr. på stedet se nærmere på hvordan knutepunktet ser ut, om bjelkene kan anses være hengt i følget eller ikke.
__________________
Byggaren
Sist redigert av en moderator:
injonil skrev:
Jepp! Eksakt riktig.
______________
Byggaren.
